.. med eleven som ble knivstukket på Kuben videregående i går. Håper han overlever, håper han (regner med at det er tale om en gutt) ikke får varige mén.
Ikke første gang noen knivstikker hverandre på videregående skoler her til lands, eller nesten slår hverandre ihjel – i storefri. Man blir ikke lenger sjokkert, ikke engang overrasket. Kanskje noen løfter øyebrynene, men ikke mer enn en millimeter, eller to. Grov vold i norsk skole er trolig blitt vanligere enn lekselesing.
Jeg tilhører en annen generasjon enn disse knivstikkende slynglene, og det hender jeg kommer i tanker om min egen tid på videregående skole … eller gymnas, som det het den gangen. Jada, det er lenge siden, omtrent på den tiden Odvar Nordli var statsminister, de fire S-ene dominerte skøyteisen og bensinen kostet under 5 kroner liter’n.
Det var andre tider, også på gymnasene rundt om i landet. Gymnaset jeg gikk på, lå i sentrum av byen der jeg bor, rett ved jernbanestasjonen. Mellom 200 og 300 elever.
Vi møtte opp hver morgen til rett tid. Vi satt ved pultene våre, laget ikke støy og spetakkel. Ikke alle fulgte med i timen hele tiden, og noen tok seg tid om annen en liten blund og ingen lærer brydde seg om det.
I friminuttene oppførte vi oss som folk. Vi sto ute i friluft, noen av oss med en sigg i munnviken. Vi snakket om løst og fast, noen oppsøkte Narvesen og kjøpte en avis, som ble lest av flere i løpet av dagen. Noen leste Ny Tid og Klassekampen, de var sosialister og kommunister, uten å vite noe særlig om hva de trodde på, men de kom til fornuft etterhvert – de fleste av dem.
Vi oppførte oss nesten som voksne, snakket normert talemål. Ingen slåss, ingen knivstakk noen, ingen solgte hasj og andre ulovlige rusmidler. Det skal nevnes at noen av oss laget falske leg, slik at vi kunne gå på polet fredag og kjøpe en halvflaske vodka, eller annen berusende drikk.
Vi var ikke englebarn, men vi slåss aldri, ingen knivstakk og etter storefri gikk vi inn og gjøv løs på andre halvdel av dagen. Ikke alle timer gjorde oss nevneverdig klokere, og noen lærere var ganske trøtte og lengtet etter pensjonsalder, men vi noterte oss det vi syntes virket viktig. Etterpå gikk vi hjem og gjorde lekser, eller noen av dem, nok til å være noenlunde forberedt til neste dag.
Slik gikk dagene, ukene og årene. Ganske begivenhetsløse, kanskje litt kjedelige, men vi lærte noe og var klokere enn da vi begynte. Etter tre år kledde vi oss i rødt og drakk oss fulle noen uker … jeg hørte aldri om noen som slåss, hvertfall ikke på vår skole. Ingen stakk noen med kniv.
Hvorfor var det slik? Hvorfor så lite dramatikk. Tja, det var en annen tid, og Norge var annerledes enn nå.
Vårt gymnas var veldig monokulturell, ingen elever med opprinnelse i Pakistan, Afghanistan, Somalia eller andre land fra Midtøsten og Afrika. Ikke ved byens andre gymnas heller.
Kuben videregående på Økern er også ganske monokulturelt. 76 prosent av elevene er minoritetsungdom, de fleste med høy melaningehalt.
