Hver 16. mai pleier jeg kjøpe avskårne blomster, slik at de dagen etter kan pynte litt opp på nasjonaldagen. Men denne gangen glemte jeg det, gitt. Kom ikke på det før henimot midnatt.
Velvel, så får jeg knabbe noen blomster, da. Slik tenkte jeg og kjørte avsted i retning sentrum av byen der jeg bor. Ettersom jeg er statskirkemedlem, stoppet jeg ved kirken. Blomstene i bedet utenfor den er vanligvis bedre enn prestens taler på innsiden. Vanligvis er det tulipaner utenfor kirken, men ikke denne gangen. Til gjengjeld ingen mangel på visne, slitne påskeliljer.
Jeg ble litt nedfor, men hva var det? Hist og her noen blomster jeg aldri hadde sett før. Lange stilker og kuleformet knopp med diameter omtrent som en gammel enkrone. Ikke utsprunget. Fin farge i emning. Hvorfor ikke? Jeg ville ikke være grådig, jeg skar av fem stykker.
Jeg kom meg hjem, uten å bli anholdt av politiet og siktet for blomstertyveri. Jeg skar stilkene skrått og satte dem i kaldt vann. Jeg syntes de tok seg ganske bra ut og tenkte ikke så mye mer på det.
Jeg tenkte ikke så mye på disse blomstene dagen etter, heller. Først 19. mai registrerte jeg endring. De hadde ekspandert. Dagen etter litt mer. Litt mer for hver dag. I dag er de helt fabelaktige. Hver blomst har et sentrum hvorfra mangemange små, tynne stilker med en finfin blomst på.

Altså: Blomster som produserer blomster, så mange at jeg ikke greier telle dem. Fantastisk, nesten som et Guds under, men så vokste de jo opp rett utenfor kirken.
Jeg undres fælt på hva dette er for en blomst. Noen som vet det?