Artig å høre på P1 tid om annen. Det gjorde jeg for tre dager siden. Programmet Kompass. Egentlig hørte jeg ikke etter. Jeg syslet med mitt, radioen bare sto på. Et stykke ut i programmet kunne jeg ikke annet enn spisse ørene.
Muhammeds bursdag … ja profetens bursdag. Som var et par dager i forveien. Invitert til å snakke om begivenheten:
Muhammed Usman Rana, som skrev boken NORSK ISLAM – som handler om å kombinere gjensidig utelukkende prosjekter, formulert i bokens undertittel: Hvordan elske Norge og koranen samtidig

Men altså, profeten Muhammeds bursdag:
Rana forklarer og det fremkommer at denne fødselsdagen er flytende og varierer år om annet, men etter gregoriansk kalender ble profeten født mandag 12. april 571, sier Rana, og da var det mye lys og mange stjerner over Mekka … og “det var en spesiell dag i verden.”
Rana snakker videre og forteller om hvordan han og familien hans feirer Muhammeds bursdag. Det gjør de med barna i sentrum og legger ikke ugjerne feiringen til jul, med tilvirkning av pepperkakemoské.
Programlederen er svært positiv, hun anfører ikke kinkige problemstillinger ved islam – slik som selvmordsbombing, tvangsekteskap og dundrende nei til ytringsfrihet – spør ikke om det er i drøyeste laget å feire en pedofil voldsmann som likte å hugge hoder av folk. Nix, Rana gis carte blanche, han lovpriser sin profet og alt er fryd og gammen i studio.
Etter programmet kom jeg i tanker: Hvis man kan feire Muhammeds bursdag, bør det ikke være prinsipielt noe i veien for å invitere til studio en hardkokt nazist hver 20. april, slik at han kan fortelle hvordan han feirer bursda’n til Adolf Hiter.
Kanskje han, eller hun, feirer med barna og bygger et feiende flott pepperkakegasskammer fra Auschwitz-Birkenau….