Er Koranen særskilt brannobjekt? For noen år siden og under en annen himmel ville ingen stilt det spørsmålet. Hvis noen hadde gjort det, ville man ikke høstet annet enn smil og latter og hevede øyebryn. I dag er spørsmålet ganske relevant og dagsaktuelt.
Brann- og eksplosjonslovens paragraf 1:
Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser.
Denne paragrafen står seg godt, men hva med særskilte brannobjekter:
Bygg, områder, virksomheter osv. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Kommunen, ved lokalt brannvesen, fører tilsyn med at brannsikkerhet og rutiner er godt ivaretatt ved denne type objekter.

Da dette ble skrevet, tenkte ingen på Koranen … men tidene endrer seg og det er aldri for sent å revidere lover i henhold til virkeligheten. Kanskje bør Koranen innføres eksplisitt. Den brenner jo rett som det er og utløser heidundrende voldslyst hos muslimer i alle aldre og setter andres liv i fare. Som alle vet, anerkjenner de ikke norsk ytringsfrihet og vil gjerne drepe til forsvar for en pedoprofet som døde for henimot 1400 år siden.
Altså: Når Koranen brenner, er det faen meg fare på ferde … da kan alt skje, det vet politiet og tar forholdsregler. Politiet vil jo nødig ha halshugging og dype knivstikk på åpne gater, streder og torg.
Jaja, tidene endrer seg, det er både sant og sikkert. Om to dager kommer SIAN til byen der jeg bor, til den siden av elven jeg ikke bor, men jeg tar ingen sjanser. Vold har jo en lei tendens til å spre seg, og jeg har ikke lyst til å sitte i en fluktstol i hagen, i skyggen av naboens syrinbusker, med en boks pils i klypa,  lyttende til fuglesang og plutselig bli angrepet av gærne muslimer med kniv og machete. Nei, jeg pigger av – ut av byen der jeg bor.