Tone Tellevik Dahl er byråd i Oslo og vil droppe pronomenene HUN og HAN og i stedet innføre HEN i kommunikasjonen mellom kommuneansatte og Oslos borgere. Intensjonen er å inkludere alle, også de som er litt i grenseland hva angår kjønn.

Jeg synes Dahls idé er god. Det er jo slik at når kvinner nærmer seg overgangsalderen – og det gjør jo Tone Tellevik Dahl (48) – synker forrådet av kvinnelige kjønnshormoner, og de utvikler skjeggvekst på haken og under nesa. De blir litt som gamle, grinete gubber, i grell kontrast til de søte, feminine damene de kanskje var. Man blir rett og slett litt mann, og da passer pronomenet hen bedre enn hun. Det sier seg selv.
Av han og hun utledes formene ham og hans, henne og hennes. Av hen utledes etter samme mønster hem og hens.
Jeg vet ikke om Dahl ha tenkt noe særlig over hva dette betyr i praktisk språkbruk. Hem er jo tidvis brukt som utrop i muntlig tale når man vil uttrykke tydelig skepsis til noe, og hens er fonetisk identisk med uttalen av hands, som betyr at fotballspillere beføler ballen ulovlig.
De som hører dårlig, kan lett forveksle genitivsformen hens med hems, som er en innretning høyt hevet over hyttegulvet der primærsyslen er søvn, og kanskje litt sex. Noen vil kanskje også høre mens når noen sier hens.  La meg hertil bringe et eksempel, omhandlende forvirrende eierforhold til et eple:
– Er dette hens?
– Milde madonna, du trenger briller. Du ser da vel at det er et eple.
Men dette er pirk. Jeg innser det, og jeg synes språkviter og professor emeritus Sylfest Lomheim er litt av en viktigper når hen påpeker det alternative og kjønnsnøytrale alternativet vedkommende.
Ord som henstilling, henblikk, henrivende, henstand, hendelig og hendig kan få nytt meningsinnhold, men alt i alt tror jeg hen vil gjøre språket vårt rikere enn et Steinway-flygel er for pianister og like presist som atomur er for Justerveset..

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå