KOMPIS SKULLE BARE…

… ut en liten tur og tisse, rett på utsiden av huset … kanskje bæsje litt i samme slengen, men det gikk ikke så bra. Plutselig suste en ørn inn for landing, gitt. Den var sulten og besluttet å spise Kompis. Det gjorde den.
Hundeeieren syntes Kompis tok seg i overkant god tid og gikk ut for å se etter ham, men der var ingen Kompis, eller jo … han var der, det meste av ham i magen til den svære ørnen, som var i ferd med å runde av måltidet … den pirket bare litt i restene, men den var mer enn mett og tok av med tykk mage.
Trist søndagshistorie fra Kvæfjord, dette … men jeg stusser litt. Kompis var av rasen russisk toy, som veier nesten ingenting, men er bestykket med ualminnelig arealsterke ører, nesten på størrelse med parabolantenner.

Således skulle man tro at bikkja ville hørt vingeslagene på tusen meters avstand, endatil detektert minste grann av turbulens på hundre meter … slik at den i lett og ledig trav kunne oppsøkt skjul og vern – under en bil, eller et akebrett.
Man kan saktens undres: Hva er poenget med så store ører, når de ikke virker…

2 kommentarer
    1. Nå ble jeg litt satt ut… i Kila i Harstad kom en ørn seilende/stupende ned mot min venninne som stod ved havet og filmet med mobilen hun hørte den kom bak henne og fikk filmet den idet den «ombestemmer» seg og flyver videre, bare 1 meter avstand mellom henne og ørnen. Hunden hennes er type bordercollie, den størrelsen, altså en del større enn hunden i Kvæfjord. Men altså det er bare to steinkast mellom disse to stedene. Havørner. Kila som nevnt, der ble jeg som cirka 7 år gammel selv angrepet av ørn, havørn. Ser ut som om den er frempå igjen… 😳 https://bunnytrash.blogg.no/nar-man-blir-angrepet-og-tatt-av-orn.html

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg