Onkel Lauritz er forlengst død, og bamsen Teodor har ingen sett snurten av på henimot 30 år, han ligger nok innerst i en skuff i en mørk krok på NRKs rekvisittlager. Alle som er tørre bak øra, husker de to og barneTV-programmet Så rart, et ganske barnslig folkeopplysningsprogram for unger. Konseptet var slik: Teodor lurer på mange rare ting, og onkel Lauritz forklarer med pedagogisk langmodighet. Men nå er de borte, begge to. Synd.
Onkel Lauritz og Teodor er ikke typer som dukker opp annenhver dag, men vi er så heldig stilt at vi har Hallvard Sandberg i stedet. Han jobber i Dagsrevyen og sitter i NRKs nyhetsstudio nesten hver skapte dag og snakker om koronaviruset og alt dertil. Han snakker og snakker og snakker og snakker og snakker og snakker og snakker og snakker… hyggelig og blid, det er han sannelig.. men nå begynner jeg å bli lei. Det er grenser for hvor mange metaforer man orker.
Metaforer er litt som bløtkake med tykt marsipanlokk, eller Kong Haakon-konfekt… eller trøndersk hjemmebrent… man orker simpelthen ikke uendelige mengder av det…
