Hvis man har lyst til å bryte loven og gjøre masse ugagn… ja, kanskje voldta noen og slippe unna med det, eller slå i stykker nesa til en forsvarsløs arrestant – attpåtil få lønn og pensjonspoeng – ja, da er Politihøgskolen en god begynnelse og ansettelse i politiet en naturlig fortsettelse. Spesialenheten for politisaker (organet som etterforsker saker hvori mistanker om straffbare handlinger utført av polititjenestepersoner) har nemlig en henleggelsesprosent som må sies å være helt fabelaktig.
Av fjorårets 1264 saker fikk 65 reaksjon (forelegg, tiltaler og påtaleunnlatelser). Det betyr at 95 prosent av sakene ble henlagt, 59 prosent gikk rett i papirsøpla – uten etterforskning. I tre av siste fem år er henleggelsesprosenten 96. Kanskje ikke så underlig; etterforskerne i Spesialenheten er jo stort sett politifolk, og alle har hørt om sultne bukker som blir satt til å passe på havresekker.
Sånn sett ikke til å undres over at Agder politidistrikt og Arne Pedersen, som ledet etterforskningen i Baneheia-saken, ble frifunnet – intet straffbart forhold bevist – i anledning gjenopptagelsessak i tiden 2017-19.
Spesialenheten tror – eller hevder å tro – på Pedersens påstand om at han ikke hadde kjennskap til at hans samboer og politiadvokat i 2009 henla en anmeldelse mot Jan Helge Andersen, for en voldtekt som skal ha vært begått før drapene i Baneheia. Hertil kan anføres at det va’kke meg er den mest vanlige ytringen blant lovbrytere.
Arne Pedersen gikk av med pensjon i 2016 og er ikke lenger en direkte trussel mot norsk rettssikkerhet, men han prøver seg – han gjør det.
I april i år blandet han seg inn i Oslo-politiets Baneheia-etterforskning og sendte et 35 sider langt brev til Oslo statsadvokatembeter, hvori sterk henstilling om ny tiltale mot Viggo Kristiansen og ny dom, i tråd med hans eget etterforskningsresultat for 21 år siden: Skyldig, som bare faen.
Ikke pent å snakke stygt om folk, men tid om annen foreligger skjellig grunn til unntak … jeg tror nok vi kan si at Arne Pedersen er litt av kødd.
