Min gode og sant å si eneste venn ringte i går kveld. Jeg løftet telefonen og rakk ikke si noe før Ralf sa:
– Jeg har kjøpt motorsykkel.
– Hæææ?? Du har ikke kjørt motorsykkel på 30 år.
– På tide. Jeg måtte ta grep.

– Ungene er store og gidder såvidt møte opp til søndagsmiddag, Øydis driver med drivhuset sitt, yoga, symøter og no’ hun kaller mindfullness, men jeg synes hun blir mer og mer fraværende, hun strikker hver ledige stund og maser om barnebarn, slik at hun kan strikke mer, hun drar på jenteturer rett som det er og vi har sex bare når hun vil – hun har ikke villet hittil i år.
– Ups..
– Jeg måtte gjøre noe med livet mitt. Trengte en oppkvikker, en forandring. Det sto mellom kokain og motorsykkel.
– Kinkig. Lang saksbehandling?
– Nesten to minutter. Man skal ikke forhaste seg i eksistensielle spørsmål.
– Sant.
– Jeg er jo litt konservativ og liker ikke endringer med mindre de medfører forbedringer av uomtvistelig art.
– Du droppet pulveret og fortsetter med øl og børst?
– Jepp, dessuten er Øydis helt nådeløs med støvsuger’n, og hun skiller ikke mellom kola og hvetemel.
– Damer, vet du.
– Da sto jeg igjen med motorsykkel, men det er jo et stort steg å ta. Mye penger, og en motorsykkel må jo vedlikeholdes.
– Jeg er lutter røre.
– Jeg fikk hjelp. En kompis med filosofi hovedfag fra 1986 laget et beslutningsdiagram for meg, som var til stor hjelp.
– Ååå? Kan du sende det?
Det gjorde Ralf:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse