Min venn Ralf ringte meg i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket en halv flaske calvados på styrten, var jeg i godt lune og løftet telefonen.
– Hei, Ralf.. hva står på?
– Du som har greie på det.. når hadde vi sist en maktutredning her til lands?
– Ehh.. skal vi se… tror ikke vi har hatt mer enn to, senest for… ja, det er nok 15 år siden. Makt- og demokratiutredningen. Nå husker jeg det. Utvalget ble oppnevnt i statsråd våren 1998. Den ble ledet av professor Øyvind Vesterud, eller var det Østerud, ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. De sluttførte arbeidet i 2003. En av konklusjonene var tilbakegang for demokratiet, i betydning folkestyre og beslutningssystemer gjennom flertallsvalg og folkevalgte organer. Devaluering av velgernes stemmesedler, så å si. Men den hadde mangler.
– Ååå…
– Lite om maktutfoldelse i privat sektor, eksempelvis ingenting om kjipe kjøpmenn som avviser pruting på øl og sigaretter.
– En uting. Men jeg er verre ute, vi snakker enda mer privat sektor.
– Du nekter å låne bort bilen til sønnen din, etter at han bulket den og du måtte betale regningen pålydende drøyt 25 000 kroner?
– Neida, vi er venner igjen, og han har lovet å kjøre i edru tilstand fra nå av.
– Naboen din truer med juling fordi du kaster snø inn i hans hage, slik som i fjor?
– Nei, han har fått slag og sitter bare i en lenestol.
– Du prøver å få litt orden på den dumme fillebikkkja deres?
– Gidder ikke.
– Jeg gir opp.
– Øydis har iverksatt sexnekt.
– Du store hurlumhei!
– Nettopp, den nedrigste av alle typer maktmisbruk.
– Det kan du si, fryktelig komplisert materie. Var nok derfor den siste maktutredningen ikke redegjorde nevneverdig for den typen maktutfoldelse.
– Samtidig horer hun seg til og gjør seg deilig hele tiden. Later som hun er helt uvitende om at hylleknastene står i overtydelig relieff i blusestoffet hennes, glemmer tidvis å ta på seg truse under skjørtet og legger igjen brukte truser hist og her, som avgir duftstoffer jeg ikke trenger belære deg om.
– Øydis er røff, men jeg ante ikke at hun er ond. Hva ligger til grunn for denne psykopatien?
– Pels.
– Vafforno’?
– Pels, du vet det som ville dyr har på seg før de blir drept og må avgi ikke lenge etter dødsøyeblikket. Røyskatt. Pent brukt.
– Hermelin, altså. Som koster?
– Cirka 29 999 kroner.
– Du store allstyrelse
– Som jeg skulle sagt det selv.
– Trodde ikke pels var no’ særlig in om dagen. Og er ikke Øydis av den typen som ikke går av veien for å arrangere høytidelige begravelser for overkjørte ekorn og grevlinger? Hun er jo durkdreven dyreverner.
– Joda, i sosiale sammenhenger og særlig på jobben, men privat stiller det seg ganske annerledes. Du kjenner sikkert til geometrien mellom liv og lære, den kan være lang og bred og avgrunnsdyp..
– Har lest om det en gang, men du har jo en giftig backhand. Den kan du sikkert omskolere til å ta hånd om deg selv, slik man sier i pene hjem beliggende østenfor Slependen og vestenfor Majorstukrysset og således gjenopprette maktbalansen.
– Husker du ikke nyttårsaften? Jeg kom litt skjevt ut fra den betongtrappa, vet du. Håndleddet fikk seg en trøkk. Jeg greier såvidt skjære opp fiskepudding med den.
– Du kan vel øve opp venstrehånden.
– Den er ikke brukbar til noe, bortsett fra å holde sigaretter.
– Hmmm… kinkig situasjon. Grell maktubalanse. Sa du 29 990 kroner?
– 29 999.
– Klassisk horekonsept innenfor rammen av ekteskapet. Øydis satser på å få mink på samme måte som mink får mink.
– Røyskatt.
– Pele er pels… men hør her. Du må være mer machiavellisk, råere og mer beregnende. Vanligvis er det flere veier til Rom, men her ser jeg for meg en bred og strak hovedvei. Du kan få henne til å miste helt interessen for pels ved å sette inn bærekraftige mottiltak.
– Jeg lytter.
– Hva er det du gjør og bidrar med som hun ikke kan være foruten, bortsett fra at du skjemmer henne bort med kaffe og Aftenposten servert på senga hver jævlig søndag?
– Vel, hun liker at jeg skifter hjul på bilen, vasker og polerer den, skifter bremser, støtdempere, styrestag og andre slitedeler, som koster flesk om man skulle overlate det til et verksted. Hun liker at jeg tar meg av snømåking, gressklipping, beising av huset og annet vedlikehold her og der.
– Ja, og du går i bresjen i den pågående nabokrangelen, setter på vask, henger opp tøy, svinger tidvis støvsugeren, du gidder snakke med moren hennes i telefonen og er i det hele tatt et prakteksemplar av en ektemann.
– Tja… .
– Du sier ikke noe, er bare blid, men nedjusterer innsatsen merkbart.
– Javel.
– Også kjøper du noen i overkant kule klær, kanskje en blomstret skjorte. En helt ny after shave, med ny duft. Hårgelé. Du later som du er distré. Du fikler mye med mobiltelefonen din og lar henne vite at du er blitt fryktelig interessert i fugletitting i det siste og vil melde deg på et kveldskurs om ornitologi to kvelder i uken frem til juni.
– Hææ??
– Skjønner du ingenting… Øydis er ikke bare gla’ i deg, Hun elsker deg og hater tanken på andre kvinner som eventuelt måtte fatte interesse for deg. Hun vil ikke miste deg for alt i verden.
– Ehhh.. vel…
– Hun kommer til å glemme den dumme pelsen og konsentrere seg om viktige ting i livet, nemlig deg og kaffe og avis på sengen hver søndag morgen.. og alt det andre du gjør som hun er så vant til at hun ikke legger merke til det.
– Jaja, men tror du det blir no’…
-.. glufse?
– Ja.
– Utvilsomt! Du kommer til å vasse i både indre og ytre kjønnslepper. Hun blir seg selv igjen, og det er jo Øydis’ styrke.
– Hva skulle jeg gjort uten deg?
– Si det…
