Jeg blir nervøs av endringer. Jeg er så gla’ i faste holdepunkter i tilværelsen. Det gir trygghet, kontinuitet og forutsigbarhet.
Her om dagen kom jeg i vanvare til å kjøpe en pose kaffe fra en produsent jeg ikke pleier kjøpe kaffe fra. Jeg ble helt fortvilet, følte utrygghet, usikkerhet og ville gå tilbake til butikken og bytte posen til det merket jeg vanligvis bruker. Men det å skulle gjøre slikt, er ikke min stil og det ville representert noe helt nytt og veldig utrygt.
I stedet kledde jeg godt på meg, for jeg ville ikke bli forkjølet.. jeg festet brodder på støvlene mine – det var så forferdelig glatt den dagen – og gikk til butikken og kjøpte den kaffen jeg pleier kjøpe. Så gikk jeg hjem, traktet kaffe og fant frem en bit fyrstekake.
Kaffeposen fra den produsenten jeg ikke kjøper kaffe fra, ligger i skapet og blir nok ikke brukt. Nei, den får bare ligge. Jeg vet ikke om jeg vil kaste den, for det er jo også noe som ikke er helt meg og som trolig ville ha fremkallet uggen usikkerhet. Det er jeg ganske sikker på, jeg har aldri kastet kaffe før.
Noen mener jeg er litt sart, men det får så være. Jeg er glad i det trygge og forutsigbare, liker ankerfester i tilværelsen… slik som TV2s Fredrik Græsvik. Ingen trenger være redd for at han skal vingle hit og dit og hist og her, mene det ene én dag, noe annet dagen etter og noe heeelt annet dagen etter det igjen. Ja, jeg tenker på hans dekning av amerikansk politikk, hvori president Donald Trump.
Fredrik Græsvik er en bauta i en omskiftelig tid. En mann som bidrar til å gjøre livet mitt noenlunde utholdelig.