Ettersom jeg nesten ikke har en eneste venn, må jeg nøye meg med facebook-venner. Jeg blir helt i fyr og flamme når noen sender venneforespørsel.
Her en dag fikk jeg en fra Zuan Syah. Aldri hørt om henne, men jeg ble gla’ og svært rørt.
Zuan er sikkert svært ensom og denne fæle koronakrisen gjør ikke situasjonen lettere for de som er ensomme – det vet jeg.
Hun er nok meget kontaktsøkende, Zuan .. og det er noe rørende og ubehjelpelig ved måten hun fremstår, men jeg ser jo at hun egentlig ikke trives med å vise seg frem i klær så slitte at de nesten er transparente. Det ser også ut til at hun er koronasyk, har feber og ikke orker å ha pyjamas på seg i sengen.
Trolig vil hun bare ha en god venn hun kan samtale med. Kanskje hun vil spille Kinasjakk, eller Yatzy … kanskje gå en tur i teatret, det vil jo jeg også.
Jeg skulle til å trykke bekreft da … ja, la meg forklare litt: Jeg er glad i katter og ettersom min egen katt døde for fire år siden, låner jeg tidvis katten til naboen, en søt og kjælen hunnkatt. Hun heter Charlotte, jeg kaller henne Charlie.
Vel, akkurat da jeg skulle til å trykke bekreft, gjorde Charlie som mange katter gjør, hun smøg seg inntil, hoppet opp på pulten min og ville ta rotta på musa … hun gjorde et bykst, musa kom helt ut av kurs, Charlies høyre pote dyttet på venstre museknapp og slettet forespørselen. Fortærende ergerlig. Dumme Charlie. Hun fikk ikke mer fløte den kvelden…
