For noen uker siden ville jeg sette ny farge på et gammelt, rødt uthus. Ingen hadde malt, eller beiset det på drøyt 40 år. På tide, tenkte jeg. Jeg ville beise det brunt, men var usikker på hvilken nyanse som ville passe. Til slutt bestemte jeg meg for tjærebrunt. Jeg oppsøkte en byggvarehandel. Damen der spurte hva hun kunne hjelpe med. Jeg svarte. Hun så på meg med skeptisk blikk og sa lavt:
– Er du sikker?
– Ehhh.. ja.
– Hvor står dette uthuset.
Jeg redegjorde kort.
– Er bygningen godt synlig fra veien? Hvem pleier kjøre der?
– Eehh.. er det relevant. Jeg skal bare beise litt.
– Jeg prøver bare å hjelpe deg.
– Åååå..
– La meg si det slik… salget av brun beis har falt som en ølboks fra Prekestolen siden Venstres Abid Rajas utspill om brun propaganda. Jotun vurderer permitteringer i alle brunbeisavdelingene sine, og en rekke brunfarger er på vei ut av fargekartet, deriblant tjærebrunt.
– Hæææ???.
– Ingen vil beise brunt. Folk frykter mistanke om at man er nazist og rasist og fascist, eller alt dette tilsammen.
– Du tuller!
– Nix. I forrige uke kom et eldre ektepar innom. De ville skifte farge på hytta si, som de selv hadde bygget tidlig på 70-tallet. Den hadde vært brunbeiset hele tiden. Kona forklarte at faren hennes hadde vært Milorg-mann under krigen, og hun ville ikke bringe skam over familien ved at noen skulle mistenke henne for å være nazist.
– Hvilken farge valgte de?
– En lys gulfarge, sitronaktig.
– Hæ???
– Helt sant. Et yngre par var innom her forleden dag. De hadde nettopp bygget hus og ville beise det. Mannen ville ha en brun beis. Kona begynte å grine. Mannen foreslo hvitt. Da begynte hun å grine enda mer, hun sa at hvitt hus er like ille og gir signaler om at her i huset bor bare hvite mennesker.
– Gudbedre… hvilken farge valgte de til slutt?
– Grå.
– Hva anbefaler du for meg?
– Grønnfarger er populære erstatningsfarger for brunt, sa hun og trakk meg med til et stativ med fargeprøver.
– Hva med denne, sa hun og viste frem en lys grønnfarge med gulskjær.
– Vel, jeg synes ikke den passer så godt…
– Spørsmålet er om du vil være på den sikre siden, eller er villig til å gamble med omdømmet ditt. Du vil vel ikke bli kjent som “han dærre nazisten oppi lia”?
– Nei…
– Grønnfargene gir også et sterkt signal om at du støtter grønn politikk, aldri spiser entrecôte og er fan av Greta Thunberg.
– Men det er jeg for faen ikke.
– Ikke jeg heller, ærru gæærn… men sånn sosialt sett er det smart å late som om man liker Thunberg.
– Javel…
– Vi selger nesten ikke beis lenger. Ordet beis er belastet. Det går i maling nå. Det er tryggest.
– Du vet vel best…
– Du trenger to nilitere. Kort, eller kontant?
Puh, nær på det der. Send en takk til damen bak disken. Bare på hengende håret du gikk klar, faktisk. Du hadde veldig raskt blitt beskyldt for at du ville sette samtlige muslimer, radikale og fundamentalister i leirer og det som verre er, akkurat som ultrarasistnazistfacsistene i FrP. Bortsett fra at brunbeising visstnok ikke betyr det da, ifølge enkelte som nylig har satt ny nordeuropeisk rekord i lite troverdig bortforklaring. Du kunne sikkert også valgt Rødt, Dølo. Det hadde nok blitt godtatt det også.
Ja, rødt ville vært best… og det var jo rødt. Skulle aldri hørt på den dumme fargehandeldama. Jeg kunne spart både tid og penger. Men jeg får bare leve med den jævlige lættisfargen – og tilnavnet “”tullebukken oppi lia”…
Tja, spørs om du slipper så lett etter fargen på bildet å dømme. Blir nok heller “klimaalarmisten”, tenker jeg…
Fortvilet situasjon, dette…jeg blir gæærn av å se på den fargen… må bare male om. Det blir tjærebrunt, og jeg får bare drite i omdømmet…