Faktisk.no (heretter Faktisk) har tildelt seg rollen en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.
Denne uavhengigheten er selvsagt bare tøys og tull og lirumlarum: Faktisk er eiet av NRK, VG, Dagbladet, TV2, A-Media og Polaris Media – som hver gir Faktisk én million kroner i driftsstøtte – 6 millioner summert. Selv den dummeste fillebikkje vet at det er dumt å bite hånden som serverer mat.
Bidrag til offentlig ordskifte? Njæææ… Faktisk skriver for det meste om det alle andre skriver om – korona, covid-19, munnbind, avstand, sprit, smittefare, smittesporing, vaksiner … og noen ganger slår Faktisks faktasjekkere knallhardt til mot ytringer via facebook så inni gamperæva virkelighetsfjerne at selv SFO-barn reagerer med skjeve smil.
Faktisks redaktør, Kristoffer Egeberg, ser det annerledes og man kan tenke seg at han her om dagen stakkåndet av brennende sannhetsengasjement kalte til seg en av sine ivrigste faktajegere, Silje Sjursen Skiphamn:
Red. Egeberg: – Se her. Noen hevder på facebook at Nürnberg-prosessene skal åpne igjen. Ikke fæle nazister, denne gangen. De tiltalte er amerikanske smittevernsmyndigheter, Verdens helseorganisasjon og Davos-gruppen. Rettssaken starter 3. juli.
Skiphamn: – Hææ??
Red. Egeberg: – Skikkelig fæik njus. Opphavsmannen heter Sven-Allan Johansson. Han skriver at 1000 advokater med faglig støtte fra 10 000 leger har levert stevning med hjemmel i Nürnberg-kodeksen og hevder at disse organisasjonene har forbrutt seg mot menneskeheten, ved eksperimentell og uforsvarlig bruk av covidvaksiner. Mange kan vente seg dødsstraff, skriver han.
Skiphamn: – Det er jo helt koko.
Red. Egeberg: – Nettopp. Nå er det om å gjøre å tilbakevise disse påstandene og forhindre at kanskje flere millioner mennesker skaper telesammenbrudd ved samtidig ringe til Nürnberg og spørre om det er ledige plasser i rettssalen.
Skiphamn: – Jeg holder på med noe annet, og tenker at..
Slik gikk det til at Silje S. Skiphamn gjøv løs og faktasjekket en påstand nesten ingen har registrert, for hvor mange er innom facebooksiden til Sven-Allan Johanson, som er bosatt i Örnsköldsvik i Sverige og er oppført med arbeidsplass Guds rike?
For å ha noe skrive om, kontaktet hun professor Jan Helge Solbakk i Senter for medisinsk etikk og jusprofessor Marit Halvorsen ved Universitetet i Oslo. Begge tilbakeviste Johanssons påstander.
Skiphamn tværet ut stoffet, tastet en tekst målt til 64 centimeter på min laptop, under tittelen Ryktene om en ny Nürnberg-prosess er bare tull.
Ikke verst. Selv hadde jeg ikke greid å koke mer enn to-tre linjer på en pakke spiker.
HEIL OG SÆLA PÅ
Ingenting er som norsk sommer. Det er noe med lyset og de lange kveldene, humlesurr og sommerfuglflukt, duften av sommereng og sval pålandsvind, kanskje noen myke og soloppvarmede damepupper … og tyske bobilturister.
I fjor var det ikke en eneste bobilturist å se her til lands, men jeg håper inderlig regjeringen åpner for tyskere denne sommeren. De setter en spiss på tilværelsen.
Ingen hemmelighet at jeg nærer skepsis til tyskere. Det var en del av oppdragelsen. Faren min – født en god stund før krigen – pleide si “aner ikke hva det er med tyskere, men noe er det”. Han syntes etterkrigsforslaget til Roosevelts finansminister Henry Morgenthau var knakende godt:
Med svære bulldozere jevne hele Tyskland med jorden, legge alt flatt og gjøre om hele landet til jordbruksareal og gi alle tyskere hakke, spade, plog, hester og kanskje en og annen rusten traktor med omfattende vedlikeholdsbehov.
Forslaget ble vurdert, men lagt i en skuff. Noen syntes det var i stiveste laget.
Sommerstid kjører jeg ganske ofte E-134 mellom byen der jeg bor og der jeg liker meg best – Vest-Telemark. Ganske kjedelig, men artigere med motorsykkel, som går fortere enn tyske bobiler. På en normal sommerdag kjører jeg forbi mange av dem og jeg pleier hilse slik denne arkivtegningen antyder:
Jeg teller hvor mange bobiltyskere jeg greier å kjøre forbi. Artig. Men jeg får ikke gleden av å registrere hvordan de tar påminnelsen om nyere tysk historie, inkludert deres forfedres opphold her i landet i perioden 1940-45.
Derfor spaner jeg etter tyske bobiler som står stille. Sommeren 2019 fant jeg en stygg, tysk bobil ved en rasteplass litt vest for Morgedal. Jeg svingte av.
Jeg er en kløpper med small talk når jeg gidder. Jeg gadd. Gymnastysken min er noenlunde intakt, og jeg la an en jovvvial og gemütlich tone. Bobilsjåføren var på min alder og så veldig tysk ut. Føttene i crocs og mage hengende ut over en ekkel badeshorts. I bakgrunnen en øltønneformet dame med tynne bein, som skramlet med kopper og glass og kjeler.
Jeg pratet blidt og hyggelig med tyskeren og sa at dere tyskere er jamen litt av noen norgesvenner og at det var svært mange av dere som tok turen hit for 80 år siden.
Han ble litt mutt, men jeg smilte og lot som ingenting og spurte hva faren hans syslet med under krigen, om han var med i Hitler-jugend, alle unge gutter var jo det, med mindre de var jøder, eller på annen måte uskikket, sa jeg.
Jeg kunne se at han ikke var så betatt av snakket mitt, men jeg fremholdt med å smile og spurte om bestefaren hans kanskje var oberundunterdenlindengruppenführer i felttoget i Norge og kanskje kom i skade for å drepe en, eller flere nordmenn.
Da var det gjort. Tyskeren ble grinete og kroppsspråket varslet ille. Jeg tenkte det var best å gjøre retrett, komme seg på sykkærn i en fart. Det gjorde jeg.
Jeg ville jo ikke ta sjanser. Tyskerne har jo en ganske røff voldshistorie, og jeg kunne ikke vite hva som var i den bobilen, foruten fiskeutstyr og frysebager fulle av fisk … kanskje en skarpladd Luger og en maskinpistol med fullt magasin, eller en fulltanket flammekaster og et dusin håndgranater attpå…
DET LIGGER AN TIL..
… endring av flaggloven. Et flertall på Stortinget vil sidestille regnbueflagget med det norske i rødt, hvitt og blått.
Kult. Jeg har allerede kjøpt et regnbueflagg i verandaformat og vil heise det ved første anledning, straks etter lovendringen.
Naboen min flagger hver gang byens elitelag spiller hjemmekamp. Jeg tenkte at da vil jeg være litt av en skjemtegauk og slå til med mitt mangefargede flagg. Ironisk flagging, så å si.
Men så har jeg tenkt: Tenk om folk i nabolaget ikke skjønner humoren. Jeg kjenner ikke alle i gata der jeg bor. Hva om mange av dem er homoseksuelle og tolker flaggingen min som invitasjon til heidundrende og helt tøylesløs lakk- og læraktig homotilstelning utpå kvelden… etter kampen.
HVEM I ALL VERDEN???
Litt bråk i norske byer 17. mai. Jaja … ungdom er ungdom, men i Fredrikstad sentrum gikk det litt hardere for seg. En hel haug ungdommer gikk amok og kastet flasker og bergarter mot politiet. Skikkelig action. Mange utrykningskjøretøyer og et politihelikopter i mailuften. Ungdommene prøvde å ta herredømme over byen. 14 av dem ble anholdt og arrestert.
Kildene er Nettavisen, VG og Aftenposten, men ingen av disse publikasjonene skriver noe om hva slags ungdom som gikk amok. Jeg tror nok mange lurer på det. Man er henvist til gjetninger:
Kan det ha vært junioravdelingen i Fredriksstad Schakselskap som lagde baluba på grunn av den helt urimelige betingelsen for rokade, nemlig den at kongen eller tårnet man vil rokere med ikke er flyttet tidligere i partiet, men er det skikk og bruk blant sjakkspillere å kaste flasker og steiner mot politiet. Neppe, jeg tror de ville ha kastet springere, løpere og en og annen bonde en passant.
Var det opprørske roverspeidere fra 1. Fredrikstad Speidergruppe som er veldig provosert av det rigide bålforbudet mellom 15. april og 15. september? Kanskje, men ville de kastet steiner og flasker mot politiet? Neppe, jeg tror mer på termoslunkne wienerpølser og tomme Solo-bokser.
Man må tenke vidt omkring, og alle vet at 4H-ungdommen ikke er så prektig som mange tror. Kan det være tale om en anarkistisk celle i 4H Østfold, som kler seg i beksvart og er drittlei dølle aktiviteter som bollebaking, hengekøyeovernatting og vedlikehold av fuglekasser, men ville disse kastet steiner og flasker? Neppe, jeg tror de ville ha pælmet rustne teltstenger, seljefløyter fra 2018 og svette soveposer.
Vanskelig, dette. Hvilke ungdommer kaster flasker og steiner mot politiet og har ingen respekt for lov og orden? Skikkelig nøtt. En gåte innhyllet i et mysterium pakket inn i en ugjennomtrengelig enigma. Jeg gir opp…
SØT GLASUR MED SUKKER PÅ
Den muslimske fasten er over, og ingen kan si at NRK har vært uraus og knipsk i dekningen av denne begivenheten. Jeg registrerer at mine tanker helt av seg selv går til Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda, som holdt til på Wilhelmplatz, Berlin-Mitte, og i perioden 1933-45 syslet med nazifisering av hele Tysklands befolkning og satte skylda for alt galt på en minoritet som utgjorde cirka 0,6 prosent av befolkningen – jødene.
Ikke slik at jeg sidestiller propagandaminister Joseph Goebbels med NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, men man tenker sitt. Man gjør det. Statskanalen feiret islam på snedig vis:
Norges koschligste og mestsmilende muslim, Noman Mubashir, gis oppdraget å skape inntrykk av islam som en fredelig og tolerant religion hvis tilhengere gjør alt de kan for å skape fred og forsoning i verden og litt go’ mat attpå.
Mubashirs gjesteliste inkluderte ikke salfistene i Islam Net og sinnsformørkede imamer, men fire veldig hyggelige og lattermilde muslimer som egentlig bare er tullemuslimer og sier at de faster, men er milevis fra å snakke om islam slik islam egentlig er, og Mubashir, som er homoseksuell, antyder ikke ved en mine hvilke sju land i Afrika og Midt-Østen som praktiserer dødsstraff for homofili, og i hans eget opprinnelsesland Pakistan kan det bli tale om livsvarig fengsel – hvis en mobb ikke kommer påtalemakten i forkjøpet og pælmer en ut fra en høy bygning.
Dernest var det Festen etter fasten, med programlederne Rima Iraki og Yousef Hadaoui. Så falskt at fløten skar seg. Søtladen glasur over en død- og pinereligion hvori bærebjelkene er vold og drap og intoleranse … og halshugging på åpen gate er pikant krydder – her forsøksvis illustrert ved tegning av hodet til den franske læreren Samuel Paty som brukte Muhammed-karikaturer i undervisningsøyemed.
Vel vel, nå er det er 17. mai med is og brus og pølser laget av grisekjøtt. Vi feirer Norges uavhengighet og grunnloven hvori paragraf 100, som mange muslimer i Norge vil fjerne.
Gratulerer med da’n.
STIV KULINGS ERKJENNELSE
Min gode og sant å si eneste venn ringte i går kveld. Ettersom jeg var i godt lune etter to porsjoner sprengt oksebryst med nyspisset kål og fleinsoppstuing, løftet jeg telefonen på første klemt og rakk ikke si noe før Ralf sa:
– Jeg opplevde noe helt spesielt i dag. Det var vinden.
– Jeg ante ikke at luftmolekyler i bevegelse kan ugyldiggjøre kunnskap man hele tiden har holdt for uomtvistelig.
– Åååå…
– Laber og frisk bris bringer ingen ny erkjennelse, men når vinden slår seg opp til stiv kuling i kastene, blir det andre boller.
– Hææ?
– Du har hørt at Sylvi Listhaug og FrP vil forby hijab for jenter i grunnskolen.
– Nææ…
– Vel, jeg har hørt det. Jeg jobber jo i grunnskolen, og vi har mange søte, små muslimjenter som går med hijab.
– Jeg lytter.
– Muslimene mener at ingen jenter er for unge til å bruke hijab. De mener at jenter og kvinner uten hijab utløser et heidundrende begjær hos alle menn i nær omegn, og at det kan utarte til uartigheter og vel så det.
– Det har jeg hørt tale om.
– Jeg har alltid ledd rått og ganske lenge ad gangen av disse muslimene. Jeg har tenkt at de er helt besatt av sex og bruker det meste av tiden til å vokte sine døtres kjønnsorganer.
– Men det er vel korrekt?
– Jepp, men jeg var aldri inne på tanken om at hijab skulle kunne utgjøre noen differanse.
– Jeg lytter ennå.
– Jeg var på vei ut av skolegården i går. Foran meg gikk en muslimsk jente. Hun hadde ransel på ryggen, hijab rundt hodet og var omtrent 10 år, eller deromkring. Jeg tok såvidt notis av henne.
– Jeg er lutter øre.
– Det blåste jo litt, men plutselig kom et kast som forpurret det meste av ganglaget mitt. Vinden skrellet hijaben av jenta. Hodeplagget steg til værs, foldet seg flerfarget ut og buktet seg avsted som en stålorm.
– Ups..
– Pikens svarte og skinnende hår flagret i sørvestlig retning og jeg fikk øyeblikkelig ereksjon, så hard og stor at jeg måtte krøke meg sammen. Jeg har ikke vært i slik omstendighet siden jeg gikk i sjette klasse og fantaserte om hva Månestråle hadde under skinnkjolen.
– Du store allstyrelse.
– Jeg kreket meg bort til bilen, satte meg inn og åpnet smekken for å gi plass.
– Du .. ehh.. du gjorde det ikke.
– Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg tok meg sammen og tenkte på Marie Simonsen. Det hjelper alltid.
– Lurt.
– Men det sier jeg, Listhaugs forslag om forbud mot hijab i grunnskolen er ikke særlig bærekraftig. Nå forstår jeg hva disse muslimpappaene prater om. Ække så dumme, disse muslimene.
KOMMUNALT ORDSKJELV
En og annen hist og her hevder at norsk er et stusslig språk med altfor få ord. Bare tull og tøys, selvsagt. Blott sliddersladder og abrakadabra. Norsk er et meget rikt språk, og ingen er i villrede om hvorledes det utarter når man bringer sammen en guttekanin og en jentekanin.
De gyver løs på hverandre og har tøylesløs sex hver ledige stund på døgnet. Ikke lenge etter er de mor og far til en hel haug små kaninbarn som krever sitt av både mat og oppmerksomhet.
Slik også med norsk. Vi lager nye ord hele tiden. Har vi ikke et ord passende for anledningen, lager vi et i full fart … takket være den fortrinnlige egenskapen ved språket vårt at det tillater dannelse av nye ord, enten ved hjelp av prefiks og suffiks, eller den svært hyppig anvendte metoden kjent som ordsammensetning.
Vi gjør det alle sammen, uten å tenke på det. Vi slenger sammen ord i en fei, og vi forstår umiddelbart betydningen.
Da en av døtrene mine var omtrent like mange år som det er fingre på én hånd og kom inn i stuen etter å sett hvem som ringte på, sa hun: “Det er en pipemann, han vil snakke med deg.”
Jeg forsto raskt at det var tale om feieren, som ville ta en titt på innsiden av pipa.
Således kan man si at norsk har et uendelig ordforråd. Det er bare å gyve løs med ordtilvirkning. Vi er ordprodusenter alle sammen. For noen år siden hadde jeg problemer med politisk plassering av en person jeg såvidt stiftet bekjentskap med. Etter litt grubling laget jeg et adjektiv passende til hans uklare politiske utredninger: Anarkofabelfantastnazirasistfacistoid.
Byen jeg bor i er veldig multikulturell, andelen melaninrike mennesker er stor og antallet koronasmittede høyt. I et formannskapsmøte blant kommunestyrerepresentanter nylig var korona og innvandrere tema.
FrP-representant Ulf Erik Knudsen var tilstede og brukte ordet innvandrersmitte. Ingen reagerte, bortsett fra SV-politiker Tony Burner, opprinnelig fra Iran og veeeldig woke, som det heter nuomstunder når man er veldig våken og ikke vil sove.
Burner klaget til ordføreren og anførte at Knudsens ytring måtte rubriseres som snik-normalisering av stigmatiserende retorikk. Han tilføyet også forbauselse over at ingen av de andre tilstedeværende reagerte.
Nåvel, i stedet for diskusjon om profylaktiske tiltak vedrørende koronasmitte blant innvandrere ble det språkstrid i formannskapssalen denne dagen.
Norges mest hardkokte rasistjeger, Rune Berglund Steen, plukket opp denne kommunale språktvisten og dokumenterte påny at han ikke bryr seg døyten om differansen mellom fakta og fordommer:
“Å knytte minoritetsgrupper opp mot sykdom og spredning av smitte, blir raskt en veldig potent form for fordom”.
Hva sa ordføreren? Hun syntes ikke innvandrersmitte var så galt ordvalg, hun oppfattet det nøytralt, men etter å tenkt lenge og lengre enn langt på landet, kom hun til at det ikke var så bra likevel.
Men hva skulle Knudsen sagt?
Han kunne sagt smitte blant innvandrere, eller for å være på den sikre siden:
Smitte blant de med opprinnelse fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU27/EØS/Storbritannia.
LYKKE, ELLER EI…
Min gode og sant å si eneste venn ringte i går kveld. Jeg løftet telefonen og rakk ikke si noe før Ralf sa:
– Jeg har kjøpt motorsykkel.
– Hæææ?? Du har ikke kjørt motorsykkel på 30 år.
– På tide. Jeg måtte ta grep.
– Ungene er store og gidder såvidt møte opp til søndagsmiddag, Øydis driver med drivhuset sitt, yoga, symøter og no’ hun kaller mindfullness, men jeg synes hun blir mer og mer fraværende, hun strikker hver ledige stund og maser om barnebarn, slik at hun kan strikke mer, hun drar på jenteturer rett som det er og vi har sex bare når hun vil – hun har ikke villet hittil i år.
– Ups..
– Jeg måtte gjøre noe med livet mitt. Trengte en oppkvikker, en forandring. Det sto mellom kokain og motorsykkel.
– Kinkig. Lang saksbehandling?
– Nesten to minutter. Man skal ikke forhaste seg i eksistensielle spørsmål.
– Sant.
– Jeg er jo litt konservativ og liker ikke endringer med mindre de medfører forbedringer av uomtvistelig art.
– Du droppet pulveret og fortsetter med øl og børst?
– Jepp, dessuten er Øydis helt nådeløs med støvsuger’n, og hun skiller ikke mellom kola og hvetemel.
– Damer, vet du.
– Da sto jeg igjen med motorsykkel, men det er jo et stort steg å ta. Mye penger, og en motorsykkel må jo vedlikeholdes.
– Jeg er lutter røre.
– Jeg fikk hjelp. En kompis med filosofi hovedfag fra 1986 laget et beslutningsdiagram for meg, som var til stor hjelp.
– Ååå? Kan du sende det?
Det gjorde Ralf:
GITTE ER SINNA
Når min eneste venninne i hele verden ringer, løfter jeg telefonen – uansett hva jeg sysler med:
– Næmensåhyggeligatduringer .. bra med deg?
– Jepp, jeg har nettopp pælma ut Trym. På tide. Orket ikke mer, og jeg hadde lyst til å være den eneste kvinnen i huset, men hør her..
– Jeg lytter.
– Åååå??
– Hva faen er det med unge damer for tiden, hææ??
– Ehhh…
– Hørt om Kirsti Bergstø?
– Ehh … er ikke det hun sjøsamiske dama i SV som for noen år siden måtte gå av som statssekretær fordi hun tuklet med noen hundre tusen kroner som ikke var hennes?
– Vet ikke om hun er same, eller hva hun har tuklet med, men hun er nestleder i SV og vil drepe babyer.
– Hææ??
– Du hørte riktig. Du har vel fått med deg at SV vil gi kvinner rett til heeelt selvbestemt abort til uke 22?
– Jepp, jeg er orientert.
– Så du Debatten torsdag kveld?
– Da var jeg opptatt på annet hold.
– Hun brukte aldri ordene baby, menneske, verdi … eller andre ord som antyder menneskelighet. Jeg fikk kuldegysninger.
– Uffda…
– Fredrik Solvang spurte henne om når fosteret får selvstendig menneskeverd. Hun svarte at fosteret er en del av kvinnen under hele svangerskapet og således hennes egen eiendom som hun kan gjøre hva hun vil med – til uke 22.
– Splitte mine bramseil.
– Hun snakket med maskinstemme, monotont og uten mimikk. Kald fisk. Jeg skulle gjerne ha abortert henne.
– Gitte, da…
– Slapp av, det er uansett for sent. Hun er levedyktig og i uke 2118.
MÅKER ER MÅKER ER MÅKER
Det stunder til stortingsvalg og det kan virke som om noen politiske partier værer stemmer og konkurrerer om hvem som besitter mest forakt for liv.
MDG vedtok på sitt landsmøte standpunktet rett til selvbestemt abort til uke 18. Arbeiderpartiet vedtok det samme, men SV og Rødt drar fra … kliner til og vedtar kraftig utvidelse av abortloven, slik at kvinner gis retten bare James Bond har hatt – license to kill. SV og kommunistene vil innvilge kvinners rett til selvbestemt abort til uke 22.
Drøy kost, men SV har røtter i hjerteløs stål- og betongkommunisme og Rødt er kommunister … og alle vet at Stalin, Mao og Pol Pot pleide fjerne det som ikke passet inn.
Et 22 uker gammelt foster er gjennomsnittlig 27 cm langt og veier 450 gram (babyverden.no). Det lille mennesket er i ferd med forberede seg på en røff og tøff verden der ute, det utvikler immunsystem – men mot abortinngrep er det selvsagt sjanseløst.
Oppsummert og rundet av til nærmeste, sannsynlige prognose: Menneskefostre går en mørk fremtid i møte.
Dyrs velferd, derimot, er ivaretatt ved lov. MDG er mer opptatt av dyrs velbefinnende enn menneskers, de vil avvikle all jakt og frede sjøpattedyr, og noen – ikke bare i NOAH – mener at vi må slutte å fiske fordi fisken føler seg ille til mote ved å bite på kroken og blir veldig nedfor. Hvis den blir fisket opp og lagt i båten, ligger den og gisper etter luft til den dør. Fryktelig. Hvis den unnslipper kroken med en rift i tunga, blir den traumatisert for resten av livet, og det finnes jo ikke psykoterapeuter i havet.
Sist søndag ettermiddag var en mann i Sandnes ute en tur. Han ville mate ender og svaner, men så var det bare det at en frekk og nebbete måke blandet seg inn og ville knabbe maten. Mannen ble irritert og tok tak i måken, ristet den litt og slengte den på sjøen. Måken gikk ut av tiden, som det heter i nekrologer.
Jeg orker ikke guugle antall aborter årlig i Norge, men måker er måker er måker og hvem har ikke tidvis hatt lyst til å kverke en av dem.
Noen ser det ikke slik, men så måkedrapsmannen som matet ender og varslet politiet – som rykket ut.
Mannen er avhørt. Sak er opprettet. Han kan vente seg straff, trolig en saftig bot og streng beskjed om å ikke kverke flere måker.