Man kan ikke unnlate å undres over hva slags folk som sitter på Stortinget. Det virker jo ikke som alle der er helt sikre på hvor i landet de bor, hvilket for mange representanter har gitt lubben avkastning, også for Eva Kristin Hansen, som har lagt flere hundre tusen kroner til sin sparekonto.
Nå er hun ikke stortingspresident lenger, hun er trolig under politietterforskning og blir nok innkalt til avhør, men i går fikk vi alle høre henne si dette for åpen mikrofon i Stortinget:
I 2014 så kjøpt æ meg inn i min manns bolig av veldig fammiliære årsaka, altså han trængt at æ kjøpt meg inn i den, så vi gifta oss, også gjorde æ det, altså kjøpt ut mora hannes som eid i den boligen sånn at han kunna kjøpt seg bil.
Fint å være folkelig, men dette er kanskje i meste laget.

Vel vel, men så er det stortingsdirektøren, da. Hun heter Marianne Andreassen og uttalte seg slik om Hansen-saken tirsdag kveld:
Det har vært flere saker av lignende karakter, der reglene har blitt misforstått på dette punktet. Behovet for tydeligere regler er et viktig læringspunkt for administrasjonen. Derfor vil ikke administrasjonen gjøre mer med denne saken.
Stortingsdirektøren ville altså ikke gjøre no’ nummer ut av stortingspresidentens pendlerjuks, fordi det er så mange som har jukset på samme vis.
Altså: Stortingsdirektør Andreassen mener at hvis mange gjør noe straffbart, er det greit. En ganske røff rettstenkning, dette. Prinsipielt betyr det at hvis mange nok forsøker så godt de kan å drepe hverandre … ja, så er det grei skuring. Hvilket – sånn helt en passant – ser ut til å være gjeldende politikk i noen bydeler i Oslo.