Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Etter statsminister Støres redegjørelse i Stortinget sist fredag – om siste tidens utvikling i øst og behovet for 3,5 milliarder til Forvaret – ble han av Dagbladet spurt om begrunnelsen for dette initiativet, hvortil Støre svarte at vi har en mer uforutsigbar nabo.

Artig. Det minner meg om en pike jeg var sammen med for mange år siden. Hun fortalte om en onkel fordreid av galskap og sjelden å se i familieselskaper. Moren hennes var litt mer avdempet og karakteriserte sin sinnssyke bror slik: Tidvis litt varierende i sitt stemningsleie.
Jeg skjønner at en statssjef må vokte sine ord litt, men å benevne Putin som uforutsigbar er kanskje i underkant. De fleste vil nok ta i mer. President Biden er blant dem. Han har titulert Putin morder.
Ikke overraskende at Støre går rundt grøten og kaller en spade for en ferrolegert, industrielt fremstilt innretning med tanke på flytting av masse fra et sted til annet. Det har han gjort mange ganger før … og i 2015 ble han – etter flere års nominasjoner – tildelt PR-byrået Geelmuyden Kieses årlige “Årets tåkeprat”-pris. Han var soleklar vinner.

Vladimir Putin er litt av en skrue, og han er fly forbanna på alle som ikke vil anerkjenne ham som storkarslig hersker over et mektig rike. Putin har vært grinete siden Sovjetunionens oppløsning i 1991.
Han tenker nok også på tsar Aleksander II og blir ikke blidere av det. Tsaren var i pengeknipe og solgte i 1867 Alaska til USA for 7,2 millioner dollar.  Alaska er USAs største delstat – 1 723 337 kvadratkilometer – hvilket betyr kvadratkilometerpris pålydende 4,17 dollar.
Artig å tenke seg dagens geopolitikk uten denne handelen. Ved første blikk på kartet, ser man at Alaska er litt av go’bit. Russland ville hatt en 2477 kilometer lang grense mot Canada, og Beringstredet er ikke mye lengre enn Øresundbroen.
Fra natt til annen drømmer nok Putin om at tsarens handel aldri skjedde, og at han kunne okkupert Yukon og British Columbia og således skaffet seg grense til USA, representert ved Washington, Idaho og Montana.
Men så våkner han – trolig uten morrabrø’ – og må erkjenne at alt var bare en drøm og at krigen i Ukraina er grim virkelighet.

President Biden og alle andre i den vestlige verden har grunn til å sende en takknemlig tanke i retning graven til han som forhandlet med tsardømmet og fikk i stand Alaska-kjøpet. Det skjer forresten hvert år, Seward’s Day er siste mandag i mars. Da minnes og hylles mannen som gjorde verdenshistoriens beste eiendomskjøp: Utenriksminister William Henry Seward.

… på krigen i Ukraina? Det er det store spørsmålet. Jeg vet svaret, men er redd det er absolutt uoppnåelig: Fjerne russernes tilgang på vodka.
Russere er noen fæle fyllefanter. De drikker og drikker og drikker. Brennevin er selve drivstoffet i den russiske befolkningen. Russernes behov for børst er like sterkt som fiskens avhengighet av vann. 20 millioner av dem er alkiser.

Hvorfor drikker Jeppe? Jeppe drikker fordi han synes verden er en jævlig jammerdal. Han er leilending og godseieren driver ham hardt. Jeppes kone denger ham titt og ofte og er dessuten utro med klokkeren. Jeppes liv er tragisk. Han trenger trøst og lindring. Jeppe drikker.
Russerne har det heller ikke lett. Det er hardt å være russer, slik har det alltid vært. Russerne drikker, og det gjør de så ettertrykkelig at de dævver i hopetall lenge før tiden.
Mange russiske ledere har i flere hundre år forsøkt seg på regulering av produksjon og salg av alkohol, deriblant Lenin, som ville ha edru arbeidere. Han mislyktes totalt. Gorbatsjov prøvde seg på på 80-tallet, han ville redusere alkoholkonsumet og igangsatte en anti-alkoholkampanje – og ble veeeldig upopulær.
Da Boris Jeltsin kom til makten, ble det andre boller. Han var full det meste av tiden og førte en ganske liberal alkopolitikk, støttet av russiske forskere, som angivelig hevdet at vodka med nøyaktig 40 prosent alkohol var uskadelig for den menneskelige organismen.
Litt regulering er det imidlertid, av det milde slaget: Det er ikke lov å selge alkohol fra kiosker fra elleve om kvelden til åtte om morgenen – den tiden da russerne sover ut rusen og ikke er i stand til å gå noe sted.
Stalin skjønte at vodka er god medisin for en plaget og terrorisert befolkning og var aldri inne på tanken om å tukle med russernes alkoholvaner. Dessuten var han selv glad i en dram, han og hans hoff kombinerte flatfyll og realpolitikk og det sies at ingen kunne drikke utenriksminister Molotov under bordet.
I anledning slaget om Stalingrad, skjønte Stalin at artilleri, håndgranater og karabiner ikke var nok. Sovjetsoldatene måtte ha børst i rause rasjoner. Uten vodka hadde de trolig ikke greid å omringe 6. armé og ta generalfeltmarskalk Paulus til fange.
Alt dette vet Putin. Han vet også at en edru befolkning med abstinenser er uberegnelig, så farlig at det kan utløse palassrevolusjon med støtte fra hæren og sluttelig bakhodeskudd i Ljubanka-fengselet.
Han vet at russiske soldater i Ukraina ikke har lyst il å være der de er og trenger mye vodka for å holde ut, og at stridsvognførerne drikker vodka som vognene drikker diesel.

… døde i 2009, 103 år gammel, ble det litt klabb og babb. Gud sendte ham til helvete, men Satan vek tilbake. Han var bekymret og betenkt, ville nødig ha Haakon Lie hos seg. Han visste godt hvor mye faenskap Arbeiderpartiets tidligere partisekretær var i stand til arrangere. Han tok kontakt med Gud, viste til tidligere overenskomster og intensjonsavtaler og bønnfalt Herren omgjøre sitt vedtak og ta Lie til seg.
Gud var skeptisk, men Han er god og sa ja.
Han plasserte Haakon Lie i politisk avdeling, avsnitt Norge … en hel haug tidligere politikere, deriblant forlengst henfarne Einar Gerhardsen, Jens Christian Hauge, Hallvard Lange, Oscar Torp og LO-boss Konrad Nordahl.
Ikke lenge etter erkjente Gud tabben det var å ta imot Lie. Helt siden han kom, har det vært et usalig lurveleven i himmelen. Lie oppfører seg omtrent som han gjorde på Youngstorget på 50- og 60-tallet, banner og sverter og skjeller ut politiske motstandere, især Gerhardsen får gjennomgå. De to har vært bitre fiender helt siden landsmøtet i 1967, da Lie hveste mot Gerhardsen: Jeg skal knekke deg som ei lus.
Eller var det omvendt – slik Lie hevdet – at det var Gerhardsen som ville knekke Lie som ei lus. Ingen vet sikkert, bortsett fra de to, men jeg tipper på førstnevnte versjon.
Nåvel, Lie følger nøye med på norsk politikk, fra fugleperspektiv, så si… og kommenterer høylytt alt som foregår, især i Arbeiderpartiet. I forrige uke snakket han uavbrutt om Hadia Tajik, bannet og svor lurte på hva faen i helvete det går av partiet.
I går var han blidere. Han hadde fått med seg Jens Stoltenbergs tordentale på en sikkerhetskonferanse i den tyrkiske byen Antalya.
– Hørte du Einar? Hørte du hva ‘n Jens sa .. hæææ?? Han gikk rett i strupen på de jævla russerne og poengterte alle uavhengige lands soleklare rett til selv å velge venner og allierte. Hørte du, Einar?? Jens er faen meg bra, men du, din jævla feige kødd … du var faen skjære meg kommunist hele tiden du, Einar.. hæææ… fy faen med fett på … hadde du fått bestemme, hadde vi ikke blitt NATO-medlem i niogførr … vi måtte ta deg i ørene, husker du .. vi måtte faen meg nesten banke deg opp … ‘n Jens Christian og ‘n Konrad og ‘n Halvard og jeg .. husker du.. nei det gjør du vel faen ikke, ditt krek…
Einar Gerhardsen satt i ørelappstolen sin og leste i boken han fikk utgitt i 1931, Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte
– Ja, du sitter der og mimrer med den møkkaboka di, hæææ… din usle dritt. Oppskrytt, var du… faen, hvem som helst kunne styrt landet fra 1945. Det var jo bare én vei, for faen… og hva pokker skulle du i Moskva i 1955? Logre for Krustsjov, hæææ … du unnlot å ta med deg ‘n Hallvard, utenriksminister’n. Vi lurte på om det hadde klikka forrei, men kjerringa di tok du med deg … hæææ… og hun satte horn på deg, ikke sant … ja, du har vel glemt det, også … glemt at kommunistkjerringa di gikk i ei jævlig honningfelle satt opp av KGB og at sjarmøren Jevgenij Beljakov fei..

Plutselig var Gud der, fra ingenting. Han hadde lenge hørt seg lei på Lies grovheter og måtte nesten dagstadig bryte inn og sette Lie på plass.
– Nå må du slutte, Haakon. Vi kan ikke ha sånn banning og grovsnakk her i himmelen, det skjønner du sikkert. Hvor mange ganger må jeg si det?
– Men faen i….
– … æpp æpp æpp, Haakon. Du kan velge, enten oppfører du deg ordentlig og slutter å banne så fælt, ellers må jeg overflytte deg til svenskene, og da er det firemannsrom med kong Gustav femte av Sverige, Per Albin Hansson og Olof Palme.

Å hei og hå, det fær så gå… pleide moren min ytre når hun ikke visste riktig utfallet av noe og ikke var så opptatt av det, heller. Slik er det nok også med Putin; han ønsker velkommen 16 000 fremmedkrigere fra Midt-Østen, som vil kaste seg inn i krigen på russisk side.
Gudbedre!

Har Putin sjekket motivene til denne gjengen? Sannsynligvis ikke. Putin er trolig desperat og villig til å prøve alt, men det er ikke sikkert han får det han håper.
Da jeg leste denne nyheten i VG, var min første tanke: Hvorfor i heite hule vil 16 000 fra Midt-Østen krige i Ukraina?
Etter to sekunders intensiv tenkning: Hva er det muslimer hater aller mest? Jøder, selvsagt. Hvor mange jøder finnes i Ukraina? Et dusin? Et snes? Jeg googlet: Ca. 43 000.
Saft suse. Det gikk opp et lys for meg: Gærne og absolutt rettroende muslimer vil kverke jøder, og de gis anledning til det i ly av en væpnet konflikt. Carte blanche. Godt tilbud. For godt til å la det fare.
Akkurat som Stalin driter Putin i hvor mange som dør i krig, og hvorfor ikke kopiere Hiter, som i interessefellesskap med Haj Amin al-Husseini (stormuftien av Jerusalem) satte opp muslimske SS-tropper. Hva SS syslet med, er kjent stoff.
Jeg guuugla videre:
Tusenvis av ukrainske jøder har tatt kontakt med Jewish Agency Israel med tanke på flukt og statsborgerskap i Israel – snøggast råd.
Jepp, det haster. 16 000 klin gærne muslimer med AK-47, machete og jødehat i sinne er faen meg ikke å spøke med.

Ikke så mange ble overrasket da Sveriges statsminister Magdalena Andersson forleden sa:
“Hvis Sverige bestemmer seg for å sende inn en søknad om NATO-medlemskap sånn situasjonen er nå, vil det bare øke spenningen og destabilisere denne delen av Europa”, som oversatt til vanlig norsk er omtrent slik:
Vi svensker er redde og vil ikke tenke så mye på hva store og brutale land kan finne på av faenskap, vi er nøytrale og vil bare være i fred.

Sverige er ikke kjent for å ta standpunkt når det røyner på. Svenskene har lang tradisjon for å se hvilken vei vinden blåser og innrette seg deretter. De er livredde for å velge side, selv om det burde være lekende lett …  slik som i 1939, da statsminister Per Albin Hansson peilet stemningen og fant ut at det var best å holde seg inne med nazi-Tyskland.

Slik gikk det til at regjeringen Hansson åpnet landet for tysk troppetransport og sørget for at tyskerne kunne hente så mye jernmalm de ville, fra Kiruna og Gällivare, slik at våpensmiene i Tyskland kunne gå for fulle mugger døgnet rundt … men da krigen begynte å gå trått for tyskerne, i 1943-44, og alle så hvilken vei det gikk … da snudde svenskene, tøffet seg opp og vendte ryggen til tyskerne – i trygg forvissning om de ikke risikerte noe.
Artig kuriosa hertil: Da noen forsvarstopper overfor Hansson foreslo å sende svenske soldater avsted for å hjelpe finnene i Vinterkrigen, sa Hansson: “Jävla skitprat.”

Min eneste venninne i hele verden ringte i sted. Når Gitte ringer, løfter jeg telefonen. Annet er utenkelig.
– Hei, jenta mi .. lenge siden. Veldig hyggelig.
– Nok prat … har du lyst til å høre min analyse av Vladimir Putin?
– Seff.. kjør på.
– Noen tror han er blitt helt gæærn, helt forrykt, slik at han bør innlegges på psykiatrisk spesialavdeling, men Putin er Putin … slik som Stalin var Stalin og Ivan den fjerde var grusom.

– Putin er gammel KGB-mann og savner gamle dager. En geopolitisk katastrofe, sa Putin da Sovjetunionen smuldret opp i 1991. Samme år gikk Warszawa-pakten i oppløsning, og NATO har rykket vestover. Bare elendighet, altså .. sett fra et russisk ortodoks, realpolitisk synspunkt.
– Glitrende så langt.
– I hele hans regjeringstid har han vært hysterisk opptatt av respekt, især fra USA. Det har han ikke fått. Ei heller europeiske ledere er imponert. Russland er ikke den stormakten Putin vil landet skal være. Han vil være tsar, men får det ikke til. Han er veldig fornærmet og vil ta igjen, akkurat som en drittunge som ikke får nok oppmerksomhet. I tillegg tyder mye på at han lider av Napoleon-kompleks.
– Men å gå løs på 44 millioner mennesker i et så svært land om Ukraina…?
– Hva skjedde i 2014?
– Putin annekterte Krim…
– Jepp, men det var også det året Putin ble skilt. Trolig ble Ljudmila Putina drittlei av å våkne opp hver morgen til denne surpompen og forlangte skilsmisse.
– Åååå…
– Da ble han enda mer sur og grinete, det var nok da han bestemte seg for å ta Krim.
– Javel…
– Men han ble ikke så mye blidere av det, han hadde jo ikke no’ dame og det ble ikke no’ på’n.
– Men han kunne vel ha kjøpt litt sex?
– Han ville nok ikke nøye seg med en sliten gatetøs rekende omkring i Moskva nattestid. Han siktet seg trolig inn på modellflotte damer i øvre prisklasse, men sånne spriker ikke for hvem som helst. De har yrkesstolthet og Putin ække no’n fruktkake, ei heller noe sjarmtroll.
– Saft suse..
– Årene går, Putin er snart 70 og alle vet at testonivået hos menn synker med alderen… kanskje potensen ryker, og da føler mange menn for å tøffe seg litt. Noen går Birken, andre kjøper en rask sportsbil og…
– … Putin invaderer Ukraina?
– Nettopp.

Tyskland har holdt lav profil siden mai 1945. Tyskerne har besinnet seg, de har til og med fraholdt seg ny anneksjon av Østerrike og krig mot Itailia med sikte på overtagelse av Sør-Tyrol. Ei heller har de dundret inn i Alsace- Lorraine for å ta tilbake noe de synes er like tysk som Bayern.
Hva nå? Noen hevder at kansler Olaf Scholz er mannen som skal hale og dra Tyskland ut av skammen, bortdrive skyggene av Adolf Hitler, Heinrich Himmler og Auschwitz-Birkenau, bli et normalt land – med et forsvarsbudsjett i stil med landets økonomiske beskaffenhet.
Angivelig er Scholz skremt av Russlands herjinger i Ukraina. Han har varslet en annen dans,180 graders dreining i Tysklands forsvarspolitikk, hvilket betyr opprustning pålydende 100 milliarder euro – to prosent av BNP.
Det er lett å forstå frykten for hva russerne kan finne på – nå og i fremtiden – men man blir jo også litt betenkt når tyskerne varsler militær opprustning. Man blir det.

Tyskerne har jo en ganske røff CV. Utelukkes kan ikke at tippoldefaren til Scholz kverket et par franskmenn i den fransk-tyske krigen i 1870-71. Tyskland dro i gang 1. verdenskrig og kanskje oldefaren til Scholz i slaget ved Somme gasset til døde et dusin briter … og som de  aller fleste tyskere, har sikkert også Olaf Scholz forfedre som var delaktige i Det tredje rikes iherdige bestrebelser med sikte på ødeleggelse av hele verden. Rimelig å anta at faren hans, Gerhard Scholz, var med i Hitlerjugend – som jo var obligatorisk for alle tyske gutter, med mindre de var jøder, eller på annen måte uskikket. Kan også godt tenkes at farfaren til Scholz var SS-soldat, som renset opp både hist og her og fylte opp massegraver i Polen og omegn, og at morfar gikk på en bajonett i slaget ved Stalingrad … og kanskje grandtanta hans var ugrei fangevokter i Dachau.
Kan det være no’ i påstanden om at uniformert vold og drap så å si er innstemplet i tyskernes DNA? Er det slik fatt med Scholz, også – uten at han er klar over det .. og hvem vet, kanskje han om noen år skaffer seg en schäfer han kaller Blondi, insisterer på tittelen Der Führer og beordrer bygging av ein Bunker in Berlin.
Det er ikke mye man vet noe helt sikket om, men det kan tenkes at noen av Tysklands naboer gjerne skulle sett at tyskerne holdt seg til den gamle tralten. Tyskland er dessuten medlem av NATO, som er beredt til å forsvare landet hvis Russland angriper fra øst.
Hertil lett å komme i tanker om faren min, som hele livet næret skepsis til tyskere. En gang sa han: Én tysker på et gatehjørne er greit. To tyskere på et gatehjørne er konspirasjon. Tre tyskere sammen er taktfast marsj mot menneskelig forfall.

Ifølge Putin er Ukraina styrt av narkomane nazister med knekk i knærne. Man ser for seg president Zelenskyj stå på talerstolen i landets nasjonalforsamling, med stiv og strunk høyrearm ut i luften og en nylig tømt heroinsprøyte hengende fra venstre underarm.
Alle representanter i salen har fulgt sjefens eksempel, bortsett fra et mindretall som foretrekker fleinsopp, kokain og speed … og noen nøyer seg med en helflaske vodka, en feit joint og noen rohypnoltabletter.
Men alle er forent om narkorusens fortreffelighet og alle lytter så godt de kan til presidentens tale, som ligner ganske mye på det Hitler pleide snakke om på nazikongressene i Nürnberg på 30-tallet .. men før eller siden glir alle inn i en salig narkorus. Noen har bommet litt på dosen og dør – med strak høyrearm. Disse blir fraktet bort dagen etter, av hasjrøykende vaktmestere – som i tilliggende kjølerom stabler likene på andre overdosetilfeller siste uken.
Ifølge Putin er det ikke bare Ukrainas ledere som driver med harde stoffer, men hele befolkningen – også de væpnede styrkene.
Lett match, har nok Putin tenkt … kan’ke være så vanskelig å slå ut en sånn slækk gjeng, men han har forregnet seg litt. Disse narkisene er noen jævler til å slåss, og mange russiske soldater vender hjem i likposer.

Sterk rus fordriver frykt, tenker nok Putin … man han er en slu og snedig kar. Trolig har han en plan: Arrestere og nakkeskyte alle narkopushere i de store ukrainske byene og sende fullastede bombefly til Pakistan, Afghanistan, Libanon og andre land som driver storstilt produksjon av narkotika og eksport til Ukraina…

Drap som politisk metode har lang tradisjon i Russland. I Sovjetunionen var den i daglig bruk. Stalin gjorde henrettelser og massedrap til det viktigste av alle statsbærende virksomheter. Ingen var trygg i Stalins rike.
Som gammel KGB-agent vet Putin dette, han har jo også selv ved flere anledninger kverket folk han ikke likte, deriblant obsternasige og nesevise journalister. Han vet også at han ikke er den eneste i Russland i stand til begå overlagt drap.
Da Stalin døde 5. mars 1953, pustet mange lettet ut – især de som sto Stalin nær. De var glade for å ha overlevd sjefens overhåndtagende blodtørst, men hvem skulle overta makten? Frie valg? Særlig.
I Stalins hoff av gamle blodstenkte menn pekte Lavrentij Berija seg ut, det vil si: Han pekte seg selv ut, men sett slikt … Stalins skjødehund og tidvis hoffnarr tok tak. Nikita Krustsjov konspirerte med de andre “gutta”, innkalte Berija til et møte i Moskva. Han var nok ikke helt uten frykt, men han møtte opp.
Sammenkomsten gikk ikke så bra for Berija. Det endte med at selveste marskalk Georgij Zjukov entret scenen og anholdt Berija. Han ble satt på celle, trolig uten oppvarming.
23. desember 1953 måtte han kle av seg. I bare underbuksa ble han påsatt håndjern festet til en krok i veggen. Noen puttet et håndkle i munnen hans. Inn på cella trådte general Pavel Batitskij. Han skjøt Berija midt i pappen, slik som antydet her:

Noen mener at historien tidvis gjentar seg. Ikke sikkert alle i Putins nærhet er betatt av hans nokså røffe utenrikspolitikk … og hva tenker oligarkene, som taper penger på Putins eksesser? Ingenting varer evig, ei heller Putin. Kanskje ender han i en celle i Lubjanka-fengselet og får et skudd for pannen lille julaften. I så fall er det helt i tråd med russisk tradisjon … og Russland er jo som Bakvendtland – der kan alt gå an.