Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen i anledning en partitilstelning i dag formiddag, omtrent klokken 10.00:
– Fælt med denne mannen som ble skutt av politiet på Bislett i sted.
– Ja, fryktelig, tenker jeg.
– Men var det nødvendig å skyte ham?
– Du kan så si, han hadde jo ikke drept noen.
– Nei, og dessuten er det veldig spesielt at noen medier å skriver at gjerningspersonen ropte den islamske trosbekjennelsen da han holdt på som verst, tenker jeg.

– Den trosbekjennelsen har jeg hørt mange ganger og den kan høres veldig ut som joik, slik som samene gjør når de er på fest.
– Ååå .. tror du det var en same?
– Vel, politiet vil ikke ut med mannens identitet…
– Men jeg har hørt at han ropte allahu akhbar.
– Jeg tenker at det kan ha vært ganding.
– Hæææ?
– Jeg har en venninne som er sosialantropolog og spesialist på urbefolkninger. Hun tror det var ganding. Det er noe samene driver med, en slags trolldomskunst de bruker når de vil gjøre folk vondt på en måte.
– Åååå…
– Ja, dessuten hadde han en svær kniv, og hvem går rundt med svære kniver?
– Samer?
– Nettopp, og i hvilken by bor flest samer?
– Oslo?
– Du sa det…

En bekjent av meg – la oss kalle ham Terje – passerte rundt tall sist sommer. Han ønsket å gjøre noe spesielt ut av dagen. Han ville ha temafest i hagen sin, men var i tvil om hva slags konsept han skulle velge.

En venn av ham foreslo samefest: Alle festedeltagerne oppstæsjet med samekufte, stjernelue og skaller på føttene … omseggripende fyll, røff joik, et par utstoppede reinsdyr tjoret fast til en gamme hvori bar med masse 96 prosent sprit i femliterskanner.
En annen foreslo muslimfest: Alle festdeltagerne med svære løsskjegg, høyvannsposebukser, lang kjortel og gammel, stygg dressjakke hvorunder tøyseselvmordsbombeinnretning … hijab, burka, niqab, en svær stabel koraner, bønnetepper, 200 gram hasj, skilt med pil i retning Mekka, macheter, kniver og masse annet utstyr som muslimer er så gla’ i.
En tredje foreslo LHBT-fest: Alle festdeltagere oppkledd som skrullehomser, krafthomser, leppestift-, traktor- og skurtreskerlesber, forvirrede transpersoner, små prideflagg i rumpesprekker og et stort øverst i flaggstanga.
Min bekjente Terje var og er en veldig politisk korrekt kar. Han forkastet disse forslagene, var redd for anklager om kulturell appropriasjon og rasisme, fryktet tips til lokalavisene hvori straks etter svære skandaleoppslag og evig fordømmelse.
Han ville selv utrede alternativer og velge ett. Han spurte seg selv: Hvilken gruppe vil ikke ha no’ imot en ironisk konseptfest med islett av raff satire? Etter ganske kort tenketid: Nazistene.
Det er jo ikke så mange nazister her til lands og de som finnes, vil sikkert ikke ta seg nær av en liten, privat nazifest, og ingen avis i hele Norge vil formidle minste ansats til identitetsforsvar for denne gruppen, resonnerte Terje.
Så ble det naziparty. Ettersom Terje var jubilant, var han selvskreven som Hitler, en annen – ganske røslig, matglad kar – skaffet seg en ekstremt jålete hotellportieruniform, pimpet den opp med svære epåletter og var Hermann Göring.
Én gikk litt motvillig inn i rollen som Heinrich Himmler, men fant tonen etter et par stive drinker. En annen fylte med latter og lyst rollen som den ikke lite forvirrede Rudolf Hess, Terjes kone ville ikke være Eva Braun, men lot seg overtale. En av de andre damene ville være sangersken Zarah Leander, “Hitlers nattergal”.
Ingen ville være Josef Mengele, én kom litt for sent til castingmøtet og måtte være Joseph Goebbels, jeg kom enda senere og måtte finne meg i å være Reichkommisar Josef Terboven. Han som kom aller sist, måtte være Vidkun Quisling.
Nåvel, det ble litt av en fest, det meste foregikk i hagen. Det var stramme uniformer, Horst Wessel-sangen og hanemarsj med blankpussede, svarte skaftestøvler, tysk 30-tallscabaret med lettkledde damer, latter og løyer, hei og hå, nakkeskudd med kruttlappistol, skrik og skrål og grov kasernehumor, masse brennevin, sjampis og skjørlevnet henimot hanegal.
Nazi-Terje hadde ikke invitert noen av naboene sine, sant å si hadde han ikke skjenket dem en tanke. Det burde han kanskje ha gjort; han bor i tettbygd strøk. Stemningen i nabolaget er ikke som før…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen i anledning en partitilstelning i går kveld:
– Har du hørt om han som voldtok en kvinne ved inngangen til byretten i København?
– Hææ???
– Ja, midt på trappa.
– Herregud, milde Moses og jesusmariagonzales … hva slags syk faen gjør sånt?
– En ung marokkaner, 18 år gammel.

– Ja, fullbyrdet voldtekt, men det var tidlig på morran. Klokka var 06.00.
– Han var på vei til jobb?
– Sannsynligvis, og mange danske kvinner liker å gå med korte skjørt og andre veldig utfordrende klesplagg, tenker jeg.
– Ja, det er sant.
– Og du vet, sånne unge menn .. ja, de våkner med knallhard ereksjon som ikke legger seg før langt ut på dagen, må nesten se det i det perspektivet, tenker jeg.
– Ja, også kulturen…
– Nettopp. Arabere har jo annet kvinnesyn enn oss, og denne unge mannen kan jo ikke no’ for arabiske kulturuttrykk. Dessuten kan han ha trodd at kvinnen var prostituert og tenkte å betale etterskuddsvis med vipps … ja, hvis hun var utfordrende kledd, som hun sikkert var, tenker jeg .. og det var jo praktisk talt midt på natta, dette … og hvem er ute og reker på den tiden av døgnet … jo, prostituerte, tenker jeg
– Det tenker jeg, også.

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen i anledning en partitilstelning i dag tidlig:
– Har du hørt om denne gynekologen som pleier voldta pasientene sine?
– Hæææ… nei.
– Han tar disse stakkars kvinnene når de ligger forsvarsløse i gynekologstolen, på en måte. Han fikk 14 års fengsel for åtte fullbyrdede voldtekter.
– Fy faen for en forpult grisepikk. Fengsel ække nok, noen burde skjært pikken av ‘n, tenker jeg. Hvor er han fra,
– Han er inder, kom til Norge for 24 år siden

– Ja, du vet … voldtekt er jo helt vanlig blant indere, like vanlig som å spise ris til middag. I India blir kvinner voldtatt hele tiden, det foregår overalt, også på buss og tog.
– Ja, det er har jeg hørt.
– Voldtekt er en del av den indiske kulturen, på en måte. Nesten ingen blir straffet. Det er jo stort sett bare menn som jobber i indisk politi og påtalemyndighet.
– Men denne gynekologen har bodd her i 24 år. Burde han ikke skjønt at voldtekt i Norge ikke er greit, på en måte?
– Kultur sitter hardt i, tenker jeg. Tenk deg at du skulle flytte til et land der ingen har hørt om brunost, fårikål og tre liters pappvin, ville du ikke savnet det?
– Jo.
– Nettopp. Når man er vokst opp med noe, er det vanskelig å legge det det vekk, tenker jeg. Kultur er kultur, og denne gynekologen tror sikkert at norske kvinner ikke akkurat nyter å bli voldtatt, men at de finner seg i det, at det er greit, en naturlig del av undersøkelsen på en måte. Ikke så rart, tenker jeg.
– Men rart at kvinner ville la seg undersøke av ham. De burde jo vite at indiske menn voldtar hele tiden, tenker jeg. Ikke at de kan takke seg selv, men det er litt risikabelt å kle av seg, sette seg i undersøkelsesstolen og spre lårene for en sånn mann.
– Ja, det kan du si. Jeg har ikke lyst til å gå til denne gynekologen.
– Vet du hva han heter?
– Vivek Kumar Sethi.

Ikke mange har no’ godt å si om SIAN, mange tør ikke si annet enn stygt om SIAN, noen vil ikke si noe som helst om SIAN og andre stikker fingre i ørene straks det er tale om SIAN, men mange tenker nok sitt og synes kanskje ikke SIAN er så ille. Jeg er blant dem.
Man kan meget vel hevde at SIAN driver folkeopplysning, noenlunde i tradisjon etter N.F.S. Grundtvig og Henrik Wergeland (og jeg vil så gjerne tilføye en av mine helter, Aasmund Olavsson Vinje). Nåvel, SIAN bringer kunnskap og dokumenterer en del av norsk virkelighet.
Så… hva vet vi nå, som vi ikke visste før SIANs anti-islamturneer omkring i landet?
1. SIAN har med ettertrykk påvist norske muslimers ikke ubetydelige voldspotensial. Hvis noen krenker profeten Muhammed, kødder med Koranen og henger ut islam til spott og spe – det gjør SIAN til gagns – blir muslimer så gærne at de vil sparke, slå og drepe. Derfor må politiet ved hvert SIAN-arrangement planlegge nøye, innkalle ekstramannskaper, skaffe flere hundre meter barrikader, hekte dem sammen og rykke ut med køller, skuddsikre vester, tåregass, skjold, pansrede biler … for å hindre motdemonstranter å kverke SIANs utsendte. I samme slengen dokumenterer SIAN at muslimer, og noen melaninfattige hang arounds, ikke har minste lille forståelse for ytringsfrihet i Norge.
2. Alvorligere: SIAN har grundig dokumentert at noen norske kommunepolitikere ei heller bryr seg døyten om ytringsfrihet. Da SIAN besøkte Porsgrunn 9. oktober, ble det lurveleven. Ordfører og tullebukk Robin Martin Kåss mente at det fikk være grenser for ytringsfrihet og ville at SIAN skulle dekke politiets kostnader medgått til sikkerhet, og han ville faen ikke ha noe av sånn ytringsfrihet i sin by, som “ingen er interessert i”.

De fleste trodde dette bare var overspent babbel fremført i iltert stemningsleie, men i går var det møte i Porsgrunn kommunes formannskap, som avledet et ganske spesielt vedtak: SIAN er nektet adgang til Porsgrunn kommune, kostnader medgått til politiet tilstedeværelse ved demonstrasjonen – 172 000 kroner –  skal belastes SIAN og kommunen vil anmelde SIAN for hatefulle ytringer.
Jepp, kommunepolitikerne der nede i Porsgrunn er litt av noen friskuser, og de er ingenlunde betatt av ideen om ytringsfrihet, og de driter i at den er grunnlovsfestet.
Gruppeleder i Arbeiderpartiet, Trond Ingebrigtsen, sa dette om SIANs folkelige folkeopplysningsarbeid fra talerstolen i formannskapet:

Heia Grenland og omegn:)

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Politiet har avhørt Espen Andersen Bråthen fem ganger. I dag skal han avhøres påny. Kan godt tenkes motiv igjen blir et tema. Viktig at det blir fastslått og at det er det rette motivet; hertil grunn til å tro at de involverte i avhørene er kjent med at “hypotesen om at siktede konverterte er svekket.” Det ligger nok i kortene at ingen vil at den skal styrkes. Det beste er at Bråthen anses som et psykiatrisk kasus og bare det. Således unngår man å krenke muslimer, for når de blir krenket, er helvete løs. Da kan alt skje.
Kan godt tenkes at politiet i denne saken har tørket støvet av gamle avhørsteknikker. Man må kanskje tro at to polititjenestemenn gjennomfører avhørene av  Bråthen – en snill og en slem. La oss kalle dem Snillingen og Slemmingen. Kanskje dagens avhør vil forløpe omtrent slik:
Snillingen: – God dag, Bråthen. Sovet godt?

Snillingen: – Ja, sånn er det med meg også. Noen ganger våkner jeg midt på natta. Det er vel no’ med alder’n. Man blir jo eldre… jaja sånn er det… og noe endrer seg med årene, det er både sikkert og visst, som bestefar alltid sa, men noe endrer seg ikke så lett. Jeg, for eksempel, har aldri trudd no’ særlig på astrologi og sånne greier.
Slemmingen: – Det min kollega prøver å si er at man ikke helt uten videre begynner å tro på noe. Ja, vi vil snakke om islam, Bråthen, og denne  konverteringen din. Som vi ikke tror på.
Snillingen: – Ja jo, det er jo sånn, Bråthen, at vi gjerne vil forstå handlingene dine. Det kan virke som du ikke var helt deg selv da du … ja, den onsdagen i Hyttegata. Du er jo ikke sånn, egentlig … hadde du fått hjelp i tide, hadde ikke dette skjedd, men psykiatrien henger ikke helt med, veit du. Sånn er det..
Slemmingen: – Du er syk, Bråthen … meget syk. Det er derfor du drepte fem mennesker. Dette utelukker islam og konvertering.
Bråthen.: – Men jeg er muslim, og jeg konverterte for fire år siden. Du har vel sett den youtube-snutten.
Slemmingen: – Ingen husker noen seremoni, Bråthen. Det er helt vanlig at sinnssykdom avleder forestillinger om saker og ting som ikke er reelle. Det heter vrangforestillinger. Hvordan lyder forresten den islamske trosbekjennelsen?
Bråthen: – La illaha ila illa allah wa muhammad rasul allah.
Slemmingen: – Det der høres ut som helt vanlig babbel sent en lørdag i Kongsberg. De fleste som blir tatt inn i fyllearresten her, snakker omtrent sånn.
Snillingen: – Så sa … ja, kollegaen min her er litt utålmodig, men vi har god tid, Bråthen, null stress og…
Slemmingen: – … og du har brukt narkotika, Bråthen, det er vel ikke særlig religiøst!
Bråthen (ler): – Kanskje ikke, men all muslimene jeg kjenner, ruser seg – på alt mulig rart.
Slemmingen: – Vi veit at du ikke er muslim, at du ikke konverterte.
Bråthen: – Åssen veit dere det?
Slemmingen (sint) : – Hør her, unge mann .. du skal ikke legge deg opp i etterforskningsarbeid. Vi har gjort en masse undersøkelser og snakket med folk. Ingenting tyder på at du konverterte.
Bråthen: – Men det gjorde jeg. Jeg er muslim og tror på profeten Muhammed, fred være med ham.
Slemmingen (veldig sint): – Nå skal du høre her, Bråthen! Vi vet at du ikke er muslim!
Snillingen: – Så så, kanskje vi skal ta en pause.
Bråthen: – Jeg er tørst. Helt tørr i munnen.
Slemmingen: – Vi har masse kald cola i kjøleskapet.
Bråthen: – Supert.
Slemmingen: – Men vi er ikke helt der ennå, du må ta en avgjørelse, Bråthen.
Snillingen: – Det beste er at du dropper det der islamgreiene. Det gjør alt mye enklere. Du blir ansett strafferettslig utilregnelig, retten kommer til å ta hensyn til det. Du får bo på et sted der du blir tatt vare på, alt blir bra og når du er frisk, kommer du ut og kan begynne som kokk igjen.
Bråthen: – Jamen, jeg er muslim. Kan jeg få en sigarett?
Slemmingen (litt mindre sint): – Her gjelder røykeloven, men det hender vi gjør unntak.
Bråthen: – Når?
Slemmingen (ganske blid): – Når vi opplever samarbeidsvilje, når de vi avhører er greie og bekrefter noe vi allerede vet, sånn at vi slipper kaste bort tiden vår…

Artig å høre på P1 tid om annen. Det gjorde jeg for tre dager siden. Programmet Kompass. Egentlig hørte jeg ikke etter. Jeg syslet med mitt, radioen bare sto på. Et stykke ut i programmet kunne jeg ikke annet enn spisse ørene.
Muhammeds bursdag … ja profetens bursdag. Som var et par dager i forveien. Invitert til å snakke om begivenheten:
Muhammed Usman Rana, som skrev boken NORSK ISLAM – som handler om å kombinere gjensidig utelukkende prosjekter, formulert i bokens undertittel: Hvordan elske Norge og koranen samtidig

Men altså, profeten Muhammeds bursdag:
Rana forklarer og det fremkommer at denne fødselsdagen er flytende og varierer år om annet, men etter gregoriansk kalender ble profeten født mandag 12. april 571, sier Rana, og da var det mye lys og mange stjerner over Mekka … og “det var en spesiell dag i verden.”
Rana snakker videre og forteller om hvordan han og familien hans feirer Muhammeds bursdag. Det gjør de med barna i sentrum og legger ikke ugjerne feiringen til jul, med tilvirkning av pepperkakemoské.
Programlederen er svært positiv, hun anfører ikke kinkige problemstillinger ved islam – slik som selvmordsbombing, tvangsekteskap og dundrende nei til ytringsfrihet – spør ikke om det er i drøyeste laget å feire en pedofil voldsmann som likte å hugge hoder av folk. Nix, Rana gis carte blanche, han lovpriser sin profet og alt er fryd og gammen i studio.
Etter programmet kom jeg i tanker: Hvis man kan feire Muhammeds bursdag, bør det ikke være prinsipielt noe i veien for å invitere til studio en hardkokt nazist hver 20. april, slik at han kan fortelle hvordan han feirer bursda’n til Adolf Hiter.
Kanskje han, eller hun, feirer med barna og bygger et feiende flott pepperkakegasskammer fra Auschwitz-Birkenau….

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I gamle dager – som ikke er så lenge siden – var definisjonen på rasisme omtrent slik: Forestilling om at etnisitet og hudfarge bestemmer menneskers egenskaper og verdi.
I de senere år har rasismedefinisjonen lagt på seg, blitt ganske lubben. Nå er kultur- og religionskritikk inkludert i rasismebegrepet, likeledes det som kalles usynlig rasisme, som – ettersom den er usynlig – er vanskelig å påvise.
Lengst går de som mener at alle hvite mennesker er rasister, slik som samfunnsforsker Sandra Fylkesnes, spesialist på kritiske hvihetsstudier.

Sist ute er den svenske hiphopartisten Jason Michael Robinson Diakité, best kjent under navnet Timbuktu. Han mener at begrepet svenske tilstander er rasistisk og han vet hvor det kommer fra: Norge.
Han ber alle nordmenn øyeblikkelig slutte å bruke dette uttrykket, som han mener henspiller på Sveriges ganske mangfoldige multikultur, og det har han helt  rett i. Timbuktu mener altså at situasjonsbeskrivelse i et land må inkluderes i rasismebegrepet.
Vel vel, jeg har alltid ment at svensker er litt dumme, artig å få det bekreftet påny – av Timbuktu…

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Hva gikk galt med Espen Andersen Bråthen og når skjedde det? Politiet vet nok mer enn de forteller, men til TV2 sa en barndomskamerat av Bråthen:
“Han var lærling som kokk på en veldig fin restaurant i Kongsberg, så han hadde et stort talent for å lage mat. Han var også utadvendt, karismatisk og hadde mange venner.”
Dette var før 2013. Noe hadde skjedd. Denne kameraten så Bråthen sist i 2017, samme år som Bråthen la ut videosnutten, der han sier:
“Bær vitne til at jeg er muslim.”
Bråthen ble altså borte, var det meste av tiden for seg selv. Ikke mange – kanskje bare Gud, eller Allah – visste hva han syslet med. Hvordan ble Bråthen drapsmann?
Mye tyder på at han falt ned i et svart hull, hvorfra han ikke kom seg løs. Kan ha vært en saftig sinnssykdom, en røff psykose. Sånt kan ramme mange av oss. Da er det om å gjøre å oppsøke fastlegen, som igjen kan viderebefordre deg til psykiatrifaglige instanser, som igjen vurderer neste steg, kanskje tvangsinnleggelse og tung medisinering på ubestemt tid.
Men la oss si at man tenker slik: Jeg gidder faen ikke dra til legen, denne sinnssykdommen min går sikkert over snart – kanskje allerede til helgen.
Kanskje det, men da er det i mellomtiden om å gjøre holde seg unna saker og ting som kan utløse handlinger stikk i strid med straffeloven, slik som mye alkohol og høye doser narkotika. Man bør nok også være forsiktig med andre saker og ting som kan virke som bensin på glødende kull, eksempelvis litteratur omhandlende brutale seriemordere, slike som Ted Bundy, John Wayne Gazy og profeten Muhammed.

Dette minner meg på en venn av meg, som tidvis over mange år fikk veldig lyst til å kverke naboen sin – en svenske, men han visste at det var galt og behersket seg. For å være på den sikre siden holdt han seg edru når han kjente drapslysten rive og slite i ham. For å komme på andre og bedre tanker, henga han seg til intensiv lesning av Donald Duck.
Dette gjorde han så mange ganger at han ble donaldist … ja, han konverterte til donaldismen, en forholdsvis ny og heeelt ufarlig ideologi, etablert i 1973 av Jon Gisle… og i sommer var min venn minsanten på grillfest hos nabo’n. Nå er de perlevenner og henimot uadskillelige…

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Mye baluba og hurlumhei i skisporten nuomstunder. Norges Skiforbund vil bli kvitt hopplandslagssjef Clas Brede Bråthen, trass i svært gode resultater i 17 år. Skarpe fronter. Uggen stemning. Skiforbundet mener at Bråthen er en umulius, en vriompeis som har for mange egne meninger og ikke viser vennlig vilje til bilateralt samarbeid. Bråthen mener at Skiforbundet er en gjeng inkompetente dustemikler.
Ifølge kilder i Skiforbundet, skal Bråthen i anledning denne tvisten ha utvidet sitt aktive vokabular til også omfatte benevnelse av det kvinnelige kjønnsorgan som sjelden høres i teselskaper. Han skal skal ha omtalt Skiforbundets generalsekretær Ingvild Bretten Berg slik:

Clas Brede Bråthen blånekter for dette, påstand mot påstand, altså .. men la oss si at det er sant, at Bråthen ytret seg som illustrert ovenfor. Kunne han brukt et annet og litt mer moderat ord og likevel beholdt det meste av det ønskede meningsinnholdet?
Vel, la oss drøfte. Det finnes en hel haug benevnelser på det kvinnelige kjønnsorgan. Vagina er den leksikalske varianten og selvsagt ubrukelig. Mus er veldig vanlig, men det er slapt og lite presist, det kan forveksles med vår vanligste gnager. Blomstervariantene orkidé og tusenfryd er for tamme, har positiv og nesten poetisk klang. Duger ikke som skjellsord.
Såret som aldri gror er en artig variant, men Bråthen kunne simpelthen ikke sagt “hu’ er såret som aldri gror”… nei, det sier seg selv, det funker ikke. Altfor diffust og forblommet.
Kuse er heller ikke særlig godt, ikke noe stil over det. Dåse er bra, men det er upresist; to betydninger, hvorav den ene antyder svake åndsevner.
Den gamle dialektvarianten toblaboka er morsom, men ikke umiddelbart forståelig for de under 70 som ikke vanker i lokalene til Noregs Mållag.
Litt av en nøtt, dette .. hva skulle Clas Brede Bråthen sagt? Personlig er jeg svak for glufse, som lett kan bygges ut til rufseglufse, men har det tilstrekkelig brodd? Ville ikke det bare ha utløst munterhet, straks etter oppløst seg i luften og blitt borte? Tror det.
Alt i alt rundet av til nærmeste konklusjon: Jeg tror Clas Brede Bråthen traff godt. Fitte er kort og konsist og fonetisk hardt. Et utmerket ord. Utvetydig. Ikke underlig at dette ordet er så populært og hyppig brukt i alle samfunnslag – og i Skiforbundet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker