Noen mil vest for Sierra Blanca, Texas. Solen sved veistøvet til kullpartikler. Stille luft. Et beltedyr lå på ryggen i veikanten og beveget seg ikke.
Roadhouse… et slags. Umalte, horisontale planker nedslitt av vind, sol og likegyldighet. To anløpne bensinpumper fra Trumans tid. Jeg svingte over og bremset. Vred tenningsnøkkelen i retning Mexico.
Mannen bak bardisken så ut til å ha overlevd Vietnamkrigen med nød og neppe. Høyre kjeve var et annet sted. Munnen lignet et sår som ikke ville gro.
Jeg ba om en boks Lone Star og fikk en. Jeg tømte den i to slurker og ba om en til. Willie Nelson på svakt volum. Jeg var eneste gjest, ikke lenge.
En mann kom inn fra støvet. Han lignet avdøde president Lyndon B. Johnson. T-skjorte og shorts. Tannstikker i munnviken. Skakt smil.
Woody Harrelson.
Jeg vred hodet tilbake og fikk blikk på en flaske Jack Daniels ytterst til venstre på et glassgeledd bak bartenderen.
– Hey, Buddy.
– Woods… how a’ you … col’ one?
– Ai…
Harrelson satte seg på krakken ved siden av meg. Jeg tente en Lucky og forsøkte å fjerne Daniels-flasken fra tankene og tenkte at jeg bør fylle bensin snart og komme meg over grensen før solnedgang.
– Nice Falcon out there … sixtytwo, I guess … yours?
Jeg dreide hodet. Harrelson så nesten ut som i No country for old men.
– Uhhh…
Harrelson drakk og sveipet håndbaken over munnen. Buddy tørket glass. En flue surret i sirkel oppunder taket. En takvifte slingret på lavt turtall og vispet luftmolekyler.
– How much?
– Ehhh?
– I like it.
– So do I.
– You’re not much of a talker, are you?
Jeg svarte ikke.
– Don’t you recognize me?
– Should I?
– Listen, man… I like you car, how ’bout five grand?
– Eat your shorts.

– You heard me … sucker.
Jeg blåste tre røykringer formet som dødningehoder som løste seg opp et sted over hodet til Buddy. Harrelson løftet glasset…
Et mørkt felt. Et dunk.
Jeg hogg inn bremsene. Ut av bilen. Bakbeina pekte i rare retninger. Rådyret forsøkte å dra seg vekk fra asfalten. Blikket dens var et annet sted. Jeg åpnet bagasjerommet. En jekk. Jeg slo bare én gang. På Fylkesvei 310.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen