Det er vel nesten ingen som ikke vet at Haakon Lie var partisekretær i Arbeiderpartiet fra 1945 til 1969. Noe av det aller verste han visste, var kommunister. Han ble fly forbanna hver gang han fikk ferten av en.. han bannet og svor og skrek og fektet med alle kroppsdeler.
Konrad Nordahl var LO-sjef fra 1939 til 1965 og like lite glad i kommunister.

De to holdt et skarpt øye med kommunister hvor enn de gikk og sto. Bestanden av kommunister i årene etter krigen var ganske høy i Norge og det var best å passe på. Lie og Nordahl hadde opplevd fem års naziåk og ville nødig ha et nytt diktatur på nakken, de hadde Sovjetunionen i tankene.
Derfor var de av og til litt oppgitt over statsminister Gerhardsen, som var altfor kameratslig innstilt overfor bolsjevikene i Moskva.
Nå har det seg slik at alle de tre etter sin død havnet i himmelen. Haakon Lie ankom så sent som forsommeren 2009, 103 år gammel.
Egentlig var Lie bestemt for evig opphold i helvete, men Djevelen tryglet Gud:
– Kan ikke du ta ham? Jeg vet at det trangt i politisk avdeling, men du kan vel klemme ham inn et sted. Du vet hva jeg har å slite med i min egen politiske avdeling. Ganske mange rabagaster der, og Stalin sier han går til generalstreik hvis Lie kommer.
– Men han drepte jo de fleste generalene sine.
– Morsomt, men vær grei nå. Så skylder jeg deg en tjeneste.
Gud var skeptisk. Han likte ikke å forhandle med Djevelen, og han var ikke betatt av Lies bannskap og ubehøvlede oppførsel. Men ettersom Gud er god og Djevelen tross alt var en gammel bekjent, ga Han etter. Med nød og neppe og under sterk tvil. Det må nevnes.
Slik gikk det til at Haakon Lie ankom himmelen, og siden har det ikke vært en rolig dag på politisk avdeling i Himmelen. I går blusset det opp:
– Hva i svartslimete, huleste, heite hælvete er det som foregår der nede nå? En fagforeningsleder som sladrer på Giske, fordi han har drekki øl og dansa med jentene. Hva gir u’ meg? Hører ‘u Konrad??
Intet svar. Konrad Nordahl satt i en fluktstol for det meste tilvirket av oksygen- og heliumatomer. Han sov.
– FAEN, NÅ MÅRRU FAEN MEG VÅKNE OPP HER!!
Plutselig dukket Gud opp fra løse luften. Han hysjet som en bibliotekar og ba Haakon dempe seg litt.
– Ærrikke ytringsfrihet her i himmærn lenger.. hæææ? Jeg forsøker bare å vekke kompisen min her.
– Såså, Haakon. Her er høyt under taket, men du skremmer vettet av alle andre her på avdelingen. Kjell Bondevik blir svært oppskaket av deg.
– Er han djupt såra og vonbroten igjen… hehehehe. Jævla pyse, han burde faen meg aldri vært på tinget. Politikk er faen ikke for korgutter.
– Hold opp med den banningen, Haakon. Hvis ikke du skjerper deg, må jeg sette deg på tomannsrom med Hans I. Kleven.
Lie ble blek om nebbet, lovet å ta seg sammen.
– Det er bra. Jeg har annet å bestille i dag, men ikke tro at jeg ikke hører hvert ord du sier, Haakon.
Gud var borte som ei sviskekompott på et gamlehjem og Lie pustet ut. Nordahl hadde våknet av ordskiftet Gud og Lie imellom.
– Hva står på?
– Dette er ditt felt, Konrad… en nestleder i fagforeninga har sladra på ‘n Giske.
– Han har vært ute og svingt kjeppen igjen?
Konrad Nordahl greide ikke undertrykke et fett flir.
– Nei nei nei, han har bare vært på bar, drekki øl og dansa med ei jente. Noen har filmet dette med.. hva heter det?
– Noe med bil?
– Ja, mobilen.. og sendt det til ledelsen i partiet.
– Det var som bare faen. Det var ikke det han trengte nå.
– Nettopp.. og mannen som tysta heter Knut Sandli. Etter hva jeg skjønner er han hardkokt kommunist.
– Finnes kommunister i Norge ennå?
– Våkn opp, Konrad! Følger du ikke med… rektignok ække nettforbindelsen helt stabil her oppe, men jeg får med meg det grøvste. Jeg har lest at denna Sandli er medlem av partiet Rødt.
– Hva faen er det du sier???
– Rødt.
– Men det er jo reinspikka kommunister, svikere og forrædere.
– Nettopp.
– Og Støre tar imot instrukser fra en sånn kødd?
– Jepp.
– Faen i hælvete.. han Støre ække rektig klok, det har jeg ment lenge. Han må snart bli tørr bak øra. Dessuten kjenner’n ikke partihistorien i det hele tatt. Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole. Det har vært mange horebukker blant tillitsvalgte i partiet opp gjennom historien, og det var ingenting å utsette på dem. Jeg glemmer forresten ikke den gangen du holdt kurs for arbeiderkvinnene på Malmøya i 1947… ut på kvelden der…
-Jajaja, nok snakk…
Borte i en krok satt Einar Gerharden og sov. Han hadde lest i Tillitsmannen og falt i søvn.
– Han der nytter det ikke å snakke med. Hvor mange ganger har han lest sin egen bok nå… 10 000 ganger?
– Jævla bolsjevik, sa Nordahl .
– Jævla kommunist, sa Lie.