Min gode venn og ungdomsskolelærer Ralf ringer meg tid om annen. Det gjorde han også i går kveld. Jeg løftet telefonen og rakk ikke si no’ før han:
– Tror jeg sykmelder meg snart.
– Ååå… fått kreft?
– Nei.
– Kusma?
– Nix.
– Rabies? Podagra? Havesyke? Eller bare snev av syfilis?
– Det er kollegene mine. Jeg blir syk av å være kringsatt av så mye dumskap, det tar på…
– Du slette tid, hva er skjedd?
Ralf fortalte om en nyansatt lærer, en bra kar i 20-årene. Godt lag med elevene. Blid og positiv. Interessert i norsk okkupasjonshistorie, heri også deportasjonen av jødene i 1942, båtturen til Stettin og tog videre til gasskamrene i Auschwitz. Denne nye læreren påpekte i anledning storefris matpause økende antisemittisme her til lands og foreslo invitasjon av Mona Levin, slik at hun kunne fortelle litt om sin families opplevelser fra krigen, flukten til Sverige og hvordan det er å være jøde i Norge i dag.
– God idé. Dere kontaktet vel Levin straks og uten opphold?
– Den unge læreren hadde i ungdommelig iver kontaktet Levin på forhånd. Mona Levin sa blidt ja, hun ville komme. Min nye kollega regnet nok med at initiativet helt sikkert ville bli verdsatt på lærerværelset.
– Rimelig antagelse.
– Alle de andre lærerne ble sjokkert og mente at en slik invitasjon ville oppfattes respektløs, og at han øyeblikkelig måtte ringe Levin tilbake og kansellere.
– Hæææ??
– Vi har noen muslimske elever, vet du…
– Dere kan ikke ha Mona Levin på skolen for å fortelle om naziokkupasjonen i Norge fordi hun er jøde, og fordi muslimer ikke liker jøder?
– Helt korrekt. Det ble trykket stemning på lærerværelset. Den nye læreren er allerede en merket mann. Jeg vedder en sixpack pils på at han sier opp innen et år.
– Uffda
– Men det er ikke alt.
– Jeg lytter.
– En av lærerne – midt i overgangsalderen, med tiltagende skjeggvekst – foreslo opprettelsen av et nytt valgfag.
– Ååå?? Hva slags fag?
– Det er forslaget til fagets navn. RESPEKT. Man skal lære ungene respekt.
– Respekt for hva? De eldre, funksjonshemmede, dyr, veganere, homofile modelltogbyggere i utkant-Norge, tyske bobilturister på fisketur…?
– Minoriteter og andre religioner, det vil si muslimer og islam.
– Jøye meg.
– I går var ungene ganske lei islam og muslimer, ettersom hele skolen var omgjort til en slags koraninstitusjon i anledning id.
– Du store og vide hurlumhei…
– Id er som du vet festlighetene som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Den vanlige timeplanen ble tilsidesatt.
– Nei, gi rei ‘a…
– En av de etnisk norske elvene hadde tydeligvis fått nok, og på slutten av dagen ga han uttrykk for det, med en humoristisk vri. Han sa noe om Muhammed og hans seksuelle preferanser. En av lærerne hørte det og sendte ham til rektor.
– Saft suse.
– Tidligere nevnte kollega med skjeggvekst, ikke uofte utrustet med Sigrun Berg-skjerf, hevdet at denne tildragelsen «ytterligere forsterker behovet for et fag omhandlende respekt for religiøse minoriteter». Hun sier at respekt er helt avgjørende for muslimers trivsel, og hvis de ikke blir møtt med respekt, kan de bli så syke at de kanskje dør av det, eller de blir voldelige og begynner å lage bomber og sånn, og det jo heller ikke så bra, sier hun.
– Hva med Mona Levin?
– Vår nye lærer måtte ringe henne opp igjen. Han hadde ikke hjerte til å fortelle det som det var. Han fant på en historie om at han i forbifarten hadde klabbet og babbet med dager og uker og allerede fastsatte planer, og at mange av lærerne var syke og ferien nærmet seg jo også og sånn…
– Gudbedre..
– Det er ikke lov å si det ved vår skole!
– Åååå…
– Det har rektor bestemt, det kan nemlig tolkes som om Gud er bedre enn Allah… og det vil ikke inngå som pensum i det nye valgfaget.
