Jeg slo et slag innom stampuben min i går. På bordet ved siden av satt to nokså unge menn. De drakk øl og samtalte så høyt at jeg ikke kunne la være å høre hva de sa … sant å si ble jeg litt sjokkert:
– Glad jeg var i Norge, hjemme hos meg selv, da det smalt så fælt nedi Mogadishu forleden.

– Ja, gutta i Al-Shabaab, de er jo kjent for å være ganske uvørne med sprengstoff … de detonerte en selvmordsbombe som tok livet av 21 mennesker og sendte 30 til sykehus.
– Uffda…
– Hvis jeg hadde vært blant de 21 som ble sprengt i fillebiter, hadde det på sett og vis vært greit, jeg er jo døpt og har barnetroen noenlunde intakt, tror nok jeg hadde kommet til himmelen og fått det fint der, sammen med Jesus og faren hans … selv om jeg ikke har vært i kirken så hyppig i det siste.
– Om du hadde vært rettroende muslim, da?
– Da hadde jeg kommet til Jannah, som er den muslimske himmelen, der er det fett som faen og man kan daglig ha sex med 72 jomfruer til evig tid.
– De vet å innordne seg, disse muslimene.
– Utvilsomt. Noe helt annet og veeeldig ubehagelig ville vært å stå 50 meter fra eksplosjonsstedet – uten paraply.
– Hææ??
– Lokal nedbør.
– Jeg lytter.
– Slike selvmordsaksjoner skaper et ganske spesielt meterologisk fenomen. Alt som fyker opp i luften, komme jo ned igjen.
– Jo?
– Ikke så hyggelig å bli overhøljet av 70 meter tynntarmer, en hel haug beinsplinter, indre organer av ymse slag, avrevne hoder, en skur av tenner, hårtuster og rundelig regnet 100 liter blod.
– Uhuuu…
– Nettopp. Det er noe ganske annet enn et imaginert støvkorn på jakkeslaget, som man bare kan knipse vekk.
– Sant.
– Blir ganske tilgriset av sånt. Måtte nok ha dusjet etterpå, dernest oppsøkt et renseri .. hvis noe sånt finnes i Mogadishu, da..