Min venn Ralf ringte nettopp. Ettersom jeg hadde pudret neseborene litt, istedet for å gå i kirken… var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen:
– Den karen?
– Jepp, så du Eurovision i går kveld?
– Det norske innslaget.
– Jeg ventet bare på no’ action.. at palestinerne skulle sende avsted et snes raketter i retning Tel Aviv, samtidig med Israels sceneopptreden.
– Hehhehe..
– De var nok ganske gira, hadde så lyst at de nesten ble syke av det, men de besinnet seg og nøyde seg med å arrangere en arabisk utgave av Eurovision i ei steinrøys på Gazastripen, med artister nesten ingen har hørt om. Men ble det kåret noen vinner der?
– Aner ikke.
– Men hvorfor benyttet ikke palestinerne anledningen til å gi Israel en på tygga? Hvorfor sendte de ikke avsted noen rufsete Scuds, slik at det ble litt ugreie i Eurovision-byen og Madonna fikk noen stygge bulker i trommehinnene sine?
– Enkelt.. araberne glemmer aldri krigen som endret alt i Midt-Østen, som var så ydmykende at ingen arabere orker snakke om den… Seksdagerskigen i 1967.
– Åååå..
– Hamas vet at dersom de hadde skutt mot Tel Aviv i går kveld, hadde det ikke blitt noen seksdagersaffære. Det hadde vært unnagjort på seks minutter.
