For drøyt hundre år siden var det stor skam for kvinner å ha kjønnsorgan, særlig skambelagt var den lille tappen øverst, i forlengelsen av de indre kjønnsleppene. Ingen snakket om den. Den var hemmelig og navnløs, men ingen ville unnvære den. Det het forresten ikke kjønnslepper i gamle dager, men skamlepper. Man måtte skamme seg for å ha slikt mellom beina.
I dag er ikke kvinnekjønnet nevneverdig skambelagt. Det er bra, men i stedet har vi skam i moderne varianter. Språkrådet har kåret årets nyord (2019): Klimabrøl.
3. plass: Kjøttskam
4. plass: Scenenekt
Til grunn for Språkrådets årlige kåring av nyord ligger offentlig bruksfrekvens. 2019 må sies å være skammens år, de tre ovennevnte ordene har alle med skam og skyld å gjøre.
Hurpete svigermødre vet at skam og skyld kan være presise styringsinstrumenter, de vet hvordan skape dårlig samvittighet, slik at de får besøk hver bidige søndag av alle barna og barnebarna, som helst vil være et helt annet sted.
Dette vet politikere, også. MDG’ere hater fossilt brennstoff og elsker plantekost, de vil at vi skal føle bilskam, flyskam og kjøttskam. De vil avvikle olje- og gassnæringen over natten og alle skal sykle og gå hele tiden og spise “biff” tilvirket av moste poteter, rødbeter og byggryn.
Hadde Lan Marie Nguyen Berg og mannen hennes, den urforlignelige Eivind Trædal, vært unge i 1970, hadde de trolig sittet i AKP(m-l)s sentralkomité og detaljregulert medlemmenes seksualliv, herunder kvinnenes menstruasjonssyklus og guttas morrabrø’.
Venstresiden ser ingen ulemper, eller problemer ved innvandring og integrering og synes vi bør ta i mot flere flyktninger fra kulturer som “beriker” hver eneste kvadratkilometer mellom Lindesnes og Kirkenes. De som synes dette skurrer litt, blir straks benevnt rasist og islamofob, og det vil jo ingen ha på seg…selv om islamofob er et tulleord og termen rasist langt på vei er tømt for substans.
Scenenekt er et venstreanliggende. Det kommer i stand slik: Man opphøyer seg til godhetens og den fint kalibrerte morals voktere, etablerer et passende begrepsapparat og repeterer de samme ordremsene så mange ganger – i ren Joseph Goebbels-stil – at folk etterhvert tror det de hører og leser, eller ikke tør annet – selv om det er spekket av faktafeil, føleri og omtrentligheter. Men gebrekkelige tanker og ideer trenger vern, slik som i gamle Øst-Tyskland. Ikke piggtråd, miner og selvskudd foreløpig, men scenenekt, eksemplifisert ved bortvisning fra Arendalsuka, eller bannlysing i Morgenbladet, eller Klassekampen.
Så langt er det kommet, at man til og med kan bli mobbet for ting man ikke sier og gjør, eksempelvis barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, som etter mye mas sa at han ikke hadde så lyst til å gå i homotog. Straks etter ble han utnevnt til en slags mørkets fyrste, til tross for at de virkelige mørkemennene i dette landet har masse skjegg, tasser omkring i moskeer og drømmer om et shariastyrt Norge med offentlige halshugginger på Eidsvolls plass.
Ytringsfrihet har aldri vært venstresidens varemerke, ei heller humor; arven fra henfarne tiders stål- og betongkommunister lever videre – også på Stortinget.
Nåvel, for min egen del gir jeg jo faen. Jeg spiser kjøttkaker og fårikål så ofte jeg vil, gidder ikke kildesortere, sier og skriver det jeg vil og til sommeren skal jeg faen meg kjøpe en gammel amerikansk pickup med V8-motor påmontert en dårlig justert forgasser.
Jeg er dessuten nylig gjenvalgt styreformann i Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og dagstadig Opprettholder Minnet om den Ærerike Dikter Arnulf Øverland... eller FfAshYHoigaVflBodOModÆDAØ, som noen forkorter det.
Vårt motto for 2020: Du skal faen ikke tåle så inderlig vel at noen hevder å være så jævlig mye bedre enn deg selv…
