Drapet på George Floyd har utløst protester, opptøyer og baluba i amerikanske byer, og NRKs utenrikssjef Sigurd Falkenberg Mikkelsen publiserte i går en kommentar med tittelen: BÅDE USA OG VERDEN ER ENDRET og denne innledningen: USA er nå i en situasjon hvor man spør seg om det amerikanske demokratiet står til å redde.
Mikkelsen er nok – som mange – revet med av siste ukes begivenheter, men hans pessimisme hva USA angår, kan bero på relativt lav alder… foreldrene hans var trolig pubertale da president John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas, og året etter ble tre unge borgerrettsforkjempere avlivet på en landevei i staten Mississippi, som forøvrig i mange år hadde hatt lang tradisjon for å henge svarte mennesker opp i trær med et rep rundt halsen.
De hadde kanskje ikke debutert seksuelt da borgerrettsforkjemper Martin Luther King og presidentkandidat Robert F. Kennedy ble skutt og drept fire år senere og president Lyndon B. Johnson var dødssliten og deprimert av det økende antallet amerikanske, unge soldater som kom hjem fra Vietnam i kister fraktet av svære transportfly.
Johnson, som egentlig ikke var nevneverdig interessert i utenrikspolitikk, orket til slutt ikke mer av Vietnam-krigen, unnslo seg gjenvalg, gikk av i januar 1969, dro hjem til ranchen sin i Texas, lot håret gro, drakk tett og falt død om i 1973.
Da hadde Richard M. Nixon vært president i fire år og hadde forlengst gitt blanke faen i sitt valgløfte om å runde av Vietnam-krigen, til tross for store antikrigsdemonstrasjoner og Nasjonalgardens skarpe skudd, som i 1970 traff og drepte fire unge og ubevæpnede studenter på Kent State University i Ohio.
USA var opprevet og filleristet av svartes borgerrettskamp, en krig ingen skjønte poenget med, dype og brede generasjonskløfter, kokain, LSD, peace and love, rock’n roll og Charles Manson… mange mente verden var gått av hengslene, og noen trodde på full reprise av borgerkrigen drøyt hundre år tidligere.
I 1974, året før Mikkelsen ble født, hadde president Nixon gjort så mye ugagn at justiskomiteen i Representantenes hus anbefalte å stille ham for riksrett. Nixon – som i realiteten var vanekriminell – fikk en god deal; han ble av visepresident og påtroppende president Gerald Ford lovet benådning for Watergate og forlot æreløs Det hvite hus 9. august samme år.
Den trygge, bestefaraktige og dønn kjedelige Gerald Ford ble USAs 38. president. Rett mann til rett tid. Roen senket seg over USA.
Det skjer mye rart i USA, jeg ville ikke ha bodd der… men det politiske systemet funker ikke så aller verst. Derfor ble president Andrew Johnson stilt for riksrett, Herbert Hoover ble ikke gjenvalgt i 1932, Nixon ble jaget ut av Det hvite hus, Bill Clinton ble frikjent i riksrett og fikk sitte ut sin presidentperiode til tross for en liten historie om en ung dame, kontroversiell sigarføring og noen dråper sæd på avveie.
Unge Mikkelsen kan slappe av. USA overlever nok dagens uroligheter og president Trump. USAs politiske system er så godt at det endatil vil tåle å ha “Sleepy” Joe tumlende forvirret og hjerneformørket omkring i Det hvite hus… takket være The founding fathers av 1776, som var kloke karer, kjente lusa på gangen og sørget for et maktfordelingsprinsipp som tåler løgnhalser, tomsinger, døgenikter, fylliker, hyklere, horebukker og kriminelle i Det ovale kontor…
