Mange kristne – både katolikker og protestanter – er forarget over Frankrikes OL-åpning, især tablået der skrullete drag queens, transer, homser og ganskemangekjønnede individer sitter og står langs et langbord og spjåker seg til … i forgrunnen en blåmalt mann agerende som Dionysos, den greske guden for sus og dus og rus og overdådig skjørlevnet.
Jeg er selv oppvokst i et kristent hjem og oppsøker tid om annen kirken jeg sogner til. Da jeg var liten gutt, ba jeg aftenbønn hver kveld, men det er lenge siden nå. Jeg må nok nøye meg med betegnelsen kulturkristen.
Jeg synes ikke Paris-OLs nattverdenvariant er no’ særlig å skryte av, ikke særlig raffinert, ganske smakløs … men er det no’ å bli sur for?
Frankrike ble sekularisert allerede i 1905 og skiller skarpt mellom stat og religion. Kanskje derfor franskmennene ikke går av veien for litt blasfemi? Kan tenkes, vet ikke.
Modig gjort var det imidlertid ikke. Paris-OL risikerte ingenting med denne vrien på da Vincis Nattverden. Ingen kristne ville ildsette franske ambassader, brenne trikoleren, hoie og skrike på gater og streder og true med å halshugge alle som ikke tror no’ særlig på Gud, Jesus og Den hellige ånd. Kristne mennesker driver ikke med sånt. Det vet franskmennene.
Hvis OL-arrangørene hadde ønsket å være modige, kunne de laget noe artig ut av islam og Muhammed… som jo er en utømmelig kilde til spas og gøy. Hva med Muhammed, som var litt av en småjentefut og giftet seg med en seks år gammel pike og fullbyrdet ekteskapet tre år senere… slik som antydet ved denne arkivtegningen:

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper