TUR I TIGERSTADEN

En dag for ikke lenge siden kontaktet jeg en av døtrene mine, la oss bare kalle henne Dottir. Jeg foreslo å møtes i byen der hun bor og drikke litt øl og snakke om ditt og datt – for vi er begge gla’ i øl og en prat.
Etterpå angret jeg litt. Hun bor nemlig i Oslo, denne forunderlige by mange ikke forlater før alle tennene er slått ut og en kniv sitter fast mellom to ribbein. Kan ikke si annet enn at jeg var nervøs da jeg gikk av toget på Oslo sentralstasjon.
Jeg kikket forsiktig omkring og så ingen som drepte hverandre, bare en svær metalltiger flankert av noen turister som smilte, lo og ante fred og ingen fare.
Jeg holdt øye med alle omkring meg, begynte å gå. Da jeg rundet et gatehjørne, holdt jeg på å kræsje rett inn i en ung gutt. Jeg skvatt flere millimetre i været. Han hadde ikke hettegenser, men han var nokså brun i huden. Jeg slappet litt av da jeg så at han var etnisk norsk og kanskje bare hadde vært i Syden sammen med faren og moren sin.
Men skjelven i buksa var jeg. Skjelvingen ga seg ikke, og jeg syntes det var vanskelig å gå ordentlig. Jeg tenkte at jeg er et svært lett offer for voldshungrige ungdomsgjenger, som en skadet sebraunge på savannen, der sultne hyener lusker omkring i det høye gresset og bare venter på det rette øyeblikket…
Jeg prøvde å trøste meg med byrådsleder Raymond Johansens ord:


Jeg gjentok det for meg selv…  Oslo er en trygg by – Oslo er en trygg by – Oslo er en trygg by. Igjen og påny… som et mantra. Prøvde å få meg selv til tro det.
To unge gutter, definitivt ikke av norsk avstamning, kom mot meg på fortauet. Jeg fikk hjerteklapp og skjenet ut i veibanen. En drosjesjåfør tråkket bremsepedalen så hardt at bremsevæsketemperaturen trolig steg to grader. Takket være hans kvikke reaksjon, unngikk jeg påkjørsel og sykehusinnleggelse… jeg tok meg fort over på den andre siden av gaten og pustet ut. De brune ungdommene snudde seg og så etter meg og tenkte nok det var ergerlig at jeg hadde sluppet unna så lett, men jeg hadde lagt igjen mobiltelefon og kontanter hjemme. Det er jo det som ryker først i denne byen, og straks etter vanker det blodig nese og kanskje noen knivstikk hist og her.
Jeg gikk videre og sørget for ikke å se på mennesker omkring meg, for jeg vet jo at mange ungdommer  i denne byen ikke tåler å bli sett på. Det er visst svært provoserende. Det har jeg både hørt og lest.
For disse ungdommene er respekt mye viktigere enn kebab og cola , det har jeg også hørt og lest.  Dette med respekt er visstnok et kulturanliggende… jo lenger sør man kommer i verden, desto viktigere er respekt. Det er ikke nok å bare dra til Jylland.
Nåvel, jeg snek meg videre.. forsøkte å gjemme meg i meg selv, og jeg tror hjertet mitt slo henimot 150 slag i minuttet…

Avsluttes i morra, kanskje…  

5 kommentarer
    1. Vel, frykt er ikke det samme som respekt, så et eller annet sted på veien har de misforstått hele greia.
      Dessuten..i vår del av verden er respekt noe man gjør seg fortjent til gjennom egen adferd i forhold til andre mennesker, storsamfunnet, lover og regler, etc. Man er ikke født med ære og respekt. Så de faller gjennom her, null respekt når ikke de kan oppføre seg. Og for å være helt ærlig: Jeg tror ikke de ville fått mye respekt i foreldrenes/besteforeldrenes hjemland heller med en slik adferd mange av dem har.
      At Raymond J. mener Oslo er trygg, er vel ikke så rart. Driver ikke han med kongelig bil, privatsjåfør og sånt?

    2. Jeg er i bunn og grunn ei rimelig uredd dame som har vist seg være ganske så street-smart, og vet å ta vare på seg selv. Men selv jeg ville faktisk følt en viss uro om jeg befant meg i ei sidegate sammen med en fyr som tydelig sliter med å gå rett, ikke evner å slutte å sjelve, og vekselsvis ser seg nervøst i alle retninger og ned i bakken, mens han non-stop mumler på et mantra (hahaha)

    3. Selv har jeg et personlig mål hvert år: å gå over Grønland -fra Ladegården til Brugata -i lårkort skjørt og t-skjorte med israelsk flagg på brystet. Så langt har det gått relativt greit, og den dagen det ikke går greit får jeg kanskje en liten notis i en eller annen avis. Ship o’hoy!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg