… i Gaza og Israel, og det blir nok ikke nevneverdig hyggeligere på kort sikt. Trolig ikke på lang, heller. Veldig lang.
Vi nordmenn er og har alltid vært opptatt av Midt-Østen og alt som skjer der, især det ikke så hjertelige forholdet mellom Israel og araberne som kaller seg palestinere og bor litt hist og her, inkludert Gaza og Vestbredden.

Vi kan mer om, og mener mye mer om hva som skjer i Midt-Østen enn på Svalbard, mange av oss kan Midt-Østens geografi bedre enn vårt eget lands og noen trenger GPS for å finne Fetsund.
Nordmenns forhold til Midt-Østen ligner vårt forhold til engelsk fotball. Man begynner å holde med, la oss si Millwall… det utvikler seg til et heftig kjærlighetsaffære, som aldri tar slutt, uansett hva de gærne millwallerne finner på av faenskap på og utenfor tribunene.
Det er mange engelske lag, bare å velge. Valgets kval, det kan være vanskelig, fryktelig vanskelig. Jeg har hørt om unge gutter som har brukt absurd mye tid på å finne sitt favorittlag i England, for de vet at de ikke kan gjøre om beslutningen. Det går jo ikke an å holde med Tottenham i to år for dernest å gå over til Manchester City… da er du en tarvelig og ussel medgangssupporter og Haaland-sucker, en sviker, en man ikke kan stole på i stort og smått, et kasus man går i store bue rundt og ikke vil tale med. Sosialt død og begravet.
Nåja, vet ikke om denne sammenligningen er så god, men det driter jeg.. anyway, her i Norge begynte vi som entusiastiske Israel-venner, straks etter at Israel ble etablert i 1948. Det norske Arbeiderparti (som det het den gangen) var blant Israels alle beste venner, og da statsminister David Ben-Gurion i 1962 ville til Norge og møte Arbeiderpartiets sentralstyre, ba den gamle statsmannen om at møtet skulle holdes i partisekretær Haakon Lies hjem på Ulvøya i Oslo (ikke hos halvkommunisten Einar Gerhardsen).
Året før var utenriksminister Golda Meir i Oslo og tilbragte 17. mai hjemme hos tidligere AP-statsråd Jens Christian Hauge, som i hagen arrangerte eggeløp. Blant deltagerne: Adm. dir. i Institutt for energiteknikk, Gunnar Randers (også kalt atom-Randers), kona til Trygve Bratteli og Golda Meir – med 17.maisløyfe på jakkeslaget. Vinneren er unntatt offentlighet, men stemningen var god – ikke så rart: Noen få år tidligere hadde Hauge og Randers ordnet det slik at Israel i hemmelighet fikk kjøpt 20 tonn tungtvann av Norge.
Yom Kippur-krigen i 1973 avledet aksjonen La Israel leve, med Hakon Lie som initiativtager. Intensjonen var politisk og økonomisk støtte, og i 1975 ble Haakon Lie fly forbanna, etter at FNs generalforsamling fattet vedtak om å sidestille sionisme og rasisme. Lie oppfattet vedtaket som en krigserklæring. Han bannet sikkert lenge og stygt før han ytret: Israel er i dag omgitt av militærdiktaturer som med oljemakt og petrodollar kan kjøpe seg stemmer i FN.
Annerledes i dag. Haakon Lie er død og Arbeiderpartiet er ikke lenger så begeistret for Israel. Ikke NRK, heller.  Hele den norske venstresiden hater Israel – det eneste demokratiske landet i Midt-Østen – og nærer stor sympati for islam og arabiske terrorister, som Hamas og Hizbollah hvis drøm er utslettelse av staten Israel og død over alle jøder i hele verden.
I Norge finnes rundelig anslått 1500 jøder og to synagoger. Her finnes også drøyt 200 000 muslimer og en hel haug moskeer.
Alle vet hva rettroende muslimer er troende til. La oss håpe PST og politiet i dagene fremover følger med litt og holder gluggene åpne. Vi vil jo nødig ha gærne selvmordsbombere rekende omkring, som vil til jannah (den islamske himmelen) … der 72 smellvakre jomfruer ligger klare til dyst, med sløret soveromsblikk – uten hijab.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler