Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde tilført meg selv to bokser pils, en raus GT og et kjøkkenglass calvados, var jeg i godt lune og løftet telefonen. Etterpå angret jeg litt … nåvel, slik forløp samtalen:
– Ralf … hyggelig. Bra med deg og ditt?
– Njæ … kunne vært bedre.
– Hun gærne lærerinna som er så hypp på deg, tafset på balla dine i storefri og dro deg med inn på bøttekottet like ved lærerværelset, med tanke på at du skulle ta henne bakfra. Det gjorde du, men glemte å låse døren … så kom vaktmesteren og nå vet alle det.
– Nix.
– Øydis har etter grundig saksbehandling besluttet seks måneders sexnekt, med opsjon til forlengelse?
– Nei.
– Du satt fast forhuden i glidelåsen, begynte å blø kraftig og måtte oppsøke legevakta?
– Aldri mer.
– Jeg gir opp.
– Øydis har mistet mensen. Siste rest her om dagen.
– Det er er vel gode nyheter for Øydis. Kvinner hater jo mensen.
– Ikke jeg.
– Det er litt delikat, dette.
– Jeg lytter.
– Nå skal du høre her, sa Ralf og redegjorde. Sant å si ble jeg litt overrasket, selv om jeg vet at Ralf er av den sorten menn som alltid har likt å gå ned på … ja, dere skjønner sikkert. Han fortalte ganske detaljert om hvorledes han i alle år har kost seg med smaken av … ja, hva skal man si. Ja, jeg ble stum, visste ikke riktig hva jeg skulle si, og Ralf sa:
– Er du der?
– Ehh… ja.
– Det bare er sånn. Jeg liker smaken … og duften, helt i begynnelsen og på tampen.
– Saft suse..
– Snadder. Prima krydder.
– Faen, Ralf … du er jo helt pervo.
– Alle har noe…
Unevneverdige bilder fremkalte seg i hjernen min. Uansett hvor intenst jeg ristet på hodet, falt ingen av dem ut og ramlet på gulvet. Jeg kunne ikke annet enn le før jeg spurte:
– Hva nå … jakt på damer i fruktbar alder?
– Nei, men jeg har tenkt å foreslå noe for Øydis.
– Ååå??
– Fastlegen min er hyggelig og forståelsesfull. Jeg skaffer noe blodprøveutstyr og tapper blod av henne, og når vi skal hygge oss, drypper jeg bare litt på og innimellom og sånn…
– Du er syk, Ralf.
– Njææ … er det verre enn å overhølje salaten med Thousand Island og biffen med béarnaise?
VAMPYREN
2 kommentarer
Uæææghh.. Ralph: Du er åpenbart ikke frisk, og det samme må vel sies om legen som bistår til å kunne fortsette mensenfetisjen fremfor å besørge innleggelse i en mentalinstitusjons øvre gemakker.
Øydis: Du har unektelig tatt ‘toleranse’ til et helt nytt nivå (hahah)
Enig .. litt av noen raringer. Jeg tar selvsagt laaang avstand fra slike sysler..