Aftenposten trykket i går en tekst nedtastet av Ayusha Umme Awan, leder i Islamic Cultural Centre Ungdom.
Tittel: ISLAMOFOBI FOR “DUMMIES”.
Min første innskytelse: Ung muslimsk dame forutsetter at de aller fleste etnisk norske nordmenn er mildt tilbakestående og vil vennlig forsøke å forklare uberettiget skepsis og uetterrettelig kritikk av noe av det aller dummeste, minst rasjonelle, det i særklasse mest åndsforlatte noen noensinne har funnet på: Islam.
Hun anvender teskjepedagogikk, som er designet for individer som har tungt for det. Hun bruker også den omstridte termen islamofobi. Oversiktlig og punktvis definerer hun hva hun mener islamofobi er, og hva det ikke er.
Senere i teksten:
Kort oppsummert er islamofobi negative fordommer og konspiratorisk tankesett om islam med frykt for, hat mot og diskriminering av muslimer, fordi de er, eller antas å være muslimer (Bangstad 2015).
Muslimhat eller muslimfiendtlighet er en konsekvens av islamofobi. Når man har en forestilling om islam som både en ond og uforanderlig religion eller ideologi, kan man ikke karakterisere dette som bare muslimhat. Hatet kan derimot utvikle seg som en konsekvens av denne islamofobiske tankegangen.
Altså: Først oppsto negative fordommer og konspirasjonsteorier. Disse fordommene og tankene ble så omseggripende at de fikk betegnelsen islamofobi, som igjen førte til muslimhat eller muslimfiendtlighet… altså en sirkel som begynner med islamofobi og slutter med islamofobi. Lukket kronologi.
Bangstad er formodentlig Sindre Bangstad, PhD i religionsvitenskap/islamstudier, med kompetanseområdene sosialantropologi, muslimer i sekulære samfunn (Sør-Afrika, Norge), menneskerettigheter, tros- og livssynsfrihet, islam, hatytringer, ytringsfrihet, sekularisme og sekularitet, rasisme, islamofobi.
Bangstad er styremedlem i Antirasistisk Senter og ikke så betatt av ytringsfrihet; tidligere i år foreslo han å melde nettpublikasjonen Resett til politiet.
Ayusha Umme Awan reflekterer ikke over hvorfra tanker og meninger kommer. Oppstår de fra ingenting? Kan det tenkes at det ikke er tale om fordommer, men fakta?
For det er jo slik at muslimer dreper i stor stil. Drap er en vanlig omgangsform i muslimske land, og noen kvier seg for å gå i bryllup; man risikerer å bli sprengt flere hundre meter opp i luften, for ikke lenge etter lande i hundre blodige, avsjelede deler, slik som i Kabul for en drøy uke siden… 63 mennesker ble sprengt til kjøttslintrer, og det kan tenkes at de stedlige begravelsebyråene måtte arrangere manngard for å finne alle bitene.
La oss for anledningen anerkjenne termen islamofobi:
Er det irrasjonelt å bekjenne seg til islamofobi? Selvsagt ikke, det er meget rasjonelt å være islamofob. For det er jo helt i tråd med vanlig fornuft å være mot tvangsekteskap, det er helt ålreit å mene at det er i drøyeste laget at 13 år gamle jenter blir bortgiftet til gamle, kåte sulliker, ikke mange ikke-muslimer synes det er brillefint at man med kniv raserer småpikers kjønnsorganer, skjærer hoder av folk, kaster homofile ut fra høye bygninger og vil drepe alle som ikke tror på voldsmannen Muhammed som bare ikke kunne la være å stikke tissen sin inn i en ni år gammel pike.
Jeg legger merke til at Awan i sin tekst ikke nevner menneskerettigheter med ett ord. Ikke så rart. Muslimer anerkjenner ikke FNs menneskerettigheter. Til gjengjeld anerkjenner de sharia… og dens blodomsprutende implikasjoner.
Jaja, slik er livet – og døden.