Min venninne Gitte ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket opp den calvadosflasken jeg hadde tenkt å gi bort som julegave, var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen. Før jeg rakk si noe:
– Åååå..
– Jeg begynner å lure på om jeg har mistet det.
– Mistet hva?
– Draget på menn. Det er så lenge siden jeg er blitt utsatt for deilig, bekreftende og egobyggende seksuell oppmerksomhet, eller uønsket seksuell oppmerksomhet som noen damer kaller det.
– Ååå..
– Jævlig deprimerende, og det er over et halvt år siden jeg sist fikk et dickpic. Savner det. Tror du jeg begynner å bli gammel?
– Gitte, du er trolig den peneste og lekreste blondinen i hele byen her og store omegn… og du er i din beste alder. Du er helt perfekt.
– Men hvorfor er det da aldri noen som prøver seg, tafser og sånn, sender ståpikken sin på Insta?
– Kanskje du går for utfordrende kledd?
– Hæææ???
– At du har for mye klær på deg slik at det blir vanskelig for menn å klå, ingen menn gidder jobbe seg gjennom lag på lag med ull og fandens bomull. Du vet åssen det er. Vi lever i en hektisk tid, folk vil ha ferdigmat fra Fjordland, lettkokte havregryn og robotklipper.
– Men det er jo vinter, jeg kan ikke gå med lårkorte skjørt og dype utringinger hele tiden.
– Hva med treningssenteret du går på, der er det vel muligheter for påtafsing?
– Gikk på. Husker du ikke at jeg ble nektet der… jeg hadde for lite klær på meg, og det var visst støtende, fikk jeg vite. Men jeg mottok ingen klager fra mennene som trente der, tvertom. Jeg høstet mange lystne blikk. En og annen kom også med uanstendige forslag. Jeg elsket det.
– Skal ikke du på julebord, der er det vel noen sleske menn som ikke går av veien for en liten flørt.
– Pøøøcchhh… slappfisker. De er noen jævla pyser. Politisk korrekte tusseladder. De drikker nesten ikke engang. De er livredde.
– Åååå???
– Metoo, for faen. De jævlig sutrete feministene har ødelagt julebordsmoroa for mange år fremover. Dagens menn er vettskremte. Eier ikke initiativ. Sky som røyskatter. Kanskje det er håp for de gutta som går i SFO, men faen… når de er voksne, er jeg pensjonist med hengepupper og grått hår på musa.
LITT VOLD OG SÅNN
Kan ikke si annet enn at jeg tid om annen undres på hvem som står for mesteparten av volden i norsk fotball. Avisene har skrevet og skrevet og skrevet om dette temaet… spaltekilometre om grov vold på fotballbanene her og der, men ikke én bisetning om hvem voldsutøverne er.
Jeg vet ikke hvem de er, jeg har ikke vært på fotballkamp siden Godset slo Vålerenga 2-1 i 2008, men det er fort gjort å henfalle til spekulasjoner og gjetninger, basert på noen faktaopplysninger. I 2018 var omlag 70 prosent av de voldsdømte i Oslo mennesker med innvandrerbakgrunn. Denne gruppen utgjorde i angjeldende tidsrom 33 prosent av hovedstadens befolkning.
Jeg spilte fotball som gutt. Kampene gikk pent for seg. En og annen røff takling, jepp… men dommerne var påpasselige og hvis noen en svært sjelden gang fikk rødt kort, forløp det udramatisk. Den utviste spilleren eksploderte ikke i raseri og forbrøt seg på Straffelovens paragraf 274, omhandlende grov kroppsskade. Nei, han gikk bare av banen og inn i dusjen. Men dette er lenge siden, den gangen var innvandrere med brun hud nesten like sjeldent å se som datoutgåtte ølbokser i kjøleskapet mitt.
Volden i norsk fotball er blitt så omseggripende og grov at Norges Fotballforbund ikke vet sin arme råd, fotballedere er reddharer og tør ikke informere allmennheten om hvem som utøver denne volden. Det råder nok frykt for å bli titulert nazifascistrasist.
Feigt? Jepp, men de holder også tilbake viktig informasjon, som er sentral i Straffelovens paragraf 139:
“Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått.”
Dårlig formulert, men det er loven.. og med den i ryggen bør det være lett for fotballledere å tilskrive foreldre som sender ungene sine avsted til fotballtrening og kamper:
Kjære foreldre. Mange lag i serien din sønn spiller i, har innslag av utøvere fra andre kulturer med svææært lav terskel for utøvelse av grov vold og deres sønn risikerer i verste fall sykehusinnleggelse med store skader, opptrening på Sunnås, kanskje livsvarig uførhet med sterke, kroniske smerter og tidlig død. Jeg ber dere vurdere denne informasjonen nøye og gi tilbakemelding 24 timer før neste kamp – lørdag klokken 14.00, Voldsløkka.
DØDELIG PIZZA
Malmö-politiet vil så inderlig gjerne at innvandrerungdommene i Malmö skal bli snille og slutte å kverke hverandre i stor stil. I fjor satte de igang et prosjekt de kalte Sluta skjut, et meget vennligsinnet initiativ. Politiet inviterte de aller verste gærningene til hyggestund med koseprat og pizzaspising.
Tanken var å overtale disse unge muslimene til å slutte å skyte på hverandre og skjære opp tilfeldig passerende med kniv og macheter. Gutta var sikkert sultne, deriblant en av de aller verste. Jeg vet ikke hva han heter, la oss kalle ham Muhammed. Han er 23 år.
Man får tro at Muhammed gaflet innpå, sulten som han var etter kanskje å ha reket omkring i byen, slått et halv snes mennesker helseløse og solgt to kilo kokain. Men pizza og politiets forsøk på tilrettesnakking hjalp ikke. For fire dager siden skjøt Muhammed en 25 år gammel mann.
Underlig. Sist noen spanderte pizza på meg, ble jeg veldig glad og takknemlig og jeg kom ikke i tanker om å drepe noen, eller selge kilovis av narkotika.
Men denne karen gjorde seg altså til drapsmann. Kan det ha vært noe med den pizzaen, som gjorde ham aggressiv og uggen til sinns? Kanskje han litt for sent oppdaget at det var baconbiter i pizzaen og ble fly forbanna.
Eller ananas. Det er jo en kjent sak at mange hater ananas på pizzaen, noen hater det mer enn svigermoren sin og alle vet at muslimer har lett for å la seg rive med av eget sinne.
Det kan jo tenkes at Muhammed etter pizzaspisingen guuglet lit om ananas på boks og fant at den inneholdt E-stoffer, som er haram og strengt forbudt i henhold til islam, og at han da følte seg så krenket av politiet at han bare måtte få utløp for aggresjonen på et vis, eller annet, og så seg omkring etter noen å kverke.
Ja, så gjorde han det, da… skjøt en 25 år gammel mann som ikke mye senere døde av skuddskadene.
Hva kan Malmö-politiet lære av dette? At unge muslimer er svært sensitive og må håndteres med silkehansker og: Drit i å legge ananas på pizzaen!
I NATTBORDSSKUFFEN
Gitte ringte i sted, og jeg ikke den som unnlater å løfte telefonen når hun ringer. Før jeg rakk si noe:
– Nix.
– Fy faen, de er slemme mot statsråd Anniken Hauglie.
– Hææ??
– Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Hauglie hadde bare lagt et brev i en skuff og glemt det. Big deal, liksom…
– Vel, det var et ganske viktig brev. Mye av denne NAV-skandalen kunne vært unngått hvis hun hadde lest brevet og svart innen rimelig tid – om jeg har forstått det rett.
– Næmen, det er da ganske vanlig og svært menneskelig å putte saker og ting i en skuff og glemme det.
– Joda, men man bør ikke ha roteskuff på et statsrådkontor.
– Saklig. Har du noen anelse om hvor mye forskjellig stæsj vi kvinner trenger, og vi kan ikke ha det liggende og slenge på skrivebordet og overalt ellers. Det skjønner du vel..
– Ja jo, men allikevel.
– Husker du da jeg solgte den forrige leiligheten min?
– Ja.
– Gjett hva jeg glemte i nattbordsskuffen.
– Ehhh… var det den…
– .. ja, det var det… med helt nye batterier.
ARTIG MED LITT FORSKNING
Som tidligere en gang såvidt antydet, liker jeg tidvis å sjekke aktiviteten til det gåtfulla folket, eller mer formelt: Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (heretter STK). Jeg gjør det når jeg trenger litt adspredelse.
STKs nettside er grei og oversiktlig, og det er fort gjort å konstatere hvem av de 29 involverte – hvorav tre menn – som driver med hvilken forskning.
Jeg liker å begynne bakerst i alfabetet og fester meg ved Anna Young.
Hun er stipendiat, er opptatt av vold utført av fiktive bøllefrø og sysler med et forskningsprosjekt med denne tittelen:
Bad Seeds: Children, Gender, and Violence in the British and American Novel, 1954-2003.
Young utreder:
Prosjektet har som mål å analysere kjønn og barnekarakterer i et utvalg britiske og amerikanske romaner fra 1950-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet. Romanene har til felles at de skildrer barn og ungdom som begår voldelige handlinger.
Spennende. Vold er jo artig. Hva skulle Quentin Tarantino og Jim Thompson gjort uten? Videre om prosjektet skriver Young:
Sentrale temaer for prosjektet er hvordan vold fremstilles som en kjønnet handling i disse bøkene og i hvilken grad hovedpersonenes motivasjoner knyttes til kjønnsidentitet og familiestrukturer. Ettersom romanene spenner over fem tiår, ønsker jeg å se på hvordan holdninger til barn, vold, kjønn, familie og identitet endrer seg over tid.
Avslutningsvis utreder Young:
Prosjektet vil kombinere kjønnsteori, narrativ teori og etiske perspektiver på litteratur.
Vel og bra, men jeg kan ikke la være å tenke at dette er litt smalt og at bedre og mer aktuelt forskningsprosjekt ville vært å kartlegge voldsbruk i dag, eksempelvis blant ungdom i Norge med ikkevestlig opprinnelse, med sikte på å finne ut hva som utleder råskapen.
Er det kultur, religion, eller finnes en biologisk forklaring… og hva kan man gjøre for å redusere voldskriminalitet blant unge muslimer?
Men dette er pirk, jeg innser det. Ingen kan utelukke at Youngs forskningsrapport slår bredt an fra Mandal, via alle landets fjorder og dalfører og helt opp til Kirkenes.
Jeg skal ihvertfall lese Youngs forskningsrapport… det er helt sikkert.
MMM… JAMMI
Det stunder til jul, og jeg kvier meg for å gå i butikken og kjøpe tradisjonell julemat, slik jeg pleier hvert år ved disse tider. Ja, jeg vegrer meg. Jeg har alltid vært opptatt av hvilket inntrykk jeg gjør, og jeg har ikke lyst til å møte kjente i butikken med handlevogna full av svineribbe og pinnekjøtt.
Derfor har jeg gått inn på Norsk vegetarforenings side. Der er mange gode tips til julemat, eksempelvis:
Cashew-nøttestek (vegan), som består av cashewnøtter, bokhvete, råris, kokte poteter, pastinakk, hakket persille, litt havsalt, pepper og noen fedd hvitløk. 40-60 min. i 225 grader.
Eller jeg kan lage Klassisk nøttestek (vegan): Hakkede nøtter, brødsmuler, hakket løk, et par fedd hvitløk, litt olje, soyamel, krydderblanding, grønnsaksbuljong, kokende vann, salt og pepper. 60 min. i 180 grader.
Eller Seitansteik (vegan): Hvite bønner, paprikapulver, pepper, soyasaus, grønnsaksbuljong, glutenmel og kaldt vann. 30-40 min. i 200 grader.
Fine lekkerbiskener alle sammen. Sikkert smakfulle og saftige. Jeg er merket av valgets kval, og alle tennene mine løper i vann. Gleder meg til jul.
HER OM DAGEN…
… stakk jeg innom puben jeg tid om annen besøker, i byen der jeg bor. Jeg satte meg ved et bord og holdt fast i en halvliter pils. Jeg var alene og kunne ikke annet enn høre samtalen mellom to middelaldrende menn ved et bord innen hørevidde.
– … prosent i denne byen, helt jævlig.
– Hæææ… hva sa du?
– Denne puben er blant de få muslimfrie sonene i by’n. Mussene utgjør drøyt ti prosent av byens befolkning, det er cirka 20 moskeer her. Ikke langt fra der jeg bor, er et gammelt kapell, bygget i 1878, kjøpt av muslimer for et par år tilbake. De leide en lift og fjernet korset fra taket.
– Avkristning i nærmiljøet?
– Jepp, jeg er urolig. Ingen vet hva som foregår inni det kapellet nå. Kanskje har de bygget om kjelleren til en fabrikk for tilvirkning av selvmordsbombebelter i alle størrelser og en liten smie med hovedvekt på produksjon av macheter så skarpeggede at de fjerner en vantros hode fra kroppen i løpet av nesten ingen tid.
– Muslimene overtar snart, om ti år kan ordføreren være innvandrer fra fjellområdene nordøst i Afghanistan og rådmannen fra Awdal i Somaliland.
– Så så..
– Du skjønner ikke alvoret. Det første som skjer da, er jo at de stenger denne puben og alle andre steder med alkoholservering. Byens våpenskjold blir endret til å forestille to bloddryppende sabler og like mange avhuggede hoder med blondt hår og blå øyne og det blir bibelbrann på torget i kommunal regi.
– Hehehe… jeg synes du ser litt mørkt på det..
– Ikke grunn til annet. Elevene i norsk skole gjør det ikke særlig bra på PISA-undersøkelsen og det er såvidt de kan lese, og ingen av dem vet hva algebra er. Det vil ikke bli bedre av at grunnskolen gjøres om til koranskoler.
– Jeg tror du tar feil. Husk at islam er å ligne med en gammel isenkramforretning, som har gått i arv i mange generasjoner og dagens innehaver har forlengst mistet oversikt over varelageret sitt, som ligger og slenger hist og her i skuffer og skap og hyller, under trapper, på loftet og innerst i alle kjellerkrokene. Sånn er det med islam også, ingen muslim har oversikt over sin egen religion.
– Jeg lytter.
– Den ordføreren du snakker om, og rådmannen… kanskje den ene er sunni, den andre sjia. Før første kommunestyremøte hadde de to gått løs på hverandre med kniver og macheter og trolig drept hverandre. Dette hadde utløst familiefeider med kanskje 100 drepte. Som igjen hadde utløst langvarige klankonflikter med 5000 drepte og vel så det.
– Ååååå…
– Muslimer fra andre byer og kanter av landet vil ankomme byen i strie strømmer og blande seg inn… en røre av sunnier, sjiaer, salafister, sufister og innpå hundre andre varianter av islam. Torget her borte vil bli omgjort til et gigantisk slaktehus, med avkappede hoder, bortsprengte armer og bein, innvoller strødd overalt, et hjerte hist og en blindtarm her – alt dette på et fem centimeter tykt lag av røde blodlegemer. I sammenligning vil slaget ved Kosovosletta i 1389 fremstå som en tam TV-debatt.
– Tror du det?
– Jepp, du ser hvordan det er i de muslimske landene. De dreper hverandre daglig og alle kvier seg for å gå i bryllup i Kabul, man må regne med å bli sprengt langt opp i lufta sammen med 150 andre bryllupsgjester – før hovedretten.
– Åååå..
– Konfliktene vil spre seg, fra Lindesnes til Vadsø. I løpet av noen måneder vil halvparten av den muslimske befolkningen i Norge være halvert. Bare kvinner og jenter igjen.
– Kvinnefrigjøring, så å si..
– Nettopp.
– Skal si du er kunnskapsrik. Takk for den skarpe analysen.
– Anytime…
JULEN AVLYST
Min venn Ralf ringte nettopp. Selv om jeg var edru, gadd jeg løfte telefonen. Før jeg rakk si noe:
– Jeg er sykmeldt.
– Ååå, hva er det nå… irreversibel posttraumatisk stresslidelse etter lengre tids sexnekt?
– Det stunder til jul og rektor har utarbeidet et tisiders dokument med retningslinjer om hvordan unngå krenking av de som ikke tror noe særlig på Jesus og Gud.
– Alle elevene, altså.
– Nei, muslimer. Hverken elever, eller lærere tillates bruk av ordet jul, eller andre ord som inneholder jul.
– Undervisningsinspektøren, som forøvrig er en LHBT-person, har skrevet en femsiders liste over erstatningsord for jul og dets utledninger. Vinterperson i stedet for julenisse. God årssluttsmarkeringsfest i stedet for god jul. Sånne ting.
– Hva er LHBT-person?
– Lesbisk, homofil, bifil, trans. Valgfritt. Jeg tror ikke hun selv vet hva hun er. Det er nok derfor hun i fjor høst foreslo å innføre hen i stedet for hun og han for både elever og lærere.
– Splitte mine bramseil.
– Før i tiden bakte elevene pepperkaker på skolekjøkkenet, det er det slutt på. Rektor mener at pepperkaker er diskriminerende og rasistisk, en variant av black face-humor. Marsipangriser er selvsagt helt tabu. Siste skoledag før jul blir det servering i alle klasserom… dadler og halalmarsipankameler.
– Saft suse..
– Det er forbudt å nevne Maria, Josef og de tre vise menn. Å snakke løst og fast om Jesus og Gud er bannlyst og medfører advarsel. Ved andre gangs overtredelse er det utvisning. Det er bred enighet om dette på lærerværelset. Men det oppfordres til å snakke pent om islam og Muhammed… islam er kjærlighetens og fredens religion og sånn. En av KRLE-lærerne, hun er forresten astrolog og yogainstruktør på fritiden, sier til elevene sine at Aisha var drøyt 45 år da hun giftet seg med Muhammed.
– Gudbedre..
– Hun sier også at Muhammed før han døde i 632 utarbeidet et 236 siders dokument som var retningsgivende ved etableringen av FN i 1945.
– Du slette tid.
– Hun går forresten med hijab i alle sine timer.
– Du store og vide hurlumhei.
– Rektor anmodet nylig kvinnelige lærerne om å bruke hansker i menstruasjonsperioden. Da er de jo urene, og muslimer hater jo menstruasjonsblod nesten like mye som de hater jøder, bikkjer, griser og humor. En av lærerinnene glemte dette en gang, hele klasserommet hennes måtte vaskes og desinfiseres. Kateteret og tavla ble kastet. Alle KRLE- lærerne har forlengst tørket opp nedentil.
– Milde Moses.
– Etter et foreldremøte i oktober ble en av de muslimske fedrene sjokkert over at en av våre yngre, kvinnelige lærere gikk med knekort skjørt og bluse med moderat utringning. Han klaget til rektor og spurte om hun hadde for vane å ansette horer.
– Endret hun klesstil?
– Tror ikke det, men hun skiftet jobb.
– Men nå er det jo advent og ungene kan kose seg hjemme og tenne adventslys.
– Elevene har fått med brev hjem, med henstilling om ikke å sette adventsstaken slik at den synes fra utsiden.
– Hæææ??
– Man er redd muslimske barn skal se stearinlysene og føle seg krenket og utenfor.
– Blir ikke disse muslimene lei av denne spesialbehandlingen?
– Aldri, de kan ikke få nok. De elsker den.
– Hvor lenge er du sykmeldt?
– Til over nyttår.
LEVE NÅ, DØ NESTE ÅR
Stoppe koranbrenning eller bli sprengt i julehandelen?
Dette er tittelen til en tekst publisert i Utrop, Norges første flerkulturelle avis. Forfatter: Roua Samir Hassan.
Hun har et poeng, det er både sant og sikkert. Alle vet at hvis muslimer blir sure og grinete, kan mangt og meget skje. Hassan mener at noen ganger må man velge sikkerhet fremfor ytringsfrihet og hun er glad for at politiet også ser det slik og har inkludert brannslukingsapparater i sine beredskapspakker.
Hun avslutter slik:
Respekt til politiet som ikke vil at jeg skal bli sprengt i filler under julehandelen min!
Noen mener at muslimer ikke bør få lov til å bestemme hva resten av befolkningen skal mene. Jeg er blant dem, men jeg tror Hassan er kvinneklok og litt pragmatisk anlagt og ser det slik:
Vent med koranbrenning til januar. Jeg vil gjøre unna julehandelen uten frykt for å bli sprengt flere hundre meter opp i luften for dernest å lande i uendelig mange små biter.
TOLERANSE OG SÅNN
Med nød og neppe at den gamle lenestolen min en varm sommerdag i år tålte massefarten. Jeg var nemlig så full at jeg ramlet oppi den. Jeg ble sittende. Kunne ikke annet. Svinehell at radioen var plassert nær ved. Jeg skrudde den på. Et program om toleranse og intoleranse.
En filosof var av NRK P2 budsendt, med tanke på å belyse temaet. La oss kalle ham Lars Fr. H. Svendsen.
Han gjorde godt rede for både toleranse og intoleranse. Til slutt i programmet oppsummerte han, i henimot Churchill-stil:
“Å være tolerant er å mene at noe er galt, eller mindreverdig og å kunne gjøre noe med det du mener er galt eller mindreverdig, men å la være å gjøre noe med det du mener er galt, eller mindreverdig – fordi du samlet sett mener at det er faktisk best å la være”
Jeg syntes dette virket sant, og mange pleier si at et utsagn kan anses sant hvis det er i overensstemmelse med virkeligheten.
Av dette kan utledes – hvilket Svendsen gjorde – at en homofob rasist kan være mer tolerant enn de som bor i nabolaget hennes. Svendsen sa det ikke, men jeg snøvlet innvortes:
Kan det være at hans toleransedefinisjon passer som hånd i hanske til mennesker tilhørende venstresiden i Norge og mange andre vestlige land?
I vår tid er toleransebegrepet hyppig brukt i debatten om islam og muslimer, innvandring og integrering. Jeg vedder en sixpack pils og en pose baconcrisp på at en og annen på den gode og svært tolerante venstresiden mener at nå får det faen meg være nok, muslimer kan ikke komme her og belære etnisk norske, godt opplyste nordmenn om ytringsfrihet, og muslimer må forstå at norske passbilderegler foreskriver eksponering uten hijab og nå må det bli slutt på at noen muslimer driter i norske lover, stikker biler i brann, raner barn og skjærer sine døtres underliv i stumper og stykker før de tvangsgifter dem med fettere fra grissgrendte strøk av Pakistan.
De tenker det og mener det, i all hemmelighet, men sier det ikke høyt. De er jo samlet sett best å la det være, eller sagt på en annen måte: Man er redd for å bli mistenkt for rasisme… for de vet jo så inderlig vel at ingen av de man vil være venner med, anerkjenner differansen mellom rasisme og islamkritikk.
Toleranse, eller feighet. Velg selv.
Undertiden når jeg ferdes hist og her og får øye på noen som åpenbart er muslim, eksempelvis en ung dame emballert i ti kilo tekstiler og stramtsittende hijab, får jeg lyst til å påkalle hennes oppmerksomhet og si:
Unnskyld… jeg ser at De er muslim, men også svært ung og vakker med livet fremfor deg. Ikke kast vekk livet Deres på noe så inni granskauen åndsforlatt og bekmørkt som islam. Koranen er sløsing med trevirke, bruk den som opptenningsbrikke. Kast hijaben, få på Dem noen raffe klær og lev livet…
Men jeg gjør jo ikke det. Jeg vil jo for ikke fornærme noen – jeg er jo tolerant.