En og annen stusser litt over helseminister Bent Høie og hans prioriteringer. Han mener det er meget viktig at homofile menn får legemiddelet PrEP gratis, slik at de kan ta hverandre knallhardt i stjerten uten risiko for HIV-smitte. Høie mener dette er viktigere enn migrenemedisin og tannregulering for barn.
Rundelig regnet 1200 personer får PrEP, deriblant rapperen Big Daddy Karsten. Han har kjæreste, men han er også en friskus som ikke går av veien for litt variasjon, og han gjentar for NRK den gode, gamle gla’parolen fra alle Pride-opptog: “Det funker ikke for alle å bruke kondom.”
Helseminister Høie er selv homofil, og han har nok “sin egne” i tankene når han må gjøre røffe prioriteringer på jobben. Jeg er ikke sjokkert. Høie er nok ikke annerledes enn Kjell Opseth, som var samferdelsminister i seks år på 1990-tallet. Opseth va’kke homo, men han var fra Sogn og Fjordane og mange der ville ha nye veier – et helt nett av dem.
Opseth leverte og ble avgud i eget fylke. Etter at han gikk av som minister, fikk han god tid til å råne omkring på disse fine veiene, ofte til langt på natt – kanskje godt over fartsgrensen. Kan godt tenkes at Høie ikke er mindre selvisk. Kanskje tenker han fremover. Han er gift, men alt varer ikke evig… ei heller ekteskap. Plutselig kan han stå der – skilt og absolutt singel. På’n igjen. Da kan han sende varme takketanker i retning seg selv…
You are very very fucking sick and really fucking ugly. Helt uenig, jeg synes Pia Olden er en meget pen, ung dame med et skøyeraktig smil.. og hun virker frisk som en fisk. Fucking cunt. Udokumentert ufinhet. Dette er bare to av en hel haug hatmeldinger tilsendt Pia Olden (18) fra tastefantaster over hele verden, etter at hun hadde lagt ut på facebook noen bilder av kjøttstykker pent anrettet på fat. Kvinnelig samforstand? Ja, jeg mistenker at flesteparten av disse meldingene kommer fra plantespisende kvinner; de er jo i flertall blant fundamentalistiske dyreelskere. Kjøttet hadde tilhørt hesten hennes, Drifting Speed… men det var før den måtte avlives etter en skade. Olden brukte den som ridehest. Da den ikke lenger dugde til ritt, ble den mat. Gjenbruk – svært bærekraftig og tidsriktig.
Hun er kokk og tenkte nok at det er for ille å la en hel hest gå til spille, og alle som har smakt hestekjøtt, vet at det er smaker godt. Bra dame, Olden. Hun er ei sånn jente gamle Norge vil ha og alle menn ville hatt som datter. Hun skjønner hvor maten kommer fra. Hun forstår at dyr må dø for at vi skal spise kjøtt. Vedder på at halvparten av de som plager Olden med ekle facebook-meldinger er hundeeiere, og er det noen som bør holde kjeften sin, er det dem. Fillebikkjene blir foret og dullet med i 10-15 år, til de er rammeskeive av kreft og elde.. så går det ennå to år før eieren hikstende av gråt bringer “verdens søteste hund” til veterinæren for aller siste gang. Disse bikkjene har ikke gjort det minste grann nytte for seg. Unntakene er de få som jobber i politi- og tolletaten, og de som skaffer seg utdannelse og vier livet sitt til å hjelpe blinde, svaksynte og funksjonshemmede. Men resten av av landets omlag 600 000 bikkjer gjør ikke annet enn å bjeffe i utide, snuse hverandre i ræva, bite småunger, pisse på lyktestolper og drite i veikanten… og en vanlig huskatt fanger flere fugler i løpet av én uke enn en engelsk setter greier i løpet av hele livet. Bikkjeeiere bør faen skjære meg skjerpe seg og tenke på bærekraftig gjenbruk. Legg til side de barnslige føleriene, avliv drittbikkja før kjøttet blir for seigt. Mange kjøttkaker i en golden retriever, og hva med en saftig beaglebiff med pommes frites, bérnaisesaus og smørfrest asparges…
Per Edgar Kokkvold er en klok mann. Han mener at sjaman Durek Verrett er så tjukk i hue at han må beskyttes mot seg selv. Kokkvolds begrunnelse er sjamanens podcast, der han går ganske langt i beskrivelsen av eget sexliv, hvordan han knuller kjæresten sin, ikke uofte fire-fem ganger daglig og timevis hver gang… hvilket betyr at Durek og dama hans ikke får gjort mye annet enn å pule. Sjamanen redegjør for hvordan han får til disse lange øktene uten hverken komme eller gå. Hemmeligheten er øvelse, dyp konsentrasjon og noe med tantra, som jeg ikke vet hva er og ikke gidder guuugle. Stakkars jente… hun må jo bli drittlei, dessuten støl på innsiden av lårene, og glufsa må jo bli ganske slitt, trælete og rufsete i kantene. Nåvel, det kan jo tenkes at det er slik fatt: Hva om sjamanen er galopperende skinkerytter; hans forrige sexpartner var jo vitterlig en mann, de holdt på i sju år… men så traff han en kvinne han syntes, og ennå synes, er et helt ualminnelig godt parti, som han nødig vil gi slipp på.
Kanskje kjøpte han flere kilo blåswix – eller Viagra, som noen kaller det – og nå banker han løs på noe som for ham bare er et stykke kjøtt og flesk med noen hull i – med en ereksjon som blott og bart er farmasi. Ikke rart han hverken kommer, eller går. Juksemaker pipelort. Jeg hadde ikke likt at en av døtrene mine hadde innlatt seg med en slik jævlig kødd. Undres på hva foreldrene hennes tenker – hvis de leser aviser, da…
Hvorfor dreier jeg alltid ølglasset mot urviseren? Det er slike eksistensielle tanker man lett kan komme i når man sitter alene på et etablissement og venter på noen, i dette tilfellet en kvinne jeg aldri har snakket med, aldri sett snurten av. Jepp, en date. Hun kommer ti minutter etter avtalen. Jeg har dreid glasset mange omdreininger. Hun smiler, hun går mot bordet mitt med lange klyv. – Sorry, men den jævlige bussen.. Hun flår av seg en grønn kåpe med svart pelsbesetning på ermene og kragen. Hun dumper ned på stolen midt imot meg. – Det er greit, sier jeg og drikker opp ølet mitt. – Ikke mer øl… la meg ordne det. Hun svinger seg opp og dreier 180 grader på slitte cowboystøvler uten å rette på skjørtet. Tilbake med to kalde halvlitere pils fra Aass. – Jeg liker skjerfet ditt, sier hun. – Ååå.., sier jeg. Denne puben spiller tidvis musikk på moderat volum. Artig at min favoritt blant Beatles-sanger blander seg i luftmolekylene omkring oss… Sitting on a corn flake Waiting for the van to come Corporation T-shirt, stupid bloody Tuesday Man you’ve been a naughty boy You let your face grow long… Plutselig er hun borte, men jeg har ikke sett henne gå, og den grønne kåpa anrettet over stolen er ikke lenger grønn, men rød. Jeg synes det er underlig, men jeg tenker at jeg kanskje er blitt fargeblind, og da er det vanskelig å skille grønt fra rødt og rødt fra grønt.
Jeg drikker litt av ølet og tenker at livet er jaggu noe for seg selv. Hun er tilbake, helt annerledes kledd. Skjørtet er et annet, og det er kortere. Hun hadde brune strømpebukser, nå svarte. En annen bluse, med utringing. Røde lepper. Jeg undrer meg litt over dette. Etter noen sekunder synes jeg det er helt rimelig og naturlig. Hun må ha lagt igjen de andre klærne på toalettet, resonnerer jeg. Hun hadde jo ingen klesbylt med tilbake. Jeg påpeker dette klesbyttet sånn helt en passant, og hun gjør noen ganske få muskelbevegelser i ansiktet og ligner plutselig Herborg Kråkevik… høres slik ut, også: – E de’ så faaarligt, dåå… ke slags kleeer eg har på? Hun blir seg selv igjen og ler høyt. Hun spør om jeg synes hun er morsom. Det synes jeg. – Synes du puppene min er for små, sier hun og skyver seg over bordet… Jeg hører en skarp lyd. 06.59. Rettvinklet rødt. Inn i rommet siver grått oktoberlys. Persiennen stabler det lagvis.
Min venn Ralf ringte nettopp. Ettersom jeg hadde funnet ei flaske brennevin jeg ikke visste jeg hadde, var jeg i så godt humør at jeg gadd løfte telefonen. – Hei, Ralf… hva kan jeg hjelpe deg med? – Ingenting. Jeg har bare en gla’melding. – Øydis har avviklet den lange sexnektperioden? – Det er en stund siden. – Rektor’n på skolen din er sykmeldt igjen? – Nix. – Datter’n din har meldt seg ut av MDG? – Nei. – Du vet at jeg tidvis sliter med søvnproblemer? – Hørt nyss, ja. – Jeg har funnet løsningen. – På apoteket? – Norsk rikskringkasting. – Åååå?? – Ja, Torp. Ole Torp, NRKs dølleste journalist som egentlig er ikke mye til journalist, men han er svært søvndyssende. Jeg har tatt opp mange av programmene hans. Når jeg sliter med å sovne, slår jeg bare på Torp.
– Smart. Jeg ble også litt søvnig i går kveld, da han intervjuet treneren til Karsten Warholm. – Der ser du. – Har du noen favoritt? – Mange, men jeg sovner veldig tidlig i intervjuet med Sophie Elise Isachsen. En klassiker…
Den absolutt åndsforlatte, muslimske organisasjonen Islam Net er bekymret for vestliggjøring av unge norske muslimer, især unge kvinner… nærmere bestemt det de har øverst mellom lårene. Om å gjøre å forhindre at de blir horete flokser uten hijab… eller vanlige norske jenter, som de fleste av oss sier. Så bekymret er Islam Net at de har igangsatt et prosjekt med hensikt å skyve unge muslimer inn på den smaleste og mørkeste av alle stier. En kursjustering. På facebook lokker de med denne siden:
LOL multiplisert med et valgfritt tall over ti. Muslimer er født muslimer. Noen er reelle muslimer, men mange av dem er av den nominelle sorten som trolig ikke lar seg lure av Islam Nets suksessformel. De vet nok at Islam Net-bossen Fahad Qureshi er salafist og ønsker seg 1400 år tilbake i tid, til Medina – den gangen Muhammed bøllet rundt, kappet av hoder og jaget førpubertale småpiker. Fahad Qureshi er Islam Nets grunnlegger og er sannsynligvis den mørkeste mørkemannen i Norge som ikke sitter i fengsel. Forlengst henfarne helvetespredikant Ole Hallesby fremstår i sammenligning som en puslete og sengevætende korgutt. Jeg gidder ikke tegne Quereshi én gang til. Det får holde med en arkivtegning:
Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde drukket resten av hjemmebrenten jeg fikk av en trønder i sommer, var jeg i så godt lune at jeg gadd løfte telefonen. Før jeg fikk sagt noe: – Jeg er sykmeldt. – Uffda, Ralf.. slått opp en gammel alkoholskade? – Nei – Dobbeltsidig havesyke med komplikasjoner? – Nix. – Du har ikke pådratt deg en liten gonoré… etter den gutteturen til Amsterdam? – Nei. – Jeg gir opp. – Dumskapen på lærerværelset har nådd nye og helt uante høyder. Jeg trenger en pause. Fastlegen ga meg 14 dager. – Mer multikultur? – Ja, sa Ralf og redegjorde kort for det nyeste multikulturprosjektet ved skolen sin: Rektor leser alt som publiseres på nettstedet afrika.no, inkludert en artikkel tastet av høyskolelektor Sandra Fylkesnes, som sysler med noe hun kaller kritiske hvithetsstudier og hevder at rasisme så å si er kodet inn i alle hvite menneskers arvestoff etter flere hundre tusen år med dyrking av noe hun kaller hvit overlegenhetsideologi.
– Alle kollegene mine er etnisk norske og skammer seg over sin uutholdelige hvithet. – Jøye meg. – Rektors prosjekt tar sikte på å motvirke denne sjenerende hvitheten. – Ååå? – Hun har foreslått at alle lærerne skal smøre seg inn med brunkrem om morgenen før de før går til skolen. Vi har noen ganske brune elever, vet du Tanken er at disse elevene skal føle seg mer hjemme. – Fargeutjevning? – Jepp, de fleste lærerne er jo kvinner, og de er med på leken. Rektor er i gang med utvidelse av prosjektet, som hun kaller det ensfargede fellesskap. – Ååå? – Hun har sendt rundskriv til alle foreldre med hvite unger. Der redegjør hun for prosjektets bærekraft og oppfordrer foreldrene til også å smøre ungene inn med brunkrem før de sendes avsted til skolen. Hun fraråder også bruk av solkrem med faktor. – Gud bedre… – Men.. jeg vet noe om rektor som hun ikke vet at jeg vet om. – Mye slarv i lærermiljøet, vet du. Da rektor for cirka et år siden opplevde at datteren hennes kom hjem med en temmelig mørk, ung mann fra Uganda, gikk hun helt fra konseptene. Hun ble hysterisk, begynte å grine, bannet og svor og truet datteren med sterkt avkortet arv hvis hun videreførte forholdet.. – Hvordan gikk det? – Da hun fikk vite at datteren var gravid, sykmeldte hun seg. Begynte å drikke. Tung depresjon. Selvmordsforsøk. Måtte innlegges.
Mye som ikke står i avisene. Jeg måtte lese litt i den anarkofascistnazirasistiske publikasjonen Resett for få rede på dette: Unge menn i Oslo krevde her om dagen beskyttelsespenger av en pizzeriainnehaver på Carl Berners plass i Oslo. Han heter Abdul Hadi og ville ikke betale. Da gikk det slik for seg: Seks slyngler gikk løs på Hadis etablissement og ødela inventar og løsøre. De var maskert og hadde sikkert hettegensere på. Vitner menet at gjerningsmennene var mørkhudede. Krav om beskyttelsespenger ækkeno’ nytt. I 2006 meldte Oslo-politiet om denne typen kriminalitet. Den gangen var det tale om A- og B-gjengen… og Furuset-gjengen, som besto av gutter med pakistansk, vietnamesisk og somalisk opprinnelse. Krav om beskyttelsespenger er en gammel krimvariant – og svært lønnsom. Al Capone og hans menn holdt på med det i stor stil… i tillegg til drap, prostitusjon, ulovlig spritomsetning, gambling m.m..
Men Al Capone hadde stil. Han gikk med Borsalino-hatt og nypussede sko, imellom hadde han pen dress, hvit skjorte og slips. Han var blid og ganske veltalende, nærmest en sitatmaskin. Han skal ha sagt: Du kommer mye lenger med vennlige ord og en revolver, enn bare vennlige ord. Disse slynglene i Oslo går med hettegenser og snakker dårlig norsk. De har litt å lære av Capone. De må faen meg ta seg sammen litt. Tips: Riv dere løs fra kebaben og hasjtåka, pælm jallaklærne, stram dere opp, dra ned til Ferner Jacobsen og kjøp noen skikkelige klær.
Hvor faen er det blitt av Marie Simonsen, hun som er politisk kommentator i Dagbladet. Savner henne. Ikke fordi hun sprer innsikt og gjør meg klokere og mer forstandig. Nei, jeg savner skvaldret, det uvederheftige orderi, som ikke engang er godt formulert. Hvorfor savne slikt? Fordi jeg pleier le av det hun skriver. Det er simpelthen gøy-gøy-gøy, som min venninne Gitte pleier ytre når hun har det tre ganger morsommere enn vanlig. Jeg gidder ikke rable sammen en ny tegning av Simonsen, ettersom hun ikke gidder skrive noe særlig. Det får holde med no’ fra arkivet:
Men rett skal være rett, Simonsen er twitterdronning. For noen dager siden kritiserte hun NRKs Anne Lindmo for hennes intervju med Haddy N’jie, i anledning sistnevntes bok om hennes mann Trond Giske, hans angivelige tafsevirksomhet og maktkamp i Arbeiderpartiet hvori Hadia Tajik. Ikke urimelig å se denne kritikken i sammenheng med Simonsens energiske #metoo-engasjement, men hertil må også medregnes det faktum at Hadia Tajik ikke tåler trynet på Giske, og alle vet at Simonsen og Tajik er gode venninner. I motsatt fall ville nok ikke Simonsen fått invitasjon til øl- og halalpølsefest hos Hadia Tajik og hennes journalistkjæreste Kristian Skard. Tilstede på festen var også Lars Joakim Skarvøy, foreløpig dette århundres verste tullebukk i norsk presse, som Simonsen brukte som sannhetskilde i saken om Giskes opptreden på bar Vulcan. Ja, jeg savner Simonsen. Det er lirumlarum som er Simonsens styrke, det er ren underholdning. Dørgende kjedelig å lese disse andre kommentatorene, de er så tørre og saklige og irriterende faktafikserte. Nesten så en faller i søvn. Nei, gi meg Simonsen, for svarte svingende… Marie Simonsen. Det er jenta si. Hun er faen skjære meg akkurat som Freias melkesjokolade: Ingen over, ingen ved siden…
I går ettermiddag jobbet jeg med å skifte bakre bremseskiver på bilen min. De var slitt og svært medtatte av rust. Mens jeg holdt på med demontering av de gamle skivene, dukket en kjenning opp. Han kom inn på gårdsplassen. La meg presentere Ramzi: Palestiner og hardkokt muslim, far til mange barn og ganske røff på mot kona si. Han er min venn, det vil si… Ramzi tror det, og jeg gidder ikke rydde opp i misforståelsen. – Hva driver du med? Jeg prøvde å forklare i korte trekk, men ble avbrutt: – Hæææ?? – Jøder driver med sånt. De gjør alt de kan for å stikke kjepper i hulene til folk. – Vel, jeg ser ingen kjepper her. Det skal ikke mye til for å hisse opp Ramzi. Som mange rettroende muslimer er han ikke så veldig innstilt på latter og løyer. – Du skjønner ingenting! – Neeei? – Det er ikke salt på veiene ennå. Hvorfor tror du de bremseskivene ruster? – Vel, de er like gamle som bilen. – Du er så naiv. Du vet vel at jøder bruker hele livet på å plage ikkejøder, spesielt muslimer. – Jødene har fått disse skivene til å ruste… hvordan? – Om natta. De lusker omkring i mørket og ser etter biler, tisser inn mellom åpningene i felgene. Da ruster det som bare det. – Hæææ?? – Jødene spiser mye saltholdig mat, slik at urinen blir salt og bremseskivene ruster. – Nå må du holde opp, Ramzi. – Det er på den måten de tjener penger. Jødene bryr seg bare om én ting, tjene penger. De har svære eierinteresser i alle slags selskaper, også sånne som lager sånne skiver og selger dem. – Hæææ ?? Telefonen hans ringte. Han tok den, lyttet i to sekunder før han avga en laaang og svært støyende ordbyge spekket med knallharde arabiske konsonanter. Så la han på.
– Hvem var det? – Kona. – Har hun ikke lært seg norsk ennå? – Selvsagt ikke. – Vel, jeg får nesten jobbe litt her. – Noen småbarn som er blitt borte her i området? – Ehh.. det har jeg ikke hørt noe om. – Bra, må passe på ungene. Jødene fanger jo små barn, dreper dem, tapper blodet og og bruker det i brødbaking. Det er noe alle vet. – Ramzi! Nå må du skjerpe deg. Du tror vel ikke på sånt?? – Du er så naiv, sååå naiv, sa Ramzi og avleverte en hakkete og svært konsonantholdig ordmølje som varte en stund. – Hva sa du? – Det var arabisk. – Men hva sa du? – Det var en bønn – Hva ba du om? – Om at alle jødene i hele verden blir fanget og sendt til torget i Mekka og halshugget av en massehalshuggingsmaskin som kan drepe 20 000 jøder på én gang… insha allah..
