VG bragte i går en sak med tittelen: Kvinne (26): Skal jeg operere underlivet?
Saken var godt murt inne bak krav om betaling. Men ettersom jeg ikke hadde noen mynter i lomma, fikk jeg ikke lest hele saken. Veldig dumt, men ingressen var slik:
Skammen over eget underliv er blitt så sterk at hun ikke tør å ha sex eller dusje i fellesgarderober. Nå har selvhatet gjort at 26-åringen vurderer plastisk kirurgi. Sexolog Bianca Schmidt svarer og gir råd.
VG skal ha honnør for å ta opp et så viktig samfunnsanliggende. Avisen er forøvrig svært raus og ga bort helt gratis begynnelsen av brødteksten:
Jeg tror det meste er normalt med meg. Utseendet regnes som normalt vakkert, jeg har en grei jobb, gode venner og et liv som sikkert virker vellykket for utenforstående. Likevel bærer jeg på en stor hemmelighet. Jeg skammer meg.
Saken var illustrert med en ung og meget velskapt pike med langt, fint  hår. Hun sitter veldig lettkledd, sammenkrøpet på den finfine rumpa si og er skikkelig nedfor. Hun henger med hodet og er trolig helt på randen av selvmord.
Ettersom hun bare er 26 år, han hun sikkert ikke født noen barn; norske jenter venter til det nesten er for sent.  Derfor utelukker jeg at hun vil forsøke å bøte på skader forårsaket av en knallhard fødsel, kanskje helt alene bak en busk i Frognerparken en kald februarnatt.
Jeg antar hun synes kjønnsleppene er litt store, og at hun er veldigveldig flau og ikke tør vise seg naken for andre enn den gamle, svaksynte bikkja si som sover det meste av døgnet .
Klart dette er et problem. Det skjønner jeg godt. Ettersom hun er så ung, har hun sikkert mange mål i livet. Hun vil ta mer utdannelse, bli veldig flink i noe, være noe for andre, ta grep der det trengs… være en skikkelig grepa dame man kan regne med, både i krig og fred. Da er det klart at det ikke nytter å gå omkring med litt store kjønnslepper. Det sier seg selv, det.
Men alle tenker ikke slik. For mange år siden var jeg kjæreste med en dame, som hadde ganske store kjønnslepper, for å uttrykke det litt dempet. De ytre var forholdsvis moderate, men de indre var nokså..  ja, omseggripende.
Jeg likte å tenke på kjønnet hennes som et stort, siklende, hårløst troll som kom og ville ta meg. Det likte hun også og lo.
Hun var kul som bare det og ga faen i hvordan det så ut der nede. Hun var mer opptatt av funksjonalitet. Hun brukte kjønnsorganet til det det er skapt for.
Resten av tiden ga hun blanke blaffen og glemte det helt, brydde seg ikke om det. Hun tenkte på andre ting, gjorde ting… slik som gå på ski, padle kajakk og gå på rulleskøyter mens hun spiste rullekaker.
Hun leste mange rare bøker og var svært opptatt av hugenottenes historie – heri selvsagt inkludert Bartolomeusnatten – frem til den franske revolusjonen i 1789 og litt til. Hun kunne alt om makrellens liv og levnet – hertil også sexliv… og hun kunne det meste om brødbaking. Hun pleide si:
– Nei, vennen min.. vi baker ikke brød ved nymåne. Vi gjør ikke det.
Jeg husker meget godt en svært varm sommerdag. Jeg er ikke så glad i for sterk varme, jeg satt i skyggen, bakoverlent i en fluktstol. Jeg klagde litt og drakk pils mot tørsten.

Vi var på et sted som er nokså usjenert og hun besluttet å gjøre noe med mine plager, omsorgsfull som hun var, og sikkert er. Hun flådde av seg trusa, plasserte fotbladene sine på hver side av fluktstolen og lagde stor vinkel mellom lårene. Så gjorde hun “flaggermustrikset”. Hun satte kjønnsleppene i pendelbevegelse og gjorde seg om til en organisk – og jeg må si meget vakker – vifte.
Det virket. Jeg kjente en sval, forfriskende  bris. Vi var veldig langt fra kysten, men jeg sanset angen av sjø og saltvann…

Jeg har snev av anglofili. Derfor titter jeg tidvis innom britiske aviser. Det gjorde jeg nettopp.
Jeg fant en historie i The Mirror, som jeg stusset over. Jeg tenkte at det kan ikke være sant. Jeg fant Daily Mail. Samme historien. Pakistan Today hadde også snappet opp saken.
Dette er saken:
Sist torsdag ville en mor og hennes sønn på seks år ta drosje i Medina, Saudi Arabia. Drosjesjåføren ville vite hvilken gren innenfor islam mor og sønn tilhørte. De var shiaer.
Sjåføren steg ut av drosjen, røsket den lille gutten ut og dro ham med seg bortetter gaten. Sjåføren fant en flaske. Han knuste den.  Med den knivskarpe bruddflaten skar han halsen over på den lille gutten. Mor var øyevitne. Hun skrek. Noen politifolk var også tilstede.
Gutten ble seks år gammel og kjente sikkert ikke differansen mellom shia og sunni. Han rakk aldri å tilegne seg denne kunnskapen. Han døde der, på gaten.
Jeg lar meg aldri overraske av hva arabere kan finne på, men nå er jeg sjokkert.

Den lille gutten het Zakaria Al-Jaber. Jeg skulle så gjerne bragt et ordentlig fotografi av den lille gutten, men jeg respekterer opphavsrett til bilder. Jeg har tegnet ham i stedet.
Tegningen er ikke så god, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Zakaria var en meget søt og pen gutt og visste nok ikke så mye om shia, sunni og alle de andre variantene av islam. Han var kanskje ikke så opptatt av det.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Endelig er den her, den røde dråpen, emojien som indikerer menstruasjon og skal redusere stor skam og alminneliggjøre menstruasjon og derigjennom gjøre det lettere for kvinner å snakke om det månedlige. Virkelig på tide at noe skjer, etter 200 000 år med strengt hemmelig menstruerende kvinner. Jaggu bra at noen tok tak… ja, jeg tenker på Plan International i Storbritannia.
Jeg tror fullt og fast på den røde dråpen som milepel i kvinnefrigjøringen. Endelig tør kvinner innrømme at de blør litt tid om annen. De vil våge å føre samtaler om dette tabutemaet…  innenfor trygge og gode rammer, selvsagt. Helst innendørs.
Jeg har mange kompiser som har vært gift med samme dame i 30-35 år, og de har aldri hørt snakk om menstruasjon. Aldri sett en blodig truse. Ja, sååå mye skam har det vært omkring temaet menstruasjon, som jeg tror er et mye viktigere samfunnsproblem enn økende kriminalitet blant ungdom i Oslo, viktigere enn diskusjoner om forvaltning av oljefondet og myyye viktigere enn spørsmål om i hvilken grad våre væpnede styrker er i stand forsvare kongeriket Norge.
Kari Helene Partaouoli (47) er generalsekretær i Plan International Norge. Hun er en meget klok dame og sier:  “Mensen er ikke bare litt flaut. Mange steder i verden er det så tabubelagt at jenter mister skolegang.”

Det er nok slik norske jenter tenker, også. De tenker schempemasse på jenter i Afghanistan, Pakistan og andre land der mensen kan være litt trælete, men de tenker sikkert også bittelittegrann på seg selv.
Det skulle da også bare mangle, og de går ikke av veien for litt tapt skolegang. Nå kan de bare sende en bloddråpe via mobiltelefonen til gymlæreren, så slipper de gymnastikk den dagen og resten av uka.
De som frykter tilstundende matteprøve, kan bare sende avsted en bloddråpe til mattelæreren. Piffpaff. Mattelæreren kommer neppe til å be om bevis. Og når de avtjener verneplikt, er det sikkert greit med mensen når det er utmarsj dagen etter.
Men det er klart, den bloddråpen kan forårsake litt klabb og babb. La oss si at en dame i meget fruktbar alder driver med oppussing hjemme hos seg selv og bruker en råsterk kappsag.  La os kalle henne Marte. Hun kapper av seg den ene hånden, som faller ned på nylagt parkettgulv og blodet spruter som fra en høytrykksspyler.
Marte er tøff og tapper, finner mobilen, men greier ikke sende en fullstendig redegjørelse om sin nokså kinkige situasjon. Imidlertid greier hun taste HJELPPP etterfulgt av flere bloddråper, sender den til en venninne, som er på jentefest med felles venninner og drikker rødvin. Hun ser meldingen, ler og sier til de andre:
– Hahhaahhhaha… lættis, ass.  Marte er bare sååå hysterisk morsom og ironisk. Hun har fått mensen. Ikke bare litt, men masse. Vi snakker tre dråper, jenter. Respekt.
Alle ler, skåler, skråler og drikker seg enda fullere mens stakkars Marte blør ihjel i leiligheten hun aldri kommer til å stæsje ferdig, aldri bo i .
Og hva med damer i overgangsalderen, som bare blør hvis de skjærer seg i fingeren når de hakker opp hvitløk. Hva med dem? Man skulle tro de var overlykkelige for å slippe mensen, men det er ikke tilfellet. De sliter med hetetokter, tørre slimhinner og uggent humør… slik som kanskje Marie Simonsen i Dagbladet.

Damer midt i menopausen vil selvsagt bli ytterligere nedfor og føle seg skikkelig utpsyket av de flotte, rammestramme jentene som blør som bare faen hver måned og taster avsted bloddråper til hvem det skal være i alle himmelretninger.
Noen av menopausedamene vil kanskje utvikle irreversible, gampesvære psykoser og til slutt havne på en psykiatrisk anstalt der de må behandles med elektrosjokk, blytung antidepressiva, flere kilo hormontabletter, massasje og litt SPA.
Men hva med gutta, ingen tenker på dem. Alle gutter og menn vet hvordan unge menn har det. De går omkring med ereksjon hele døgnet, hele året. Bare vi menn vet hvor upraktisk det er å ferdes rundt forbi med armert kjønnsorgan som kiler seg inn mellom mage og buksebelte. Det eneste som hjelper er utløsning.  Og da kan man ikke vente til man kommer hjem, det er en kjent sak. Og det er ikke sikkert en passende pike dukker opp og trår hjelpende til med  nennsomt håndarbeid.
Onani tar tid. Man må finne seg egnet sted, uten innsyn. Forholdene må legges til rette, tørkepapir må være innen armlengde. Ingen har lyst til å komme i en kalveskinnshanske, eller i en av selbuvottene som tante Solveig på Røros strikket og pakket inn til julaften.
Men hva om gutta hadde hatt et passende hint å sende, til rektor, eller far og mor, eller arbeidsgiveren.. slik at onanien blir bærekraftig på både kort og mellomlang sikt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jepp, løsningen er selvsagt onaniemojier. Et enkelt symbol.  Trenger ikke finne opp hjulet påny, alle vet hvorledes  mannlige kjønnsorganer er fremstilt på dovegger kloden om.
Det er meget enkelt, alle skjønner hva det er tale om. Enda tydeligere blir det om man adderer et par dråper ved tuppen.  Bare å sende i vei og man kan hengi seg til stille og introvert onani, uten mas og kjas og utidig innblanding…

Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg bare var halvveis i ei calvadosflaske, var jeg i så godt lune at jeg gadd løfte telefonen.
– Hei, Ralf… hvordan er det med deg? Noe jeg kan stå til tjeneste med?
– Neida, ringer bare for å blåse ut noen frustrasjoner.
– Jeg lytter, som Jonas Gahr Støre pleier si.
– Det er Lippestad.

– Åjåå.. du leser okkupasjonshistorie igjen. Johan Andreas Lippestad, ja… litt av en kødd, lumsk nazist og en av Quislings foretrukne.
– Nei, for faen.. jeg snakker om oldebarnet hans, juristen.
– Ååå, javel.
– Han vil ha OL i Norge. Leste det i VG.
– Javel, men det ligger vel til slekta, oldefaren hans var sikkert tilhenger av OL i Berlin, 1936. Men hvorfor vil oldebarnet ha OL i Norge?
– Det skal velges ny idrettspresident til våren, og han er en av kandidatene. Han posisjonerer seg. Popper seg litt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Men ingen siviliserte land vil vel ha LOL, trodde det drittarrangementet bare var attraktivt for Kina, Kasakhstan og  andre diktaturstater, jeg.
– Delvis korrekt, men vi snakker altså Geir Lippestad. Jeg pleier kaste opp når jeg høre navnet hans.
– Uffda, går du omkring med sånn spypose?
– Nei, jeg har en liten bøtte. Syrefast stål.
– Du slette tid.
– Akkurat, men jeg sanser et mønster her, og det er bare to generasjoner mellom Geir og Johan Andreas.
– Jeg har aldri hørt nyss om at oldefaren hans foreslo OL i Norge.
– Krigen kom litt i veien, vet du… og dessuten ville nok Kjakan og gutta sabotert slalomløypa og byttet leddstaurene med hesjestaurer.
– Kanskje også montert snubletråder i løypa, rett ved Gratishaugen.
– Eneste grunnen til at Geir Lippestad er der han er i dag, er Anders Behring Breivik. Alt fra første stund la han ansiktet sitt i veldig alvorlige folder og prøvde å innbille alle at han hadde tatt på seg verdens aller vanskeligste forsvarerjobb. I realiteten var forsvaret av massemorderen blant kriminalhistoriens enkleste. Utfallet var rettssaken var selvsagt gitt. Det var aldri tale om påtaleunnlatelse, eller en saftig bot, for å si det sånn. Ikke desto mindre ble Lippestads  innsats  kåret til Årets prestasjon 2011, i Finansavisens årlige advokatkåring.
– Hehhee…
– Siden har karrieren hans fulgt en eksponentialfunksjon i første kvadrant. Hva hadde han vært i dag var det ikke for 22. juli?
– Tja…
– Aktor i saken, Inga Beyer Engh, er av ganske annen støpning. Hun var glitrende, men gadd ikke gjøre noe nummer av det. Hun hadde stil.
– Det er sant.
Så sier Ralf noe jeg bare ikke kan sitere, jeg må simpelthen beskytte ham mot seg selv. Ikke det at ytringene hans er usanne – tvertimot, de er spot on og handler om flere enn ham – men allikevel, de er av en slik art at Lippestad kunne føle seg så hardt truffet i ærenerven at han hadde reagert irrasjonelt og meldt Ralf til purken.

– Så så, min venn…
– Og de bøkene han sier han har skrevet. De var jo i realiteten nedtastet av forfatter og journalist Jon Gangdal.
– Nå pirker du fælt, Ralf.
– Han har slått seg opp. Han er politiker nå, for Arbeiderpartiet. Han har vært byråd i Oslo og generalsekretær for de som hører dårlig.
– Hæææ???
– Hørselshemmede Landsforbund.
– Notert.
– Også reker han omkring og holder foredrag både hist og her, han har gjort seg til ekspert på menneskerettigheter, menneskeverd og verdikommunikasjon.
– Verdikommisjonen?
– Verdikommunikasjon!
– Hva er det?
– Aner ikke, høres ut som noen som snakker om penger via telefon, kanskje bankfolk.. eller Cappelen/Jensen.
– Men om Lippestad blir idrettspresident og får det som han vil og det blir LOL i Norge.. hva gjør du da, Ralf?
– Da blir det som i -94. Som du kanskje erindrer, dro jeg til Granka og satte meg under en parasoll, drakk øl i 14 dager.
– Husker det godt, jeg satt jo ved siden av deg under den parasollen…

Journalist og forfatter Jon Hustad har skrevet litt om sex og politikere og sånn i Nettavisen, under tittelen Gruppesex i presseklubben. Han nærer bekymring for at forholdet mellom politikere og journalister er i ferd med å bli for nært.
Fjoråret bragte mange artige sexhistorier. Morsomst var nok avsløringene om sexlivet til Trine Skei Grande, det vil si tildragelsen i et trønderbryllup i 2008, der hun skal ha sugd tak i en 17 år gammel gutt og dratt ham med seg til en kornåker i nærheten og tatt for seg av alt en en sånn tenåring kan tilby.
Men om man ser bort fra Grandis – gutten var ikke journalist – og tilløp til gruppesex i FrP og ansats til pedokjør i Høyre, er det Arbeiderpartiet som leder an.
Det gikk hardest utover Trond Giske. Trass i at  tafsingen ikke kastet mye av seg, mistet han jobben som nestleder og medlemskap i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Hadia Tajik gjorde ikke så mye for støtte sin kollega. Alle vet at de to ikke er så gla’ i hverandre, og noen lurer nå på når Tajik ble kjæreste med journalisten Kristian Skard. Var det mens hun han var gift med Høyre-mannen Stefan Heggelund, før eller etter at Skard i sin avis ikke skrev så pent om Trond Giske?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hadia er forresten venninne med smellvakre Jette Christiansen, som også er Ap- jente og folkvalgt på tinget, og hun fikk seg også kjæreste, Frithjof Jacobsen, småbarnsfar og politisk kommentator i VG, populært kalt Joffen.. og mange lurer på når Joffen begynte å skrive stygt om Giske, før eller etter at han fikk øynene – og kanskje kjøttfløyta – opp for Jette Christensen?

Jon Hustad tar kanskje litt hardt i når han gjør bruk av termen gruppesex, eller gængbæng som de sier vest i Texas og på Jessheim. Men sexlivet blomstrer i offentlig sektor, det gjør det… også på Stortinget og omegn.
Men sex langt pokkerivold utenfor ekteskapet er ikke av helt ny dato i Arbeiderpartiet. Jens Christian Hauge, Milorg-leder og senere både forsvars- og justisminister, var litt av en fittefrans og foregangsmann hva gjelder sex med journalister.

Under krigen var han gift, men ikke fanatisk. Han sendte kona og ungene til fjells og installerte seg i en ganske fet leilighet sentralt i Oslo, med elskerinne – Mathilde Oftedal. Hun var Arbeiderparti-jente, småbarnsmor og journalist .
Stort sett har utenomekteskapelig og uforpliktende sex vært et internanliggende i Arbeiderpartiet. Haakon Lie brøt denne tradisjonen. Han var partisekretær i Arbeiderpartiet i tiden 1945 -69, og han var også gift i under krigen og hadde to døtre. Han oppholdt seg for det meste i USA, der han nok glemte helt hustru og barn hjemme i Norge og kunne ikke holde fingrene av sju år yngre Minnie Dockterman fra Iowa.
Haakon Lie var ikke gamle karen da han ble kjent med selveste Einar Gerhardsen. De to dro gjerne på skautur sammen, til hytta til Gerhardsen langt faenivold inni Nordmarka. Hvem hadde de med seg? Den ganske mye eldre Martin Tranmæl, som ikke var så veldig jentegæærn av seg. Han var av den stikk motsatte sorten.

Unge Lie var fri og frank og kjekk og hadde sixpack. Tranmæl var i førtiårene, var som han var og hadde kanskje sixpence.  Gerhardsen var gift med Werna, men hun var sjelden på hytta når ‘n Martin, ‘n Einar og ‘n Haakon var der.
Det hender så mangt på Hovedøen en sensommernatt, og man kan ikke helt utelukke at det skjedde et og annet på hytta til Gerhardsen, også – som ikke ble referatført og omtalt på partiets landsmøter.
Og Werna? Vel, hun ble senere statsministerkone, og det gikk rykter om at hun var litt av ei tøyte og hadde et temmelig hemmelig  og amorøst forhold til KGB-spionen Jevgenij Beljakov.
Da Halvard Lange – som var utenriksminister under Gerhardsen i praktisk talt tjue år- kom hjem etter tysk fangenskap i 1945, hadde han lyst på et nummer. Men sett slikt, han tok feil.. bommet rett og slett og kom på innsiden av søster’n til kona si, gitt.
Vel, sånt skjer og det ble barn av det, i januar 1946. Hun vokste opp, ble SV-politiker og fikk ikke rede på hvem faren var før hun var i 30-årene.

Men Lange var ikke kjip. Han var rettferdig og sørget for å befrukte sin kone,også… som senere fødte en velskapt gutt i juni 1946, som i voksen alder ble historieprofessor.
Velvel..  what the fuck, shit happens – og Arbeiderpartiet har aldri vært noen søndagsskole…

Litt bluss på lampen… børst, eller bare litt tryllerøyk. Begge deler, kanhende.  Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari var uansett i litt oppløftet stemning sist helg, viftet med et håndvåpen og ville spille et spill av typen russisk rulett. Man må formode at han ikke brukte pistol.

Ifølge flere aviser har han fremsatt grove trusler. Politiet ble tilkalt. Varetekt. Straffelovens paragrafer 263 og 264 kan komme i betraktning. Tre års fengsel er aktuelt.
Men gudbedre, hva er dette for mas?  Han har jo bare tatt med seg kulturen fra hjemlandet sitt, Iran. Der er man jo ikke ukjent med uvøren våpenbruk, vold og drap. Han kom til Norge som flyktning, fem år gammel. Liten gutt, men man lærer så mangt om kultur og tradisjoner på fem år.
Slik sett er det urettferdig å henge ut Keshvari,  især med tanke på syrere som får våpenopplæring i pistolklubb her til lands,  betalt av NAV. Staten pusher altså håndvåpen på kanskje svært ustabile muslimer med krigstraumer, men blir grinete når en godt integrert stortingsrepresentant doper seg ørlite og slår seg litt løs med et håndvåpen i formodentlig festlig lag.
Keshvari må jo være ganske forvirret. I hele oppveksten har han nok hørt at det er bra å dyrke kulturen fra hjemlandet, han har kanskje også fått morsmålsundervisning i grunnskolen og lært hva revolver heter på persisk.
Keshvari har bare gjort det norske myndigheter har oppfordret til. Han har integrert seg godt og sogar annammet en gammel, god og norsk tradisjon: Rus, gjerne artige blandingsvarianter.
Så vil sikkert noen viktigperer pirke og påpeke at han som stortingsrepresentant også har levert udokumenterte reiseregninger pålydende 290.000 kroner.
Men hvem kan si – med lanken på hjertet – at de aldri har fusket litt med reisekostnader? Selv var jeg ikke gamle karen da jeg sa til mammaen min at bussmånedskortet kostet 75 kroner, mens det i virkeligheten kostet bare 65. Jeg kjøpte godterier for differansen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det foregår en ytringsdebatt her til lands. Noen mener at vi ikke skal ytre oss så mye; mange kan nemlig bli fryktelig krenket og lei seg, men noen blir fly forbanna, eksempelvis muslimer hvis kultur ikke i nevneverdig grad inkluderer retten til å tale om og skrive det man mener og under ingen omstendigheter si noe sant om Muhammed, eller lage tegninger av ham… for da kan det hende at noen hysterisk skrikende og skrålende muslimer uten bestått sinnemestringskurs brenner ned den norske ambassaden i Damaskus, og kanskje den danske attpå… og flesteparten av drosjesjåførene i Oslo må forventes å streike mens de taktfast roper Allahu Akhbar og død over både den ene og den andre som ikke tror no’ særlig på Allah og profeten Muhammed.
Å si eller skrive at Muhammed var pedo, er blasfemi og hjemler i henhold til sharia hodeavkapping, eller andre tiltak som medfører døden. Den ikke så veldig gode arkivtegningen nedenunder kvalifiserer nok også for dødsstraff, i henhold til ovennevte rettstenkning.  Den viser avistegneren Finn Graff i en litt kompromitterende situasjon og illustrerer det han selv har sagt… nemlig at han er nådeløs med tegnesakene sine, men fremholder profeten Muhammed som det store og ufravikelige unntaket.

Men vi bor i Norge, og her er ytringsfriheten nedfelt i Grunnlovens paragraf 100, og dødsstraff er forlengst luket ut av strafferetten. I anledning grunnlovsreformen vedtok Stortinget 13. mai 2014 at § 93, første avsnitt, skal lyde slik: Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Til grunn ligger forestillingen om livets ukrenkelighet og man kan sikkert si at det er en norsk verdi utledet, utviklet og foredlet i tiden etter Olav 2. Haraldssons fall på Stiklestad 29. juli, 1030.
Strafferettens blasfemiparagraf ble vedtatt fjernet i 2005. På tide, ettersom den ikke hadde vært i bruk siden 1933, da Arnulf Øverland ble tiltalt for blasfemi. Han ble frikjent samme år.
Mange muslimer synes nok bortfallet av blasfemiparagrafen er veldig trist og dumt. Kanskje synes også Anne Birgitta Nilsen det. Hun har doktorgrad i språkvitenskap og er professor ved det ikke så elegant språklig benevnte lærestedet Oslo Metropolitan University.

Hun har nylig – i publikasjonen Utrop, Norges første flerkulturelle avis – skrevet en kronikk hvori henstilling til regjeringen om utarbeidelse av en definisjon på hatefulle ytringer, hvilket må være en ganske vanskelig jobb.
Hun bruker tidligere justisminister Per-Willy Amundsen som eksempel på en person som ytrer seg altfor mye om saker og ting han ikke bør ytre seg om.
Amundsen sa for en tid tilbake at ikke-etnisk norske kvinner bør knipe lårene igjen litt og redusere antallet fødte barn. Han foreslo kutt i barnetrygden etter barn nummer tre. Han begrunnet det med ønske om bærekraftig befolkningssammensetning.
Man kan si hva man vil om Amundsens utsagn, og mange har gjort det. Professor Nilsen mener Amundsens ord er eksempel på diskriminerende argumentasjon overfor personer med en annen etnisk bakgrunn enn den norske.
Hva mer er: Nilsen hevder at Amundsens ytringer er mer enn diskriminerende, de er også egnet til å skape negative oppfatninger, følelser og holdninger overfor ikke-etnisk norske.
Kanskje har hun rett, med det forutsetter jo at mottagerne av Amundsens budskap ikke hadde slike oppfatninger, følelser og holdninger før han åpnet munnen sin.
Hun mener videre at “En definisjon av hatefulle ytringer bør derfor omfatte mer enn ytringer som fremmer hat, også ytringer som fremmer andre negative følelser, oppfatninger og holdninger overfor en gruppe mennesker, og som oppfordrer til diskriminering.”
I praksis betyr det at man som oftest bør holde kjeft –  for sikkerhets skyld.

Nilsen mener altså at Amundsen har begått hatefulle ytringer, men hun nevner eksempelvis ikke muslimene Mohyeldeen Mohammad, Ubaydullah Hussein og mullah Krekar, som vel ikke kan sies å være eksponenter for hyggelige og vennligsinnede ytringer med sukker på. Hun nevner heller ikke Islam Net – som ikke ugjerne inviterer hatefulle imamer og andre benevnt “islamlærde”som gjesteforelesere – ledet av Fahad Qureshi, som trolig må regnes blant Norges aller minst tolerante mennesker og som har sagt:
«Å fornærme profeten – fred være med ham – er en av de verste og mest forbudte handlinger, det er en vantro handling og innebærer frafall fra islam. De lærde er enige om at dette gjelder, spøk eller ei. Den som gjør dette skal henrettes, også om han angrer, og uansett om han er muslim eller vantro.»
Et stykke uti sin kronikk skriver Nilsen om konspirasjonsteorier og nevner Sions vises protokoller, en dokument fra begynnelsen av forrige århundre, som beskriver en plan for opprettelse av jødisk verdensherredømme. Det ble i 1921 fastslått å være falsum.

Professor Anne Birgitta Nilsen skriver at Sions vises protokoller ble brukt i det tyske naziregimets propaganda, men unnlater å nevne stormuftien av Jerusalem, Amin al-Husseini, som var ganske høy i hatten og gikk i forbund med Adolf Hitler med sikte på utryddelse av så mange jøder som mulig. Hun skriver ei heller at protokollene er faste installasjoner i bokhyller rundt om i arabiske hjem i Midt-Østen den dag i dag – 98 år etter at de ble erklært falske.
Er professor Nilsen dum? Neida, hun er bare ignorant og ser bort fra rundelig regnet 50 prosent av virkeligheten, men det er ganske vanlig og rammes ikke av norske lover…

Min venn Ralf ringer når det passer minst, slik som i sted..  da jeg hadde drukket all calvadosen i huset og kom på at  ølsalget på lørdager stenger 18.00. Men jeg løftet mobilen.

– Hei, Torjus. Har du sett den nye Gillette-reklamen?
– Såvidt hørt om den, jeg bruker jo morfars gamle barberkniv medbragt fra Chicago i 1929.
– Jeg gir meg helt over. Før var jo Gillette-reklamene ganske kule…  svette og staute mannfolk som løp triatlon, spilte fotball, surfet, flørtet med damer, sjekket dem og etterhånden kanskje giftet seg med en av dem.
– Endringer på gang?
– Følger du ikke med? Den nye reklamen til Gillette er dystre greier med dystopisk lyssetting. Budskapet er at menn må slutte å være menn. Men reklamen går lenger, Gillette fastslår at endringer har skjedd, og at menn ikke lenger er menn og må fortsette med det, ellers går alt til helvete.
– Men det er jo en ganske presis fremstilling, synes jeg.
– Hæææ..??
– Se på deg selv, barberer deg hver dag og småpludrer med Øydis og gjør stort sett det hun vil, og det din datter Lise vil. Har hun forresten slått fra seg den sinnssyke ideen om at hun bare må komme seg til en plastikkirurg for å rydde opp og redigere seg nedentil?
– Det der vet du egentlig ingenting om, ikke jeg heller. COSMIC TOP SECRET. Familiehemmelighet.
– Kvinnelige underliv er ofte det, men hva er problemet? For du pleier ha et problem når du ringer meg.
– Ja, altså.. den Gillette-reklamens hovedbudskap er at alle menn så fort som faen må oppføre seg som kvinner?
– Hva så? Bare å drite i.
– Sønnen min, for faen. Han er jo ikke eldre enn at han kan bli påvirket av slikt kvidderkvadder.
– Så så.. Espen er en kjekk og intelligent kar, spiller fotball, drekker øl, sjekker damer.. stø kurs, med ande ord. Hva er du redd for… at han skal tro han er kvinne, begynne med yoga, lese lyrikk, drikke hvitvin og tro at anusåpningen er en vagina?
Ralf svarte ikke
– Slapp av, Ralf.  Kvinner vil jo ikke egentlig at menn blir som damer. For hva tror du skjer da?
– Mange symøter og mindfulnesskurs hist og her?
– Jepp, men mye mer… ingen rørleggere som på kort varsel kommer og tetter vannlekkasjer, ingen snekker som kan bygge ny trapp mellom stua og entreen, ingen som fikser bilen før EU-kontroll, hele landet vil snø ned fordi ingen brøyter, kraftledninger vil ramle ned, lyset i lampene forsvinner, mange vil fryse ihjel, ingen vil kunne vedlikeholde sentralfyringsanleggene på sykehusene og pasienter vil dævve av lav kroppstemperatur, togene vil stanse fordi kjøreledninger ramler ned, lokomotivene og skinnene blir ikke vedlikeholdt, veiene vil gro igjen og forvitre, ingen ny veibygging, flymaskinene på Gardermoen blir satt på bakken grunnet null vedlikehold, alle forskningsmidler blir overført til samfunns- og kjønnforskning, matematikk og fysikk blir valgfag på skolen, kraftanlegg slutter å levere strøm, bryggeriene vil legge ned produksjon av bayer, kunst og kultur blir det så som så med og vi må ta til takke med Black Box Teater og bøkene til Vigdis Hjorth, Anne Holt og Karl Ove Knausgård.
– Jøye meg..
– Og Trond-Viggo Torgersen blir kanskje statsminister.

– Gud forby…
– Det kan du si.
– Men alt i alt betyr det at jeg kan slappe av?
– Absolutt. Kvinner digger at menn holder det gående,  slik at de bare kan vri nøkkelen medurs i tenningslåsen, kjøre ut av en snøfri oppkjørsel og konsentrere seg om å ikke brekke negler når de skifter gir.
– Jeg er beroliget. Du er en klok mann og en skarp samfunnsanalytiker. Jeg er imponert.
– Man gjør så godt man kan.
– Hva skulle jeg gjort uten deg?
– Si det..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Min venn Ralf ringte meg i går kveld. Ettersom jeg  hadde drukket en halv flaske calvados på styrten, var jeg i godt lune og løftet telefonen.

– Hei, Ralf..  hva står på?
– Du som har greie på det..  når hadde vi sist en maktutredning her til lands?
– Ehh.. skal vi se… tror ikke vi har hatt mer enn to, senest for… ja, det er nok 15 år siden. Makt- og demokratiutredningen. Nå husker jeg det. Utvalget ble oppnevnt i statsråd våren 1998. Den ble ledet av professor Øyvind Vesterud, eller var det Østerud, ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. De sluttførte arbeidet i 2003. En av konklusjonene var tilbakegang for demokratiet, i betydning folkestyre og beslutningssystemer gjennom flertallsvalg og folkevalgte organer. Devaluering av velgernes stemmesedler, så å si. Men den hadde mangler.
– Ååå…
– Lite om maktutfoldelse i privat sektor, eksempelvis ingenting om kjipe kjøpmenn som avviser pruting på øl og sigaretter.
– En uting. Men jeg er verre ute, vi snakker enda mer privat sektor.
– Du nekter å låne bort bilen til sønnen din, etter at han bulket den og du måtte betale regningen pålydende drøyt 25 000 kroner?
– Neida, vi er venner igjen, og han har lovet å kjøre i edru tilstand fra nå av.
– Naboen din truer med juling fordi du kaster snø inn i hans hage, slik som i fjor?
– Nei, han har fått slag og sitter bare i en lenestol.
– Du prøver å få litt orden på den dumme fillebikkkja deres?
– Gidder ikke.
– Jeg gir opp.
– Øydis har iverksatt sexnekt.
– Du store hurlumhei!
– Nettopp, den nedrigste av alle typer maktmisbruk.
– Det kan du si, fryktelig komplisert materie. Var nok derfor den siste maktutredningen ikke redegjorde nevneverdig for den typen maktutfoldelse.

– Samtidig horer hun seg til og gjør seg deilig hele tiden. Later som hun er helt uvitende om at hylleknastene står i overtydelig relieff i blusestoffet hennes, glemmer tidvis å ta på seg truse under skjørtet og legger igjen brukte truser hist og her, som avgir duftstoffer jeg ikke trenger belære deg om.
– Øydis er røff, men jeg ante ikke at hun er ond. Hva ligger til grunn for denne psykopatien?
– Pels.
– Vafforno’?
– Pels, du vet det som ville dyr har på seg før de blir drept og må avgi ikke lenge etter dødsøyeblikket. Røyskatt. Pent brukt.
– Hermelin, altså. Som koster?
– Cirka 29 999 kroner.
– Du store allstyrelse
– Som jeg skulle sagt det selv.
– Trodde ikke pels var no’ særlig in om dagen. Og er ikke Øydis av den typen som ikke går av veien for å arrangere høytidelige begravelser for overkjørte ekorn og grevlinger? Hun er jo durkdreven dyreverner.
– Joda, i sosiale sammenhenger og særlig på jobben, men privat stiller det seg ganske annerledes. Du kjenner sikkert til geometrien mellom liv og lære, den kan være lang og bred og avgrunnsdyp..
– Har lest om det en gang, men du har jo en giftig backhand. Den kan du sikkert omskolere til å ta hånd om deg selv, slik man sier i pene hjem beliggende østenfor Slependen og vestenfor Majorstukrysset og således gjenopprette maktbalansen.
– Husker du ikke nyttårsaften? Jeg kom litt skjevt ut fra den betongtrappa, vet du. Håndleddet fikk seg en trøkk. Jeg greier såvidt skjære opp fiskepudding med den.
– Du kan vel øve opp venstrehånden.
– Den er ikke brukbar til noe, bortsett fra å holde sigaretter.
– Hmmm… kinkig situasjon. Grell maktubalanse. Sa du 29 990 kroner?
– 29 999.
– Klassisk horekonsept innenfor rammen av ekteskapet. Øydis satser på å få mink på samme måte som mink får mink.
– Røyskatt.
– Pele er pels… men hør her. Du må være mer machiavellisk, råere og mer beregnende. Vanligvis er det flere veier til Rom, men her ser jeg for meg en bred og strak hovedvei. Du kan få henne til å miste helt interessen for pels ved å sette inn bærekraftige mottiltak.
– Jeg lytter.
– Hva er det du gjør og bidrar med som hun ikke kan være foruten, bortsett fra at du skjemmer henne bort med kaffe og Aftenposten servert på senga hver jævlig søndag?
– Vel, hun liker at jeg skifter hjul på bilen, vasker og polerer den, skifter bremser, støtdempere, styrestag og andre slitedeler, som koster flesk om man skulle overlate det til et verksted. Hun liker at jeg tar meg av snømåking, gressklipping, beising av huset og annet vedlikehold her og der.
– Ja, og du går i bresjen i den pågående nabokrangelen, setter på vask, henger opp tøy, svinger tidvis støvsugeren, du gidder snakke med moren hennes i telefonen og er i det hele tatt et prakteksemplar av en ektemann.
– Tja… .
– Du sier ikke noe, er bare blid, men nedjusterer innsatsen merkbart.
– Javel.
– Også kjøper du noen i overkant kule klær, kanskje en blomstret skjorte. En helt ny after shave, med ny duft. Hårgelé. Du later som du er distré. Du fikler mye med mobiltelefonen din og lar henne vite at du er blitt fryktelig interessert i fugletitting i det siste og vil melde deg på et kveldskurs om ornitologi to kvelder i uken frem til juni.
– Hææ??
– Skjønner du ingenting… Øydis er ikke bare gla’ i deg, Hun elsker deg og hater tanken på andre kvinner som eventuelt måtte fatte interesse for deg. Hun vil ikke miste deg for alt i verden.
– Ehhh.. vel…
– Hun kommer til å glemme den dumme pelsen og konsentrere seg om viktige ting i livet, nemlig deg og kaffe og avis på sengen hver søndag morgen.. og alt det andre du gjør som hun er så vant til at hun ikke legger merke til det.
– Jaja, men tror du det blir no’…
-.. glufse?
– Ja.
– Utvilsomt! Du kommer til å vasse i både indre og ytre kjønnslepper. Hun blir seg selv igjen, og det er jo Øydis’ styrke.
– Hva skulle jeg gjort uten deg?
– Si det…