Skal på date i dag, den tredje med samme dame. Det har ikke så mye med Valentin å gjøre. La meg forklare:
I fjor høst avtalte vi en date i Asker. La oss kalle henne J. Vi gikk rundt et vann, og det tok tid; hun ga uttrykk for at vannet var i største laget.
Etterpå hørte jeg ikke mer fra henne. For noen uker siden ringte jeg henne og spurte om hun ville treffe meg igjen.
– Absolutt ikke, svarte J med utropstegn.
– Å, kom igjen ‘a..
– Nei, Torjus… glem det.
– Ååå… kom igjen ‘a.
– Du er dum, og vi passer ikke sammen
– Hvordan vet du?
– Det var såvidt du fant det vannet i Asker. Har du glemt at vi kjørte rundt i den rare, gamle bilen din en evighet før vi fant det hersens vannet?
– Men vi fant det.
– Jeg fant det, fordi jeg hadde mobiltelefon – med google map.
– Kom igjen ‘a!
– Nix.
– Men du er jo så absurd søt, cirka som marsipan med sukker på.
– Det kan så være, men nei..
– Også har du en sånn fin latter..
– Ikke smisk!
Slik gikk samtalen helt til hun sa:
– Greit… hvis du lover å la meg være i fred etterpå.
Så møttes vi i Asker igjen, på en café med god kaffe og ferske croissanter overstrødd med knuste mandler, eller var det nøtter… uansett, jeg ble imponert av stilen hennes… røff, svart skinnjakke og bukse uten overflødig stoff.
Vi snakket om løst og fast, det vil si… hun gjorde det, og jeg prøvde å smette et og annet blikk i retning utringingen hennes
Etterpå sa hun:
– Det var hyggelig. Ha det bra, Torjus… lykke til med alt.
Jeg ringte henne i forgårs:
– Hva sier du, jenta mi… ny date?
– Hææææ…
– Det er jo Valentinsdag på fredag..
– Gudbedre… kan du ikke finne en annen??
– Det er bare deg for meg, vet du.
Hun svarte ikke, men jeg hørte at hun var der. Jeg lot mitt gamle sveitserur hakke ut noen sekunder…
– Skal vi si 19.00 bak Nationaltheatret, ved Wenche Foss- statuen?
Hun svarte ikke.
– Eller Per Aabel som Jean de France ørlite lenger sørvest?
– Milde Moses…
– Avtale?
– Okååådaaaa… Wenche Foss.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Hva tenkte SAS-ledelsen før lansering av reklamefilmen hvori budskap om Skandinavia som et tomt landområde uten særegenhet? Jeg har grublet noen minutter på dette, og jeg tror jeg vet svaret, men først litt bakgrunn:
Norge solgte sine SAS-aksjer i 2018. Sverige er den største statlige eieren i SAS. Selskapets hovedkontor ligger i Solna i Sverige. Topplederen er svensk og heter Rickard Gustafson.
SAS har helt siden starten i 1946 vært dominert av svensker. Norge har såvidt vært innom toppledelsen i SAS. Jan Reinås var toppsjef ett år og Gunnar Reitan var konstituert toppsjef siste halvdel av 2006.
Altså: SAS var og er et svenskdominert selskap.
Forøvrig er det vel kjent at Sverige er et land uten fasong og konturer. Svenskene har ingen nasjonalfølelse, og hvert år glemmer de at de har en slags nasjonaldag – fordi den ikke betyr noe for dem.
Sverige er litt som Belgia, bare et landområde. Sverige er en plett på jorden, østenfor Norge og vestenfor Finland, der innbyggerne spiser smörgåssar, sitter i Ikea-møbler og drikker seg drita fulle blant vildrosor och blåklockor och lindblommor och kamomill på midtsommarfest sammen med med farbror Melker, faster, morbror Franz, lilla gumman, lille gubben, Fredrik Åkare, gamla moster’n, Krösa-Maja, polaren Pär, Tok-Jokke og noen tilreisende fra änglamarken eller himlajorden om du vil…
Det fleste vet jo også at Sveriges statsminister Per Albin Hansson ved krigsutbruddet i 1939 samlet Sverige – til å gjøre alt for å blidgjøre nazistene og vedlikeholde jernbanen til Kiruna og Gällivare, hvorfra tyskerne hentet så mye svensk jernmalm at våpenfabrikkene i Tyskland kunne gå døgnkontinuerlig og produsere alt som trengtes for å opprettholde faenskapen.

Men da det begynte å gå dårlig med Tyskland i 1943-44, helomvendte svenskene. De skjønte at det ikke ble noe av tusenårsriket Hitler hadde fablet om og snudde kappen etter vinden, tøffet seg bittelitegrann og lot som om de ikke var noen feiginger.
Nå har svenskene en statsminister som noen tror er tilbakestående. Stefan Löfven forstår ikke, eller orker ikke erkjenne at Sverige er et land i oppløsning, med voldsmonopolet (politi og forsvar) langt på vei oppgitt og overdratt innvandrere fra land vi helst ikke sammenligner oss med, og det beror på ren griseflaks om man tar seg til fots gjennom en svensk by etter 21.00 uten å bli ranet og straks etter få seg tildelt et knivblad inn mellom ribbeina.

Sverige er trolig det første landet i verdenshistorien som ser nytteverdi i storimport av grov vold, voldtekter og drap.
Konklusjon:
Toppledelsen i SAS er “svenska medborgare” og de har forstått at de er dumme, holdningsløse og bor på et innholdsløst stykke jord. Det synes de er så fortærende kjipt og ensomt at de vil innlemme Norge og Danmark i denne tristessen. Så lagde de reklamefilm…

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Koranen brant i Kristiansand 16. november i fjor, slik som antydet her:

Et par muslimske unge menn, deriblant en kokk fra Syria uten nevneverdig kjennskap til Grunnlovens paragraf 100, gikk amok – slik muslimer har for vane – og var det ikke for politiets tilstedeværelse, hadde nok ildspåsetteren blitt drept på stedet.
Akmal Ali Malik, imam og leder for Muslimsk Union i Agder, er heller ikke så godt kjent med norsk ytringsfrihet. Han anmeldte SIAN og begrunnet det slik:
“De har kommet med verbale overgrep mot muslimer og ulovlig satt fyr på Koranen.”
Kristne og muslimske ledere sto skulder ved skulder denne novemberlørdagen og domprost Fred Henry Berg uttalte:
“Vi står for de samme verdier og prinsipper, og vi står sammen.”
Hæææ??? En prest i Den norske kirke står for de samme verdiene som råder blant muslimer. Det er ganske oppsiktsvekkende, med tanke på hva muslimer av og til finner på av rare sysler, slik som å skjære huet av folk, kverke sine døtre og sprenge seg selv og andre flere hundre meter til værs.
Fred Henry Berg har ikke betenkt seg, ikke endret verdisett… sist lørdag stilte han opp i et mangfoldsarrangement iført prestekjole og lot seg fotografere sammen med imam Akmal Ali, som fett smilende og henimot homoerotisk holder høyrearmen om presten Freds skulder… så falskt at fløten skjærer seg? Jeg mistenker det og har rablet sammen min egen versjon av de to sammen:

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg driver ikke med bokanmeldelser, har ikke nødvendig kompetanse, men nå kan jeg simpelthen ikke la være. Angjeldende bok er rystende lesning, en vederstyggelig trykksak med tittelen: FITTER
Ja, du leste rett. Tittelen er direkte oversatt fra originalspråket, som er spansk.
Spansk er også forfatteren, Juan Manuel de Prada. En sjofel og tarvelig fyr, han må jo være helt pervo og man må undres over hvor syk det går an bli. I forsøk på å mildne denne svinaktigheten, så si intellektualisere den, studerte han jus mens han skrev boken i 1995, men alle vet at det over tid er henimot ulaseggjørlig å tilsløre altoppslukende og manisk interesse for kvinnens vulva og alt dertil. Uttrykt på en annen måte: En gris er en gris.
Boken består av henimot 160 sider hvorpå trykket 54 små historier som i dannelsens navn ikke er til å nevne; hva skal man si om titler som Søvngjengerskens fitte, Linedanserinnens fitte, Oberstinnens fitte og Fitter i likhuset…
Man blir helt forferdet. Dette er en advarsel mer enn bokkritikk, men heldigvis er denne boken så gammel at den ikke lenger er hyllevare hos bokhandlerne. Ettersom mobiltelefonen min ikke virket etter at den ramlet i dass, måtte jeg til fots oppsøke nærmeste bokhandel som er 5.5 kilometer unna, tilbringe tid i lang kø, men omsider fikk jeg snakket med en ekspeditør som måtte rote litt i datamaskinen sin og ta noen telefoner før han bragte på det rene at boken kunne skaffes, i norsk utgave fra Spartacus Forlag – med leveringstid tre dager.
En påkjenning å lese denne motbydelige boken, men man kan jo ikke advare mot litteratur man ikke har lest… det skulle tatt seg ut.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde ført i meg en halv flaske calvados, løftet jeg telefonen… men jeg ble sant å si litt overrasket av åpningen hans:
– Hater du jøder?
– Hæææ… ehh, nei.
– Ikke jeg heller, og jeg kjenner ingen som gjør det. Men om du skal gjette, hvem tror du hater jøder mest?
– Tja… det må vel være muslimene, det. Sions vises protokoller er ennå bestselger blant arabere, og i de palestinske områdene er jødehat obligatorisk fag i skolen alt fra 1. klasse, har jeg hørt.
– Vel, jeg leste en VG-kronikk i går, omhandlende holocaust… hvor farlig antisemittisme er og hvordan motvirke den.
– Jeg lytter.
– Et stykke ned i teksten henviser kronikkforfatteren til idéhistoriker Dag Herbjørnsrud og hans tolkning av en undersøkelse gjort av HL-senteret i 2017, som blant annet har undersøkt muslimers holdninger til jøder. Herbjørnsrud leser av undersøkelsen at norske muslimer ikke er mer antisemittiske enn etnisk norske nordmenn.
– Åja… Dag Herbjørnsrud… hehhehe. Han må tas med en klype salt, det er no’ alle vet… inkludert SFO-barn.
– Jeg syntes også dette virket underlig. Jeg ble nysgjerrig og søkte litt på nettet og fant at de tre bak denne undersøkelsen samlet imøtegår Herbjørnsruds fremstilling. De mener at han leser undersøkelsen på sin helt private måte.

– Jeg er lutter øre.
– De tre… skal vi se… Guri Hjeltnes, Christard Hoffman og Vibeke Moe… de skriver at Herbjørnsrud fusker og fjasker med HL-senterets funn. De repeterer litt… ja, la meg lese litt for deg.
– Så hyggelig.
– Resultatene viser tydelig at fordommer mot jøder er mer utbredt i det muslimske utvalget enn i befolkningen generelt. Over tre ganger så mange i det muslimske utvalget som i befolkningen generelt hadde utpregede fordommer (29 vs. 8 prosent), skriver de.
– Overraskende at tallet for muslimers jødefordommer ikke er høyere, men muslimer står jo fritt til å ljuge så det ljomer fjellimellom… hvis det gagner Muhammeds og islams omdømme.
– Så sant, så sant… og hvorfor skulle nordmenn hate jøder, hvorfor hate noe som nesten ikke finnes? Det er jo ikke flere enn 1300-1400 jøder her til lands, ovenikjøpet gjør de alt for ikke å synes og høres.
– Vel, hva skal man si?
– Kanskje at fra et statistisk perspektiv er det mer sannsynlig at man hater muslimer, som det finnes cirka 250 000 av i Norge.. og de synes og høres meget godt.
– Du kan få sagt det.
– Takk for det.

Her om dagen skrev jeg om den helt fabelfantastiske muslimske himmelen, der 72 kåte jomfruer hele tiden ligger klare for tung og uforpliktende sex.
Jeg fikk en henvendelse fra en leser, som ville vite hvorfor islam holder seg med en slik paradisforestilling, og hvem har funnet på den?
Svaret på første del av spørsmål er ganske enkelt: Muhammed skjønte innerst inne hvor jævlig kjip denne religionen hans var. Han måtte sukre den litt, finne på noe helt uimotståelig og således øke tilslutning. Mer om det senere.
Hvem diktet opp denne jomfruskrønen. Var det Muhammed selv? Jeg kontaktet en hel haug professor emerituser i relevante fag, en enda større haug teologer – hvorav en sogneprest som vil være anonym – og jeg har et syskjenbån på Gjøvik med grunnfag i islamsk idéhistorie, som forøvrig er et meeeget lite fagfelt dekket av noen ganske få og tynne bøker.
Etter mange samtaler og grundig research og flere minutters selvstudium, fant jeg det sannsynlige opphavet til islams fortelling om de 72 jomfruene: Æsop.
Jepp, Æsop… den greske fabeldikteren som levde noen hundre år før Kristi fødsel.
Alle vet at sure 31 i Koranen, også kalt Luqman-suren, refererer til Æsop. Noen lærde tror Luqman er identisk med Æsop, og i Koranen omtales han som en mann med stor visdom skjenket ham av selveste Allah.
For å komme videre må vi vite litt om Æsop. Velkjent er at Æsop skrev fabler, deriblant mange moralfortellinger som leses den dag i dag, eksempelvis Haren og skilpadden og Gutten som ropte ulv.
Men Æsop likte å leve på stor fot, og han tjente ikke nok penger på sine små, oppbyggelige historier. Han skjønte at han måtte skrive fortellinger som folk ville ha – rå porno. Ettersom de fleste grekere på Æsops tid var homser, eller bare tidvis likte å stikke kjeppen sin inn i smågutters rumpestumper, ga han seg til å skrive drøye sexhistorier om menn som har sex med menn, hvorav en av historiene kanskje hadde tittelen:
DE 72 JOMFRUELIGE, MEN INNI GRANSKAUEN KÅTE GUTTENE.
Denne historien solgte sikkert som hakka møkk, men tidens tann er nådeløs og alle de flere hundre tusen kopiene, risset inn på geiteskinn, ble helt nedslitt av lesingen og gikk til slutt i oppløsning og ble til støv tatt av sønnavinden – bortsett fra én, som i 622 ble funnet under en stein i ørkenen bare tre minutters kamelritt fra Mekka.
Hvem fant geiteskinnet med den ekstremt grisete homosexhistorien? Trolig Muhammed selv. Han ble nok svært fascinert av den, og jeg tør ikke antyde årsaken til det – selv om blasfemiparagrafen er fjernet fra straffeloven.
Muhammed forsto selvsagt at religionen han forsøkte å etablere, var tynn suppe kokt i hop på noe herfra og derfra, ingen i Mekka gadd høre på visvaset hans. Han hadde forstått at oppslutning og derigjennom makt bare kunne oppnås ved tvang, grov vold og bestialske drap.
I et sjeldent øyeblikk av innsikt, skjønte han at Æsops elleville sexhistorie var gull verdt. Han fikk tak i en kompis som kunne skrive. Muhammed dikterte og redigerte denne grisete fortellingen til en uimotståelig story om en himmel der 72 usannsynlig vakre og ekstremt kåte jomfruer byr seg frem flere timer i døgnet enn det er timer i døgnet, i en himmel så vidunderlig vakker at det nesten ikke går an.
Så dro han til Medina og da ble det en annen dans. Dundrende suksess og i takknemlighet til Æsop, beæret Muhammed den forlengst døde fabeldikteren med en egen sure i Koranen.
Muhammed hadde ikke så veldig lyst til selv å bli drept i kampen mot vantro, men soldatene hans – de kunne ikke komme fort nok til himmelen.
Resten er historie, og den dag i sprenger muslimer seg til himmels, eller knivstikker noen slik at politiet må gripe inn og avfyre dødelige skudd… som i London for en uke siden.
Ups, klokka er mange. Rekker ikke skrive mer. Snart kirketid. Tjallabais… go’ søndag.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Jeg tenker på en måte at han som er sjef i Antirasistisk sentrum er så klok, jeg.

– Rune Lundberg Steen. Han er sånn sjef for alle antirasister i Norge og har nettopp politianmeldt hun Hege Storhaug som driver en sånn rasistorganisasjon…. husker ikke hva den heter, men hun er visst nazist også på en måte, det sier alle jeg kjenner. Jeg har hørt at hun i kjelleren sin har et hemmelig rom der hun på det meste av friti’a si sprader rundt i gamle tyske naziuniformer og sånn og leker med gamle gassbeholdere… og jeg har også hørt at hun har en sånn svær og skummel Dobbeltmann Pinker, som er opplært til å bite alle som er mørkere enn et kneippbrød. Ja, også hater hun muslimer.

– Næææ…. så fært… er det sant?
– Det er det jeg har hørt.
– Det er så mye fært, tenker jeg.
– De tenker jeg, også. Steen har anmeldt henne fordi hun har publisert en kommentar om den gale, gamle kjerringa som er dømt for å ha kalt hun kjempeflinke poeten Sumaya Jirde Ali en kakerlakk.. og som illustrasjon har Storhaug brukt et bilde av Ali ved siden av en kakerlakk. Steen mener at Storhaug på den måten også har sammenlignet Ali med en kakerlakk og at hun også bør straffes etter den rasismeparagrafen… den som den gale, gamle dama ble dømt etter, vet du.
– Åjaaaa… hun Ali er kjempeflink til å skrive, skriver så skjønne dikt, jeg tror hun skriver bedre enn hun Anne Holt og det sier jo alt.. eh… men ja, nå husker jeg… det var jo ikke en kakerlakk. Var det ikke en slags bille, da… som var avbildet i den saken? .
– Melbille, ja… men tror du melbiller er no’ bedre? For noen år siden hadde jeg melbilleangrep i kjøkkenskapet mitt… måtte kaste halvannen kilo hvetemel, 2 kilo havregryn, en halv pose sagogryn, en pose byggryn, to poser sammalt, en fem kilos sekk ris, over to kilo sukker, en halv pose melis, en boks vaniljesukker, en eske maisenna, en såvidt åpnet pose spaghetti,  en stor eske corn flakes, en pose nøtter, frokostblandingen min med rosiner i og tørrforet til kattene.
– Nei, er det sant??
– Så sant som at jeg sitter her. Melbiller er fryktelige skapninger, verre enn kakerlakker og edderkopper og hoggormer… for du har vel aldri hørt om edderkopper og hoggormer som har gått løs på maten til folk… jeg måtte vaske og desinfisere hele kjøkkenet etterpå.
– Sumaja Jirde Ali må være fryktelig lei seg, først kakerlakk og nå melbille. Lurer på hva som blir det neste.

– Storhaug burde ha illustrert denne saken sin med et annet dyr, tenker jeg.
– Ååå.. hva slags, da?.
– Et hyggelig et… mange å ta av… en harepus med store morsomme ører, et to dager gammelt lam, en kattunge som leker med et garnnøste, en liten hundevalp som løper i ring etter halen sin, en nyfødt elgkalv som forsøker å stå oppreist, et rådyr på en sommereng i soloppgang, en liten bjørnunge som snubler i en trerot, en søt spurv som sitter på et fuglebrett og koser seg med loffeskiver med sirup på…
– Ehhh… jo, helt enig, men jeg tenker at det ville jo være… det kunne oppfattes litt… litt…
– Hva da?
– …eh, litt villedende, i forhold til utgangspunktet…
– Hææææ???

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Noen muslimer har martyrium som karrieremål. Veien ditt er ganske kort. Et selvmordsbelte er alt som behøves. Man oppsøker et offentlig sted med et par dusin vantro og trykker på en utløserknapp.

Kropper blir revet i filler og noen må rydde opp i sølet etterpå og kanskje lete etter kroppsdeler i en kilometers radius til langt på natt… men det anses som grei skuring, rimelig pris å betale for at noen skal komme til den muslimske himmelen – Jannah.
I Jannah er det nemlig fint å være, der er evig fred og ro, elver av honning og melk og den søteste vin, ganske sikkert også rykende hasjpiper som gløder til evig tid. Alle får seg tildelt boliger med vegger tilvirket av sølv, gull og diamanter. Vi snakker kostbare klær, gullsmykker, Rolex-klokker og storstilte banketter med mat og drikke som holder Michelin-nivå.
Fett som bare det, men det er selvsagt de 72 jomfruene som trekker. De er er selve meningen med den muslimske himmelen. I tillegg til å være helt urørte, er disse damene så vakre at det nesten ikke går. De har ikke menstruasjon, de bæsjer ikke, tisser aldri, har ikke cellulitter, de kommer ikke i overgangsalderen,  kjefter aldri og er alltid klare til å varte opp mennene med vin, te, søte kaker og tryllerøyk… men også kroppene sine, urørte og absurd deilige som de er.

Allah sørger for at martyrene har evig ereksjon og da er det bare å gi gass, fra morra til kveld. Jomfruene bli aldri én dag eldre og ved et Allahs under forblir de jomfruer til evig tid
Men hva med de muslimske kvinnene? Hva venter dem i Jannah? Det er litt uklart, men trolig venter ikke 72 kjekke, tøffe og jomfruelige unge menn med evig ereksjon. Likestilling er ikke brennaktuelt tema i islam, ikke da Muhammed dævva i 632, ikke nå. Trolig må de gudhengivne kvinnene gjøre omtrent det samme i Jannah som de gjorde på jorden… lage mat, vaske tøy, passe unger, gå med burka, være hjemme og holde kjeft.
Ikke til å undres over at så få muslimske kvinner melder seg frivillig som selvmordsbomber…

Artig med amerikanske presidentvalgkamper. Hvis Joe Biden blir demokratenes kandidat, kan Trump ta det med ro.
Joe Biden reiser mye omkring i USA. Han holder taler og snakker med potensielle velgere, men så er det bare det at han ikke riktig vet hvorfor han vil bli president og sjelden vet hvor han er. Litt distré? Noen kommentatorer i USA tror Biden er dement og mistenker at hjernen hans ligner en sveitserost.

Rart at Det demokratiske parti ikke har no’ bedre å by på enn Biden. Har man ikke en Kennedy-aktig type… man kan si hva man vil om Jack Kennedy – jada, han var litt av en horebukk – men han hadde en plan og var det ikke for skuddene i Dallas i 1963, hadde kanskje ikke over 1,2 millioner vietnamesere og cirka 50 000 amerikanere blitt drept i en meningsløs krig.
President Trump er en friskus og ljuger fra morra til kveld, men de fleste av løgnene hans er så ukompliserte at de ikke tåler fem minutters realitetssjekk.
Hvis Joe Biden – mot formodning – blir president, blir han det i en alder av 78, og hjernen hans blir ikke kvikkere med årene.. og hvis han får to perioder, må kanskje 2.etasje i Det hvite hus rigges om til sykehjem.
Valget kan altså stå mellom en vaneløgner og en gamlis med kognitiv svikt, men er det så farlig; en amerikansk president har ikke atomknappen på nattbordet, han har mange hjelpere omkring seg og USA er i den heldige situasjonen at de for 250 år siden hadde noen ganske gløgge nasjonsbyggere, av noen kalt “the founding fathers”… Jefferson, Adams, Hamilton, Franklin, Washington og noen til… som snekret sammen et politisk system så idiotsikkert at nesten hvem som helst kan være president… uten at føderasjonen bryter sammen.
Til og med kriminelle kan bli president i USA, det vet alle som husker Richard M. Nixon.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Fæl sak med den 20 år gamle muslimen som ble skutt og drept i London her om dagen.
– Ehhh… ja, det er så mye fært nå for ti’a, tenker jeg. Får i det minste håpe de får skikkelig straff, de som skjøt. Jeg tenker at sånne rasister som skyter, får altfor lite straff.
– Det var visst politiet som skjøt. Gutten hadde vært litt uvøren med kniven sin, kom borti noen med den, på en måte. Fort gjort, det… men politiet skjøt ham ned.

– Ja, den stakkars gutten hadde nettopp kommet ut av fengselet etter halve tiden. Han sonet en terrordom.
– Ååja, han… han var jo på sånn skole inne i fengselet. Han skulle lære seg å ikke være sånn ekstremist, og de skulle få’n til å slutte med å ville drepe og sånn. Så da virket ikke det undervisningsopplegget så veldig godt, tenker jeg.
– Nettopp. Det er noe med det engelske utdanningssystemet, tenker jeg. Antagelig for mange elever i forhold til lærere på en måte, og det er sikkert mange vikarer der, som er ufaglærte og ikke har den rette kompetansen, tenker jeg…
– Mangel på tolker, kanskje også… noen av elevene snakker kanskje bare arabisk.
– Det tenker jeg, også… og det er ikke sikkert at de har noe opplegg for leksehjelp på en måte.
– Og hva med klassens time, der elevene får snakke litt om løst og fast og diskutere og sånn. Tipper at de ikke har det, tenker jeg.
– De har sikkert heller ikke noe antimobbeprogram, tenker jeg. Kanskje rektor på skolen er rasist, og gutten ble nok mobbet i friminuttene, ikke rart at han ble litt ute av seg på en måte.
– Det tenker jeg også, og på den skolen i fengselet har de sikkert ikke fruktordning og tilbud om varm mat til lunsj… da blir man ukonsentrert og får ikke med seg det læreren sier, nemlig at man ikke skal drepe så veldig mye – selv om man er muslim.
– Det tenker jeg, også.
– Men hvorfor ble han sluppet ut før tiden, tror du?
– Tja, kanskje fordi foreldrene hans søkte om å ta over… hjemmeskole, lissom.
– Sikkert. Det er jo ansvarsfraskrivelse. Skolen i fengselet overlater til andre å gjøre jobben deres. Jeg tenker at det engelske skolesystemet må ta skylda for den knivstikkingen og skuddene som drepte den unge muslimen, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også…