De minst populære innbyggerne her til lands er hvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50 år uten nedsatt funksjonsevne.
Rent svinehell med smør på at jeg selv er over 50 og har nedsatt funksjonsevne; det høyre håndleddet mitt er nemlig litt forstuet. Det betyr at jeg er henvist til bruk av venstre hånd når jeg løfter halvlitere med øl opp fra bordet og til munnen. Det var akkurat det jeg syslet med da jeg sist søndag – rett etter gudstjenesten – satt på en pub i byen der jeg bor.
Ved nabobordet satt to hvite menn jeg anslo til å være mellom 40 og 50 år et sted, og jeg syntes de virket svært funksjonsfriske; de svingte halvliterne sine lett som bare det. Jeg har gode ører og kunne ikke la være å høre samtalen de to imellom:
– Du må være forsiktig med det der … også langhelg da. Fort gjort å bli sittende i klisteret.
– I know.
– Ehhh…
– Faen, du er jo en voksen mann, midtveis i livet. Problemet ditt er at du ikke forstår deg på kvinner. Du må lære deg å observere … og lytte. Hva sier hun og hva sier hun ikke … om å gjøre å peile personligheten, slik at man ikke blir overrasket milevis fra der man bor og er føkkings stuck. Når fant du ut at hun er et helvetes troll?
– Tidlig i går.
– Hehehehe … jeg kjenner deg, la meg gjette … egentlig har du visst lenge at hun ikke er no’ for deg, men du valgte å overse og fortrenge – fordi hun var ålreit uten klær?
– Ehhh…
– Jeg visste det.
– Hun var ikke helt min type.
– Jeg lytter.
– Vel, det var mye, veldig mye … og noen ganger sa hun ting som var helt inni gamperæva tåpelig. Ikke av den skarpeste sorten.
– For dum til å forstå og erkjenne egen dumskap?
– No’ sånt, ja … noen ganger ble jeg helt målløs og pådro meg hakeslepp og kjevelåsning. Det var egentlig bare én ting hun kunne snakke om, med litt autoritet og tyngde.
– Cellulittene sine?
– Strikking. Hun holdt på med en overmåte stygg genser av restegarn. Dessuten trodde hun at hun eide hele kjøkkenet og det meste av stua.
– Du er en tålmodig mann, helt til du ikke er det lenger, og da smeller det. Ikke sant?
– Jeg hadde lyst til å be henne pakke ned strikkepinnene og resten av sakene og øyeblikkelig etter kjøre henne til nærmeste ekspressbussholdeplass, men jeg hadde noen praktiske gjøremål å ta meg av.
– Dere rundet av på hvert deres rom?
– Hver vår etasje.
– Jøye meg.
– Jeg ringte henne 08.15. Hun tok ikke telefonen.
Disse herrene snakket ganske høyt og usjenert. Jeg var spent på fortsettelsen, og slutten. Alle historier har en slutt.
– Jeg sendte en SMS: Avreise 09.00.
– Saft suse.
– Hun var grinete og spiste en skive påført det ekleste av alle pålegg.
– Brunost?
– Makrell i tomatsaus.
– Dernest 20 mil i taushet?
– Absolutt taushet de første 11 milene. Hun forsøkt å sove. Jeg satte på Aladdin Sane og brøt fartsgrensene i svingene.
– Ikke akkurat sovemusikk. Høyt volum?
– Seffeleff.
– Watch that man … oh, yeah… omtrent hvor sur var hun da du satte henne av på jernbanestasjonen.
– Ti på en tipunktsskala.
– Og du?
– Ååå … gudbedre, vissheten om aldri mer se og høre henne … noen ganger er lykken enkel, men helt overveldende.
FEST- OG HVERDAGSMUSLIMER
Islamsk Råd Norge til Verdens Gang:
Det økende muslimhatet i vårt samfunn har fått oss til å fundere over hvilke konsekvenser dette har for hverdagsmuslimen.
Jeg aner ikke hva Islams Råd Norge (heretter IRN) mener med hvedagsmuslimer, men for noen uker siden fikk alle innblikk i hvordan det er være festmuslim, en hel haug muslimer samlet seg til en flere dagers fest i et lokale beliggende i Skjeberg. Mange koronasmittet hverandre. Etter festlighetene ble over 2000 muslimer satt i karantene og Sarpsborg kommune anmeldte saken til politiet.
Lørdag regnes som hverdag. Lørdag 29. august demonstrerte SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) i Oslo sentrum. Det ble bråk og baluba, unge muslimer uten impulskontroll gikk amok … var det ikke for politiets tilstedeværelse, hadde hele denne gjengen blitt tiltalt for drap og medvirking til drap.
SIAN dro sin vei og muslimene rundet av med å pælme stoler tilhørende Grand Hotel pokkerivold og angripe politibiler. Således fikk alle innblikk i hvordan muslimer oppfører seg på en hverdag.
IRN:
Noe av det som uroer oss mest er den usikkerheten en del ungdommer opplever i sin norsk-muslimske identitet pga. negativ sosial kontroll i storsamfunnet. Mange norske muslimer finner det vanskelig å være åpne om troen sin og være seg selv, fordi de er redd for å møte på fordommer, sjikane og begrensede muligheter i sosialt liv og jobb. Mange spør seg selv om det er mulig å være akseptert som norsk samtidig som en er troende muslim.
Mitt inntrykk er at muslimer fremhver sin tro med all mulig tydelighet og eksploderer hvis noen snakker stygt om profeten deres. Hvis noen brenner Koranen, slår de over i drapsmodus … men hva menes med Negativ sosial kontroll i storsamfunnet?
Sikter IRN til politiet som bryr seg med å etterforske ran, knivstikking, voldtekter, skyting og bilbranner utført av melaninrike, unge menn med opprinnelse i Midt-Østen og store omegn?
Anyway … IRN vil nå igangsette en kampanje, under navnet #StoltNorskMuslim. Den skal få etniske nordmenns øyne opp for islams fortrinnlighet og øke muslimers status.
La oss ønske Islamsk Råd og dets leder Abdirahman Diriye lykke til.
DEN ABSOLUTT FABELAKTIGE HAUGLAND OG DE FÆLE 49-ÅRINGENE
Sian (Stopp islamiseringen av Norge, min anm.) kan i toleransens navn ikke tolereres fordi den største trusselen mot vårt norske levesett akkurat nå er et raskt voksende meningsfellesskap bestående av hvite menn som pusher 50, skrev Kristian Kise Haugland i kommentar publisert i Stavanger Aftenblad for tre dager siden.
Haugland er altså nokså spesifikk; de farligste menneskene i Norge er menn født sent i 1970, de aller farligste enda senere dette året, eksempelvis skuespiller Mads Ousdal, som anløp livet midt i adventstiden og er så hvit som bare det … og ser litt skummel ut attpå.
Pianist Leif Ove Andsnes ble 50 i april, skuespiller Bjarte Hjelmeland rundet 50 i februar og er ikke lenger blant de fæle, hvite menn som vil alle vondt, men:
Tidligere skiløper Odd-Bjørn Hjelmeset, SVer Bård Vegar Solhjell og OL-konge Kjetil André Aamodt er alle i en vanskelig alder, de er 50 neste år og man må hvilket sekund som helst vente seg litt av hvert av den gjengen, ifølge filosof og pedagog Haugland (41), som i likhet med de fleste under 30 ikke er så betatt av ytringsfrihet og foreslår denne løsningen på problemet SIAN: At “politiet stille og rolig transporterer dem bort fra offentligheten.”
Selv pusher jeg ikke 50 og er ikke blant de Haugland anser farligst, men jeg undres på om han har belegg for påstanden om raskt voksende meningsfellesskap bestående av hvite menn som pusher 50, og nøyaktig hva består denne enigheten i? Har han det fra en nylig publisert, nasjonal spørreundersøkelse? Kanskje, men den har jeg hverken sett, eller hørt om.
Ikke utenkelig at Haugland er blant dem som mener Norge bør hente 50 000 flyktninger fra Hellas, i stedet for bare 50, slik regjeringen har gått med på. Han er nemlig svært skeptisk til majoritetsbefolkningen i Norge, som er hvit, slem og ond … og bør tynnes ut.
Hertil viser han til John Stuart Mill:
For å unngå et samfunn som tyranniseres av flertallet, må vi altså, ifølge Mill, begrense hva representanter for flertallet får anledning til å gjøre i det offentlige rom. Samtidig bør man jobbe aktivt for at minoritetsrepresentanter ikke begrenses for mye. Eksempelvis at det er greit at en innvandrer brenner det norske flagget eller kaller sine meningsmotstandere «vantro hunder».
Hadde de bare kalt oss dachser, beagler og stående fuglehunder uten livssyn… og brent noen flagg, men de knivstikker, raner, svinger macheter, sparker og slår, brenner biler, skriker og skråler og vil fjerne paragraf 100 i Grunnloven … og gjør det forøvrig tindrende klart på kebabnorsk at norsk kultur er no’ helvetes morapulerdritt og at profeten Muhammeds liv og lære er tusen ganger bedre enn summen av alle eksisterende og fremtidige demokratier i hele verden.
Man er på nippet til å tro at Haugland har tilbragt mesteparten av de siste 20 årene under en stor stein beliggende ytterst på sørenden av Røst – uten internettilgang; ingen gruppe i dette landet har flere forsvarere enn muslimer, ingen gruppe behandles mer skånsomt, bare muslimer gis anledning til å utøve grovt skadeverk og antaste uskyldige kvinner – eller horer, som muslimer kaller dem – uten at politiet griper inn … og muslimer blir frifunnet for voldtekt med begrunnelse begrenset kunnskap om norsk kultur, lovverk og manglende språkkunnskaper … og straffelovens paragraf 185 (“Rasismeparagrafen”), er i realiteten særskilt vern om muslimer nedfelt i lov.
Kristian Kise Haugland frykter hvite menn som pusher 50, men hva med ham selv … bør man ikke være bekymret for en mann som pusher den sunne fornuft og unnflyr virkeligheten slik virkeligheten er? Njæ, vet ikke … han er bare én av mange på den voldsglade og heidundrende ignorante venstresiden, dessuten ser han ikke ut til å være i stand til å kverke en mygg, og han er kanskje veganer attpå.
Hva forøvrig angår Johan Stuart Mill (1806-1873): Han påpekte i sine verker individets rettmessige plass innenfor staten, han var dessuten utilitarist og gikk inn for mest mulig lykke for flest mulig, som jo forøvrig er stikk i strid med islam.
Da Mill skrev om toleranse, hadde han nok ikke islam i tankene, trolig var han helt uten erfaring med det mest kvalmende intolerante av det intolerante; som alle vet vokste han opp i Middlesex for drøyt 200 år siden, og ingen klin gærne muslimer rekte gatelangs deromkring og ranet, knivstakk tilfeldig forbipasserende, voldtok småjenter og ville skjære hodet av de som ytret det de følte, tenkte og mente…
TO HVORAV DEN ENE TENKER MASSE OG FØLER LITT OM GÆRNE UNGDOMMER PÅ SNARØYA
Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Hørte du om alt det bråket på Snarøya i går kveld. 200-300 klin gærne ungdommer gikk amok … det var skyting, ran, vold og hærverk. Politiet måtte rykke ut.
– Ehhh … ja..
– Rart at Dagsrevyen ikke hadde noen sak på det nå i kveld, det må være en forglemmelse, men innslaget om mannen som ble reddet ned fra Galdhøpiggen var bra, tenker jeg…
– Men, altså … det var…
– … jeg tenker at Snarøya er sånt sossested fullt av pappagutter som tror de kan gjøre hva de vil, og nå har de altså begynt med vold og hærverk og skyting og sånn.
– Ja..
– Kanskje den aller fæleste av de gutta er sønnen til en av sjefene i NRK, og at det er derfor Dagsrevyen ikke lagde noe om dette.
– Det er så fært, tenker jeg. Jeg var jo gift med en sånn type. Han gikk alltid med sånne fine merkeklær og tørkle i halsen og sånn, og ingen hårstrå var på avveie … men han var litt av en bølle, og en gang slo han etter meg, men bommet heldigvis … ellers hadde det blitt blåveis … og en gang ranet han sparebøssa til en av ungene. 53 kroner og femti øre.
TO SOM TENKER MASSE OM KORONA, MUSLIMER OG NAZISTER OG SÅNN
Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Jeg synes det er så fært med den anmeldelsen.
– Ehhh..?
– Ja, de stakkars muslimene der nede i Østfold, som hadde en liten fest, masse oppstyr og Sarpsborg kommune meldte festarrangørene til politiet.
– Ja, det er så typisk norsk. Det er ren rasisme, tenker jeg.
– Men var det ikke noen som ble smittet … jeg hørte et sted at smittevernsreglene ikke ble overholdt så godt.
– Man hører så mangt. Kanskje noen få ble smittet, men muslimene får skylda for nesten alt galt her i landet, og nå er Sylvi Listhaug på krigsstien igjen og anklager muslimene for ikke å bry seg om at vi har en pandemi, men det gjør de. Bare se på innvandrerungdommen som demonstrerer mot rasisme, de er skikkelig nøye med skjerf og sånn foran munn og nese … og helt opp til øynene. Hettegenser også, i tilfelle koronasmitten kommer bakfra, eller inn fra siden, på en måte.
– Det er sant. De tar ansvar, tenker jeg.
– Ja, og jeg synes han i Islamsk Råd er så flink, jeg.
– Islamsk…?
– Råd. Ja, det er en organisasjon for muslimer som vil ha gode råd og vink, og det får de når som helst på døgnet. Det har jeg hørt av broren til en av venninnene til søster’n min, på nachspiel etter en fest sist helg.
– Nettopp.
– Tror han heter Muzzaka, eller noe…. han sier at det ikke bare er muslimene som sprer smitte, han sier også at det er viktigere å bekjempe nazisme enn korona.
– Det tenker jeg også…
– Han har rett. Det han mener, er nok at politiet i Sarpsborg er full av nazister.
– Ååå..
– Og Listhaug … hun er jo nazist. Det vet jo alle, tenker jeg
– Det tenker jeg, også … det er så mange nazister nå. Det var ikke sånn før, på en måte.
– Det blir flere og flere, og i gata der jeg bor er det så mange som flagger med det norske flagget. Det er et sikkert tegn på nazismen er tilbake for fullt, slik den var på 50-tallet..
– Ehh… ja, hvordan går det forresten med hun muslimske dama som du tenkte å bli kjent med, hun som bor i oppgangen ved siden av deg og som mistet mannen sin da han var på ferie i Syria for noen år siden?
– Har ikke kommet så langt, men jeg tenkte å invitere henne til 1. juledagsfrokost. Da er det jo så mye god, norsk julemat, vet du… tipper hun blir gla’ og vil spise seg mett. Viktig å inkludere … og integrere på en måte, tenker jeg.
– Det tenker jeg også.
VAMPYREN
Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde tilført meg selv to bokser pils, en raus GT og et kjøkkenglass calvados, var jeg i godt lune og løftet telefonen. Etterpå angret jeg litt … nåvel, slik forløp samtalen:
– Ralf … hyggelig. Bra med deg og ditt?
– Njæ … kunne vært bedre.
– Hun gærne lærerinna som er så hypp på deg, tafset på balla dine i storefri og dro deg med inn på bøttekottet like ved lærerværelset, med tanke på at du skulle ta henne bakfra. Det gjorde du, men glemte å låse døren … så kom vaktmesteren og nå vet alle det.
– Nix.
– Øydis har etter grundig saksbehandling besluttet seks måneders sexnekt, med opsjon til forlengelse?
– Nei.
– Du satt fast forhuden i glidelåsen, begynte å blø kraftig og måtte oppsøke legevakta?
– Aldri mer.
– Jeg gir opp.
– Øydis har mistet mensen. Siste rest her om dagen.
– Det er er vel gode nyheter for Øydis. Kvinner hater jo mensen.
– Ikke jeg.
– Det er litt delikat, dette.
– Jeg lytter.
– Nå skal du høre her, sa Ralf og redegjorde. Sant å si ble jeg litt overrasket, selv om jeg vet at Ralf er av den sorten menn som alltid har likt å gå ned på … ja, dere skjønner sikkert. Han fortalte ganske detaljert om hvorledes han i alle år har kost seg med smaken av … ja, hva skal man si. Ja, jeg ble stum, visste ikke riktig hva jeg skulle si, og Ralf sa:
– Er du der?
– Ehh… ja.
– Det bare er sånn. Jeg liker smaken … og duften, helt i begynnelsen og på tampen.
– Saft suse..
– Snadder. Prima krydder.
– Faen, Ralf … du er jo helt pervo.
– Alle har noe…
Unevneverdige bilder fremkalte seg i hjernen min. Uansett hvor intenst jeg ristet på hodet, falt ingen av dem ut og ramlet på gulvet. Jeg kunne ikke annet enn le før jeg spurte:
– Hva nå … jakt på damer i fruktbar alder?
– Nei, men jeg har tenkt å foreslå noe for Øydis.
– Ååå??
– Fastlegen min er hyggelig og forståelsesfull. Jeg skaffer noe blodprøveutstyr og tapper blod av henne, og når vi skal hygge oss, drypper jeg bare litt på og innimellom og sånn…
– Du er syk, Ralf.
– Njææ … er det verre enn å overhølje salaten med Thousand Island og biffen med béarnaise?
NEVER ENDING STORY
Bortimot uendelig mange er de kvinnene som hevder seg seksuelt trakassert av Trond Giske. Siste kvinne ut er Ingrid Resell Krogstad (24). Som henimot alle AUF-jenter i hele Norge, var hun også på nachspiel med Trond Giske. Da var hun 18 år gammel.
Alle vet at Trond Giske ikke er av den kjipe sorten som inviterer til fest uten besittelse av et rikholdig utvalg øl og børst.
Således ikke utenkelig at unge Krogstad i angjeldende sammenkomst tilførte magen sin en god slump sterk drikk, som sugd opp av tarmene og straks etter tilført blodbanene rocket opp hjernemassen hennes utpå kvelden, men: Hun husker alt som om det skjedde i går kveld.
Trond Giske avviser Krogstads historie og kaller den usann, men hva hjelper det når en noenlunde søt, ung blondine forteller om tafsing og klåing begått av en nesten 30 år eldre mann med makt?.
I prinsippet kan hvilken som helst kvinne fortelle en hvilken som helst historie om hvilket som helst nachspiel med Trond Giske … og de som ikke har en slik historie, kan nok føle seg litt uttafor. Hva gjør man da … kanskje man bare aktiverer fantasien litt og blir “en av jentene”.
Mye tyder på at siste varsel om Giske ikke er gitt. Når Giske er 90 år, tilbringer det meste av tiden i en seng på et sykehjem og ikke husker hvilket parti han var medlem av, må han regne med at 60, 70 og 80 år gamle damer med jevne mellomrom ringer sentralledelsen i Arbeiderpartiet og innleder med:
– Nå skal du høre her…
TIDENES TULLEBUKK TULLER IGJEN
Jørgen Lorentzen er litt av en retoriker. I Aftenposten her om dagen hadde han tittelen Er det politiets oppgave å sørge for at Koranen kan bli skjendet?… hvorunder han skriver at det er det ikke. Han mener at politiet ikke skal rykke ut når SIAN stiller seg opp på gater og torg og snakker nedsettende om islam og muslimer.
Tanken er da at SIAN ikke tør ytre seg, av helt åpenbare grunner; de vil sannsynligvis bli drept på bestialsk vis, slik skikken er blant noen muslimer.
Lorentzen går altså inn for innskrenkning av ytringsfriheten – som jo er blitt et så populært standpunkt de siste årene.
Lorentzen titulerer seg forsker. La meg presisere: Han er kjønnsforsker, og mange vil huske ham fra Harald Eias TV-programserie Hjernevask, der han dreit seg ut for all fremtid og hevdet at det ikke er noe særlig forskjell på kjønnene, de er bare sosiale konstruksjoner.
Selv har jeg sett et og annet kvinnelig kjønnsorgan og har aldri være inne på tanken om at de er skrudd sammen av en slags sosialkomité med konstruksjonskompetanse.
Jørgen Lorenzten dokumenterte i Eias program at han ikke forholder seg til virkeligheten, men til kjønnsforskerkolleger som er like langt ute av kurs som ham selv. Man må undres på hvordan han finner veien hjem etter arbeidstids slutt. Denne karen uttaler seg altså om ytringsfrihet i Norge og får jaggu meg spalteplass i Norges største avis.
“Å rive i stykker Koranen er også vold: vold mot litteraturen” skriver Lorentzen. Nei, Lorentzen … det er ikke vold, det er røff religionskritikk … og jeg kjenner ingen som anerkjenner Koranen som leseverdig litteratur.
Han skriver også at straffelovens paragraf 185 må tolkes strengere, slik at SIANs ytringer gjøres straffbare. Han begrunner det med “vern av minoriteter med rett på beskyttelse av sitt menneskeverd, og til syvende og sist et vern av selve demokratiet.”
Han mener altså at særskilt vern om hypervoldelige og antidemokratiske muslimer vil styrke demokratiet i Norge. Du slette tid og splitte mine bramseil.
Lorentzen er simpelthen en tullebukk, det er kanskje et kompetansekrav for å lede Stiftelsen Hedda, som jobber med kunstneriske prosjekter i veeeldig vid forstand … med fokus på likestilling, demokrati og menneskerettigheter.
HIPPHIPPHIPPHURRA … NY VENN…
… sa jeg høyt til meg selv, ettersom ingen andre var i nærheten. Ja, jeg er en ensom mann og henimot venneløs, således ikke underlig at jeg blir helt euforisk og uttaformeisjæl når noen sender meg en venneforespørsel på facebook, jeg husker ikke sist gang det skjedde – må være drøyt ti år siden.
Men skulle du sett … i dag fikk jeg en venneforespørsel, gitt … fra Abu Humeir Abdillah.
Synd å si at jeg ikke ble gla’, men også litt trist. Tydelig at Abu ikke sitter godt i det, hun har nok svært dårlig råd; undertøyet hennes later til å være så utslitt av mange års daglig bruk at det nesten er gjennomsiktig. Hun er sikkert fryktelig ensom, mange fattige mennesker er det.
Ikke rart hun er litt sjenert og tilbakeholden … hun ser bort, eller viser bakenden sin til fotoapparatet som hun kanskje har vunnet i et lotteri.
Hun har sannsynligvis gjort bruk av fjernutløser; hun har sikkert ikke en eneste venn i hele verden som kan fotografere henne. Ingen bryr seg om henne, det er jeg ganske sikker på.
Ikke en hvilken som helt venn, dette … men et medmenneske som virkelig trenger noen, en hun kan bli kjent med og gjøre ting med … eksempelvis soppturer … mens hun snakker om det hun er mest opptatt av – kanskje britisk poesi i perioden 1880-1900.
Jeg var så oppglødd av tanken på en slik venn at da jeg skulle trykke bekreft, skalv jeg slik på labben at jeg bommet og trykket slett i stedet.
Så utgjort, så klossete og fortærende ergerlig … dumme, dumme meg.
1-0 TIL INTOLERANSEN
Som alle nå vet, ble det baluba og alle tiders lurveleven på Eidsvolls plass sist lørdag da SIAN fra sin stand ytret meninger om islam og muslimer. Da Koranen ble revet i stykker og spyttet på, rablet det fullstendig for noen motdemonstranter og man kan ikke si annet enn sannheten:
De fleste var melaninrikinger og så ut til å komme fra Midt-Østen og omegn. Uten politi tilstede, hadde de trolig blitt drapsmenn hele lurvehurven, slik som antydet her:
Etter SIAN hadde reist sin vei, gikk denne gjengen løs på politibiler og alt som kom i deres vei, inkludert sakesløse og uskyldige kvinner. I stedet for å rydde opp og arrestere pøblene, ga politiet gass, stakk av og forsømte sin plikt til å trygge norske borgere. Den norske rettsstaten fikk seg en real bulk. Vi tapte så det suste på hjemmebane: Norge – Gærne muslimer, 0-1.
Statsminister Erna Solberg ble ikke fly forbanna. Hun ble ikke sjokkert og ingenlunde provosert av rabiate og antidemokratiske voldsmenn som driter i Grunnlovens paragraf 100 og gjerne vil kverke alle som krenker den ekstremt ekle profeten Muhammed.
Til NTB uttrykte hun bekymring vedrørende den tyrkiske ambassadens uttalelse inneholdende sterk fordømmelse av SIANs meninger om islam og muslimer. Solberg er så redd, så redd … for at utlendinger skal tolke norsk ytringsfrihet som fiendtlig innstilling.
Den tyrkiske ambassades protest mot norsk ytringfrihet er nedtastet på dårlig norsk og bærer sterkt preg av uvitenhet – om Norge og våre lover, hvilket kan forklares med at muslimer aldri har hatt noen opplysningstid og ikke i nevneverdig grad har tradisjon for tilegnelse av ny kunnskap og generell informasjon.
Forøvrig er det nesten litt artig å se disse gærne muslimene utfolde seg med slag, spark, skrik og altoppslukende fanatisme – på fem mils avstand via et fjernsynsapparat. Man kan ikke annet enn undres på hva som feiler dem. Er det slik – som Harald Eia for noen år siden mer enn antydet i sitt TV-program Hjernevask – at noen kulturer er mer voldelige enn andre? Mye tyder på det, selv om norske samfunnsforskere hevder noe annet.
Erna Solberg sier om SIAN: “Jeg tar sterk avstand fra alt de står for.”
Hva skal man tro om en slik ytring? Henimot ulaseggjørlig å tolke den annerledes enn at hun simpelthen liker islam, tolererer knivstikking og ran på åpen gate, er betatt av muslimenes æreskultur hvori opptatt datterdrap og bortskjæring av kvinnelige kjønnsdeler og hypervold utført rett utenfor parlamentsbygningen vår … hvilket henger godt sammen med kommunalminister Erna Solbergs forslag i 2003: Innføring av shariaråd.
Carl Joachim Hambro (1885 – 1964) var stortingsrepresentant for Høyre i perioden 1919 – 1957 og var blant de svært få politikerne her til lands som holdt hodet kaldt 9. april 1940. Hambro forsto implikasjonene ved nazistenes invasjon og handlet, mens statsminister Johan Nygaardsvold gråt og sutret og visste ikke hverken ut eller inn; han angret nok på at sin uendelige naivitet og troen på at tyskerne egentlig var snille og greie og ikke ønsket annet en fred, fordragelighet og vennlig behandling av jøder.
Statsministeren bønnfalt Hambro om å overta statsministerposten, men stortingspresident Hambro var parlamentariker par excellence og avviste selvsagt forespørselen.
Hambro var sensitiv, han kjente lusa på gangen og kunne lukte totalitære ideologier på tusen kilometers avstand.
Det kan ikke hans partifelle Erna Solberg.
