Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Man kan ikke unnlate å undres over hva slags folk som sitter på Stortinget. Det virker jo ikke som alle der er helt sikre på hvor i landet de bor, hvilket for mange representanter har gitt lubben avkastning, også for Eva Kristin Hansen, som har lagt flere hundre tusen kroner til sin sparekonto.
Nå er hun ikke stortingspresident lenger, hun er trolig under politietterforskning og blir nok innkalt til avhør, men i går fikk vi alle høre henne si dette for åpen mikrofon i Stortinget:
I 2014 så kjøpt æ meg inn i min manns bolig av veldig fammiliære årsaka, altså han trængt at æ kjøpt meg inn i den, så vi gifta oss, også gjorde æ det, altså kjøpt ut mora hannes som eid i den boligen sånn at han kunna kjøpt seg bil.
Fint å være folkelig, men dette er kanskje i meste laget.

Vel vel, men så er det stortingsdirektøren, da. Hun heter Marianne Andreassen og uttalte seg slik om Hansen-saken tirsdag kveld:
Det har vært flere saker av lignende karakter, der reglene har blitt misforstått på dette punktet. Behovet for tydeligere regler er et viktig læringspunkt for administrasjonen. Derfor vil ikke administrasjonen gjøre mer med denne saken.
Stortingsdirektøren ville altså ikke gjøre no’ nummer ut av stortingspresidentens pendlerjuks, fordi det er så mange som har jukset på samme vis.
Altså: Stortingsdirektør Andreassen mener at hvis mange gjør noe straffbart, er det greit. En ganske røff rettstenkning, dette. Prinsipielt betyr det at hvis mange nok forsøker så godt de kan å drepe hverandre … ja, så er det grei skuring. Hvilket – sånn helt en passant – ser ut til å være gjeldende politikk i noen bydeler i Oslo.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Antirasistisk Senter vil – på vegne av norsk minoritetsungdom – ikke ha no’ av det som kalles etnisk profilering, som går ut på at politiet stopper ungdom for å slå av en liten prat. Senteret forslår en kvitteringsordning: Når politiet stopper en innvandrerungdom, skal der utstedes en kvittering hvorpå anført når, hvor og hvorfor ungdommen ble stoppet … omtrent samme system som i dagligvareforretninger, bortsett fra at alle vil ha kvittering, slik at man lettere kan dokumentere at politietaten på daglig basis driver med grov rasisme og forskjellsbehandling.

Kanskje det er en god idé .. vet ikke, men tør jeg foreslå:
Når en innvandrerungdom skal ut og gå seg en tur – etter to timers lekselesing – tar han ikke på seg mørk boblejakke, hettegenser og mørk joggebukse … i stedet ifører han seg en pen bukse med press, en fin jakke, hvit skjorte og kanskje et pent knyttet slips … og lar kniven ligge hjemme.
Når han så er ute med kompiser, dropper han kebabnorsk og snakker normert bokmål .. og når noen av kameratene utpå kvelden vil rane og knivstikke noen, foreslår han i stedet et parti sjakk hjemme hos ham.
Kan godt tenkes at det hjelper, at politiet helt og holdent mister interessen og aldri stopper ham mer. Vel, det var bare en tanke…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Min eneste venn i hele verden ringte nettopp. Ettersom jeg hadde drukket et kjøkkenglass GT, var jeg i muntert lune og løftet telefonen på første klemt:
– Er det den karen … lenge siden. No’ nytt, Ralf?
– Jeg er litt matt, av dette identitetskjøret. Før i tiden var Norge et homogent land der alle lignet hverandre, mente omtrent det samme, alle så de samme TV-programmene, samene på Finnmarksvidda holdt på med sitt og alle muslimene bodde i Midt-Østen.
– Nåja…
– Nå er det en hel haug ulike grupperinger her til lands, som har funnet seg selv og slått seg sammen med andre som har funnet akkurat det samme. Skarpe fronter overalt … antirasister som mener at alle andre er rasister, melaninrikinger mot melaninfattige, klimahysteriske dommedagsprofeter mot røkla, det tredje kjønn er på full fart inn, kulturminister Anette Trettebergstuen skal utrede innføring av et nytt, valgfritt kjønn og det siste er avblomstrede kvinner i 50-årene som nekter for at de er mindre attraktive enn for 30 år siden..
– Åååå .. eldre damer har funnet en identitetsmarkør og startet en aksjonsgruppe?
– Ja, sånn cirka. Det begynte med en svensk dame som pleide å være på TV ganske ofte, men som nå ikke vil være på TV, fordi hun har fått så mange rynker og har tilløp til hengekinn..

– Følger du ikke med .. og i går kveld var det hurlumhei på Debatten. Mange sinte damer i studio som kjeftet på to psykologer som bare har referert til en rekke undersøkelser som alle konkluderer med at kvinners verdi på sjekkemarkedet synker med alderen.
– Jeg lytter..
– Disse kvinnene sier at Norge er et patriarkat om holder kvinner nede, især de som har passert 50.
– Javel, men hvorfor er du opptatt av dette? Du er jo godt gift.
– Sånt smitter, nå har også Øydis begynt å fingranske seg selv i speilet.
– Øydis …  så pen som hun er.
– Hun har oppdaget helt nye rynker og mener øyelokkene er ute av kurs, og hun klager over for mange rynker i pannen når hun himler med øynene.
– Kan hun ikke bare slutte å himle med øynene?
– Hun har prøvd, klarer ikke slutte, sier hun… med det verste er at dette går ut over sexlivet vårt.
– Ååå?
– Øydis er bekymret for hvordan ansiktet hennes tar seg ut når vi har sex.
– Hæææ??
– Ja, hun sier hun mister kontroll og er usikker på om rynker og folder forsterkes, eller no’ sånt…
– Så hva gjør dere, da?
– Jeg tar henne bakfra.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikke alle liker å snakke om den litt leie blandingen heidundrende sinnssykdom og islam … til tross for aktualisering: Mannen som drepte fem mennesker i Kongsberg og etter eget utsagn konverterte til islam i 2017, og knivdesperadoen på Bislett som her om dagen flere ganger ropte allahu akhbar og ville kverke  de fleste omkring seg i Thereses gate. Forresten taust i det siste om drapsmannen i Kongsberg; politiet har ikke sagt mye om Bråthens beveggrunner, bortsett fra at det handler om psykiatri.
Vel, muslim, eller ei .. men henimot uomtvistelig: Er man psykotisk, er det ikke optimalt å hengi seg til islam i tillegg … og er man muslim, er det best å ikke pådra seg psykose.
En og annen mener troen på Muhammed og Allah er så sinnssvak at den bør innlemmes i ICD-10-klassifikasjonen av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Jeg er ikke blant dem, men blant psykosesymptomer er hallusinasjoner – især stemmer som ikke finnes, vrangforestillinger, forfølgelsesvanvidd, oppfarenhet, voldsutøvelse … hvilket naturlig utleder refleksjoner om Muhammed, som i tiden omkring år 610 tasset mye rundt for seg selv i ørkenen utenfor Mekka.
Hvorfor alene? Kanskje fordi han ikke var av den typen noen gadd invitere til fest. Uansett: Han soset omkring i ørkenen og det var ikke den stein, eller det tre som ikke hilste ham velkommen med ordene: Fred være med deg, Allahs apostel.
Hva mer var: Midt på natten, mens Muhammed lå og sov i en hule benevnt Hira, dukket jammen engelen Gabriel opp, gitt. Gabriel hadde med seg et stykke brokade hvorpå noe var nedskrevet. Les og forkynn, sa Gabriel. Hva som sto på den stoffbiten, er litt uklart for meg, men det var omtrent slik islam ble til.
Oppsummert: Muhammed var ensom kar som gikk så mye alene i ørken at han trolig ble litt koko og hørte mange rare stemmer. Kan godt tenkes at at han også brukte altfor mye cannabis, som på den tiden var et helt vanlig rusmiddel på den arabiske halvøya.
Så dro han hjem til Mekka og fortalte alle at han var blitt Allahs profet. Forkynnelsen gikk tregt, han fikk ikke mange tilhengere. Noen mente nok at han burde skjerpe seg og oppsøke hjelp for disse vrangforestillingene sine, kanskje også trappe ned hasjrøykingen.
Etter alt å dømme tok ikke Muhammed dette med godt humør, tvertimot, han ble ganske grinete og dro nordover, til Medina. Der møtte han mer forståelse, både for sitt religiøse påfunn og stadig esende ego. De som ikke viste nevneverdig entusiasme for hans religiøse ideer, fikk svi … ikke bare det, de ble drept i hopetall, deriblant en hel haug jøder, som nok var de verste Muhammed visste.

Under slike hypervoldelige omstendigheter er det fort gjort å utvikle paranoia og gampesvære, irreversible vrangforestillinger, med en tung glasur av schizofreni. Da er det tale om ganske røff psykose, som kombinert med grandiost selvbilde lett kan utarte til enda mer vold … og vold ble det:
Sjokkerende mange vantro ble drept, og Muhammed reiste til Mekka for å ta hevn over de som noen år tidligere hadde mobbet ham. Han tvang Mekka-menneskene til å tro på både Allah og ham selv, og ville de ikke det … ja, så mistet de hodene sine.
Kanhende Muhammed etterhånden skjønte at religionen hans var litt for krevende for mange. Ikke utenkelig at han da røkte en drøy tjall og fikk en glitrende idé, som ville sukre konseptet litt:
Alle rettroende muslimer som blir drept under jihad, vil straks etter opphør av puls og pust oppstige til himmelen og med evig ereksjon få tilgang til 72 overkåte og smellvakre jomfruer døgnet rundt – til evig tid.

Tidvis slår jeg et slag innom en pub i byen der jeg bor. Det gjorde jeg forleden kveld. Jeg var tørst og bestilte to halvlitere, hvorav den ene ble borte på et blunk. Den andre ville jeg kose meg litt med.
Ved et bord bare noen meter bortenfor satt to forholdsvis unge menn. Unge og unge, de var nok i 40-årene et sted. De samtalte kameratslig, og ettersom jeg ikke hadde annet fore, spisset jeg ørene litt:
– Åssen går ‘e på damefronten. Blitt no’ butikk i det siste?
– Jeg sveiper for det meste til venstre, men i forrige uke sveipet jeg til høyre, det gjorde hun også. Vi møttes på en café bortved torget, husker ikke navnet på den.
– Jeg lytter.
– Vel, jeg tror hun må ha kjørt profilbildet sitt gjennom et helt nytt og revolusjonerende bilderedigeringsprogram

– Jeg kom i tanker om Picasso og noen av hans kvinneportretter – i kubistisk stil. Ansiktet hennes hang liksom ikke helt sammen. Jeg tror hun må ha løyet på alderen. Ikke faen om hun var 39…
– Hehehe .. mange damer er jo 39 i mange år.
– Ikke mange damer på 39 har tilløp til rumperynker rundt munnen, nedfallskinn og patina som en 60 år gammel Chevrolet.
De to lo litt og klinket sammen ølglassene sine. Jeg var spent på fortsettelsen:
– Det mest irriterende ved henne var vrangforestillingene. Hun trodde hun var deilig, hun var kledd som om hun var deilig og snakket som om hun var deilig.
– Nok snikksnakk, feide du henne?
– De fleste forhold forløper slik … innvikling, utvikling og avvikling. Hvor lang tid den prosessen tar, varierer naturligvis. Noen bruker 30 år, jeg brukte snaut 30 minutter…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen i anledning en partitilstelning i dag formiddag, omtrent klokken 10.00:
– Fælt med denne mannen som ble skutt av politiet på Bislett i sted.
– Ja, fryktelig, tenker jeg.
– Men var det nødvendig å skyte ham?
– Du kan så si, han hadde jo ikke drept noen.
– Nei, og dessuten er det veldig spesielt at noen medier å skriver at gjerningspersonen ropte den islamske trosbekjennelsen da han holdt på som verst, tenker jeg.

– Den trosbekjennelsen har jeg hørt mange ganger og den kan høres veldig ut som joik, slik som samene gjør når de er på fest.
– Ååå .. tror du det var en same?
– Vel, politiet vil ikke ut med mannens identitet…
– Men jeg har hørt at han ropte allahu akhbar.
– Jeg tenker at det kan ha vært ganding.
– Hæææ?
– Jeg har en venninne som er sosialantropolog og spesialist på urbefolkninger. Hun tror det var ganding. Det er noe samene driver med, en slags trolldomskunst de bruker når de vil gjøre folk vondt på en måte.
– Åååå…
– Ja, dessuten hadde han en svær kniv, og hvem går rundt med svære kniver?
– Samer?
– Nettopp, og i hvilken by bor flest samer?
– Oslo?
– Du sa det…

En bekjent av meg – la oss kalle ham Terje – passerte rundt tall sist sommer. Han ønsket å gjøre noe spesielt ut av dagen. Han ville ha temafest i hagen sin, men var i tvil om hva slags konsept han skulle velge.

En venn av ham foreslo samefest: Alle festedeltagerne oppstæsjet med samekufte, stjernelue og skaller på føttene … omseggripende fyll, røff joik, et par utstoppede reinsdyr tjoret fast til en gamme hvori bar med masse 96 prosent sprit i femliterskanner.
En annen foreslo muslimfest: Alle festdeltagerne med svære løsskjegg, høyvannsposebukser, lang kjortel og gammel, stygg dressjakke hvorunder tøyseselvmordsbombeinnretning … hijab, burka, niqab, en svær stabel koraner, bønnetepper, 200 gram hasj, skilt med pil i retning Mekka, macheter, kniver og masse annet utstyr som muslimer er så gla’ i.
En tredje foreslo LHBT-fest: Alle festdeltagere oppkledd som skrullehomser, krafthomser, leppestift-, traktor- og skurtreskerlesber, forvirrede transpersoner, små prideflagg i rumpesprekker og et stort øverst i flaggstanga.
Min bekjente Terje var og er en veldig politisk korrekt kar. Han forkastet disse forslagene, var redd for anklager om kulturell appropriasjon og rasisme, fryktet tips til lokalavisene hvori straks etter svære skandaleoppslag og evig fordømmelse.
Han ville selv utrede alternativer og velge ett. Han spurte seg selv: Hvilken gruppe vil ikke ha no’ imot en ironisk konseptfest med islett av raff satire? Etter ganske kort tenketid: Nazistene.
Det er jo ikke så mange nazister her til lands og de som finnes, vil sikkert ikke ta seg nær av en liten, privat nazifest, og ingen avis i hele Norge vil formidle minste ansats til identitetsforsvar for denne gruppen, resonnerte Terje.
Så ble det naziparty. Ettersom Terje var jubilant, var han selvskreven som Hitler, en annen – ganske røslig, matglad kar – skaffet seg en ekstremt jålete hotellportieruniform, pimpet den opp med svære epåletter og var Hermann Göring.
Én gikk litt motvillig inn i rollen som Heinrich Himmler, men fant tonen etter et par stive drinker. En annen fylte med latter og lyst rollen som den ikke lite forvirrede Rudolf Hess, Terjes kone ville ikke være Eva Braun, men lot seg overtale. En av de andre damene ville være sangersken Zarah Leander, “Hitlers nattergal”.
Ingen ville være Josef Mengele, én kom litt for sent til castingmøtet og måtte være Joseph Goebbels, jeg kom enda senere og måtte finne meg i å være Reichkommisar Josef Terboven. Han som kom aller sist, måtte være Vidkun Quisling.
Nåvel, det ble litt av en fest, det meste foregikk i hagen. Det var stramme uniformer, Horst Wessel-sangen og hanemarsj med blankpussede, svarte skaftestøvler, tysk 30-tallscabaret med lettkledde damer, latter og løyer, hei og hå, nakkeskudd med kruttlappistol, skrik og skrål og grov kasernehumor, masse brennevin, sjampis og skjørlevnet henimot hanegal.
Nazi-Terje hadde ikke invitert noen av naboene sine, sant å si hadde han ikke skjenket dem en tanke. Det burde han kanskje ha gjort; han bor i tettbygd strøk. Stemningen i nabolaget er ikke som før…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen i anledning en partitilstelning i går kveld:
– Har du hørt om han som voldtok en kvinne ved inngangen til byretten i København?
– Hææ???
– Ja, midt på trappa.
– Herregud, milde Moses og jesusmariagonzales … hva slags syk faen gjør sånt?
– En ung marokkaner, 18 år gammel.

– Ja, fullbyrdet voldtekt, men det var tidlig på morran. Klokka var 06.00.
– Han var på vei til jobb?
– Sannsynligvis, og mange danske kvinner liker å gå med korte skjørt og andre veldig utfordrende klesplagg, tenker jeg.
– Ja, det er sant.
– Og du vet, sånne unge menn .. ja, de våkner med knallhard ereksjon som ikke legger seg før langt ut på dagen, må nesten se det i det perspektivet, tenker jeg.
– Ja, også kulturen…
– Nettopp. Arabere har jo annet kvinnesyn enn oss, og denne unge mannen kan jo ikke no’ for arabiske kulturuttrykk. Dessuten kan han ha trodd at kvinnen var prostituert og tenkte å betale etterskuddsvis med vipps … ja, hvis hun var utfordrende kledd, som hun sikkert var, tenker jeg .. og det var jo praktisk talt midt på natta, dette … og hvem er ute og reker på den tiden av døgnet … jo, prostituerte, tenker jeg
– Det tenker jeg, også.

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen i anledning en partitilstelning i dag tidlig:
– Har du hørt om denne gynekologen som pleier voldta pasientene sine?
– Hæææ… nei.
– Han tar disse stakkars kvinnene når de ligger forsvarsløse i gynekologstolen, på en måte. Han fikk 14 års fengsel for åtte fullbyrdede voldtekter.
– Fy faen for en forpult grisepikk. Fengsel ække nok, noen burde skjært pikken av ‘n, tenker jeg. Hvor er han fra,
– Han er inder, kom til Norge for 24 år siden

– Ja, du vet … voldtekt er jo helt vanlig blant indere, like vanlig som å spise ris til middag. I India blir kvinner voldtatt hele tiden, det foregår overalt, også på buss og tog.
– Ja, det er har jeg hørt.
– Voldtekt er en del av den indiske kulturen, på en måte. Nesten ingen blir straffet. Det er jo stort sett bare menn som jobber i indisk politi og påtalemyndighet.
– Men denne gynekologen har bodd her i 24 år. Burde han ikke skjønt at voldtekt i Norge ikke er greit, på en måte?
– Kultur sitter hardt i, tenker jeg. Tenk deg at du skulle flytte til et land der ingen har hørt om brunost, fårikål og tre liters pappvin, ville du ikke savnet det?
– Jo.
– Nettopp. Når man er vokst opp med noe, er det vanskelig å legge det det vekk, tenker jeg. Kultur er kultur, og denne gynekologen tror sikkert at norske kvinner ikke akkurat nyter å bli voldtatt, men at de finner seg i det, at det er greit, en naturlig del av undersøkelsen på en måte. Ikke så rart, tenker jeg.
– Men rart at kvinner ville la seg undersøke av ham. De burde jo vite at indiske menn voldtar hele tiden, tenker jeg. Ikke at de kan takke seg selv, men det er litt risikabelt å kle av seg, sette seg i undersøkelsesstolen og spre lårene for en sånn mann.
– Ja, det kan du si. Jeg har ikke lyst til å gå til denne gynekologen.
– Vet du hva han heter?
– Vivek Kumar Sethi.

Ikke mange har no’ godt å si om SIAN, mange tør ikke si annet enn stygt om SIAN, noen vil ikke si noe som helst om SIAN og andre stikker fingre i ørene straks det er tale om SIAN, men mange tenker nok sitt og synes kanskje ikke SIAN er så ille. Jeg er blant dem.
Man kan meget vel hevde at SIAN driver folkeopplysning, noenlunde i tradisjon etter N.F.S. Grundtvig og Henrik Wergeland (og jeg vil så gjerne tilføye en av mine helter, Aasmund Olavsson Vinje). Nåvel, SIAN bringer kunnskap og dokumenterer en del av norsk virkelighet.
Så… hva vet vi nå, som vi ikke visste før SIANs anti-islamturneer omkring i landet?
1. SIAN har med ettertrykk påvist norske muslimers ikke ubetydelige voldspotensial. Hvis noen krenker profeten Muhammed, kødder med Koranen og henger ut islam til spott og spe – det gjør SIAN til gagns – blir muslimer så gærne at de vil sparke, slå og drepe. Derfor må politiet ved hvert SIAN-arrangement planlegge nøye, innkalle ekstramannskaper, skaffe flere hundre meter barrikader, hekte dem sammen og rykke ut med køller, skuddsikre vester, tåregass, skjold, pansrede biler … for å hindre motdemonstranter å kverke SIANs utsendte. I samme slengen dokumenterer SIAN at muslimer, og noen melaninfattige hang arounds, ikke har minste lille forståelse for ytringsfrihet i Norge.
2. Alvorligere: SIAN har grundig dokumentert at noen norske kommunepolitikere ei heller bryr seg døyten om ytringsfrihet. Da SIAN besøkte Porsgrunn 9. oktober, ble det lurveleven. Ordfører og tullebukk Robin Martin Kåss mente at det fikk være grenser for ytringsfrihet og ville at SIAN skulle dekke politiets kostnader medgått til sikkerhet, og han ville faen ikke ha noe av sånn ytringsfrihet i sin by, som “ingen er interessert i”.

De fleste trodde dette bare var overspent babbel fremført i iltert stemningsleie, men i går var det møte i Porsgrunn kommunes formannskap, som avledet et ganske spesielt vedtak: SIAN er nektet adgang til Porsgrunn kommune, kostnader medgått til politiet tilstedeværelse ved demonstrasjonen – 172 000 kroner –  skal belastes SIAN og kommunen vil anmelde SIAN for hatefulle ytringer.
Jepp, kommunepolitikerne der nede i Porsgrunn er litt av noen friskuser, og de er ingenlunde betatt av ideen om ytringsfrihet, og de driter i at den er grunnlovsfestet.
Gruppeleder i Arbeiderpartiet, Trond Ingebrigtsen, sa dette om SIANs folkelige folkeopplysningsarbeid fra talerstolen i formannskapet:

Heia Grenland og omegn:)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå